26. okt. 2010

Skolen skal gi god samfunnsutvikling


Vi våkner med det, og sover inn med det. Døgnet rundt er skolebruksplanen dominerende i både tanker og arbeid. Jeg tror jeg aldri før har vært del av en så spennende prosess. Sammen med en fantastisk administrasjon, min gode politiske rådgiver, et bredt politisk miljø og flere tusen engasjerte prøver vi i disse dager å lande skolebruksplanen, en plan for en bærekraftig skole, hvor det viktigste prioriteres først.

Det er omfattende. Å utvikle bergensskolen er egentlig en utvikling av Bergen. Det handler om bosettingsmønstre, oppvekstmiljø, kulturarenaer, attraktive nærområder og veldig mye mer. Samtidig er det et mål som står over alle andre forhold: det beste for enkeltelevene.

Om få uker er planen klar for offentliggjøring. Det vil komme overraskelser. Høringsrunden har vært svært interessant. Vi har fått innspill og forslag som er grensesprengende. Det var også hensikten med høringsrunden. Etter 8 folkemøter, nesten 20 møter med FAU og mange skolebesøk har innsikten i Bergensskolen økt dramatisk. Vi har mange muligheter. Bergensskolen er ingen museumsgjenstand, Bergensskolen kan og skal forandres. Vi skal møte fremtiden.

I denne runden, har jeg nok en gang blitt minnet om hvor mye kompetanse, engasjement og kjærlighet som preger Bergensskolen. Vi er heldige. Barna våre er heldige. Bergensskolen har vært og vil være helt i front både faglig og sosialt.

Skolen kan ikke løsrives fra samfunnet. Den er på mange måter samfunnet. Når man utvikler skolen må dette perspektivet være tungtveiende for de konklusjoner som skal trekkes. I skolebruksplanen som snart legges frem prøver vi å tenke helhetlig og planlegge en struktur som gir god samfunnsutvikling. Med en så god høringsrunde tror jeg vi har gode sjanser for å lykkes med nettopp det. Æren for at vi vil få en god plan, må gå til de over 100 høringsinstansene som har svart og til de flere tusen foreldre, ansatte  og andre som har engasjert seg i ulike møter.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

25. okt. 2010

Bedre barnehageopptak


I løpet av høsten skal vi legge frem en sak om barnehageopptaket for 2011. Til denne saken trenger vi innspill. Skal vi ha bydelsvise rettigheter? Bør kommunen ta ansvar for hele opptaket? Skal noen grupper stå først i køen? Bør opptaket avsluttes tidligere?

Vi har flere spørsmål og en rekke muligheter. Ambisjonene våre er mange, men jeg er sikker på at det finnes mange gode forslag som kan gjøre saken enda bedre.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

22. okt. 2010

Et varmere Bergen


Snøen laver ned. I dag tidlig måtte jeg måke bakken ned fra huset. Ingen drømmesituasjon, men vakkert er det. Å gå til valg på et varmere Bergen vil nok være et godt budskap i disse dager, men det er ikke temperaturene jeg tenker mest på når jeg sier at KrF ønsker et varmere Bergen.

Et varmere Bergen handler om flere forhold. Det handler om skolen, sosialpolitikken, kampen mot rusavhengighet, de eldste og frivilligheten. Jeg kunne nevnt mye mer og gjerne vært langt mer detaljert. Men i dag gjelder det å være litt mer overordnet.

Flere spør meg nemlig om hva som skiller KrF fra de andre partiene. Man kan selvsagt ramse opp en rekke enkeltsaker, men mer grunnleggende handler det om ideologi og grunnverdier. Jeg synes det er befriende å være medlem av et parti som ikke har en økonomisk teori eller tanke som grunnlag for politikken. KrFs tre hovedpilarer er nestekjærlighet, forvalteransvaret og menneskeverdet. Det er ut i fra dette vi bygger vår politikk. Ikke ut i fra en formening om det er markedet eller det kollektive som skal styre beslutningene.

Hva hvis KrF ikke eksisterte? Eller ble lagt ned? Har du et nr 2 parti? Nei. Jeg er og forblir en KrFer. For meg handler dette om hva politikk er og skal være. Å bygge et samfunn uten kristen tenkning er slik jeg ser det, både fattig og historieløst. Det betyr ikke at vi skal la politikken styre teologien eller motsatt. Men vi må bygge samfunnet på det som er mest holdbart.

Det hjelper lite å ha verdens største oljeformue, når relasjonene oss mennesker i mellom går i oppløsning, trosfriheten svekkes og stadig flere lever i utrygghet. De viktigste tingene handler først og fremst ikke om penger eller budsjett, men om verdier. Selvsagt må vi vise verdiene igjen i praktisk politikk, men vi vet at penger i seg selv aldri kan skape det gode samfunn.

Vi kan rope etter lengre straffer, flere lover og flere politifolk. Men langt viktigere er det å gjøre noe med grunnen til at vi har dette enorme behovet for brannslukking. Hva har skjedd med etikken? Med samvittigheten?

Jeg vil ha et varmere Bergen, et varmere Norge. Det handler om familien, om frivilligheten, om trosfriheten, om ansvar for fremtiden og om hjelp til alle våre medmennesker. I en tid hvor vi aldri har hatt mer penger, er det trist å konstatere at man reduserer bistanden, man lar vær å hjelpe de rusavhengige og man har et barnevern i full oppløsning.

Hva hjelper det å ha en million på konto hvis du lever i ensomhet? Hva hjelper det å ha barnehageplass hvis du ikke har et hjem? Hva hjelper det å ha verdens beste trygdesystem hvis du samtidig lever i rusavhengighet?
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

19. okt. 2010

Stakkars Anniken


For et år siden overtok Anniken Huitfeldt jobben som kulturminister. Trond Giske sa da farvel til Kulturdepartementet og ble næringsminister. I tillegg til noen oppslag om Mira-løft, var stort sett de fleste oppslagene og kulturpersonlighetene happy med innsatsen til Giske. Han ble slik jeg husker det, oppfattet som en tilgjengelig, åpen, engasjert og handlekraftig kulturminister. Huitfeldt blir nå beskyldt for det motsatte, men det tror jeg er ganske ubegrunnet.

Trond Giske hadde ingen dyptgående kjennskap til kulturlivet da han ble kulturminister, det hadde han heller ikke når han ble næringsminister. Men han har klart begge postene svært godt. Det er ingen tvil om at dette handler om mediestrategi og evne til å velge medarbeidere og samarbeidspartnere. Det er bare å se budsjettlekasjene, hvor Giske fikk flere ekslusive TV2 innslag om "nysatsinger" i statsbudsjettet. Samtidig ble også en parodi med Trond Giske stoppet av TV2 sjefen. Hvorfor, er det få som vet.

Da Giske var kulturminister traff jeg han på en omvisning i Bergen kunsthall. Vi var der på en egen rundtur i Festspillutstillingen. Han var imponerende tilstede i det som skjedde, uten å ha satt seg noe særlig inn i temaet/utstillingen på forhånd. Dessuten brukte han hvert sekund med journalisten til å putte inn fraser som "kulturløftet", "satsing i Bergen" og "regjeringens offensive kulturpolitikk".

Det er ikke lett å hoppe etter Trond Giske. For meg synes det som om Anniken Huitfeldt tar tak i sider ved norsk kulturliv, Giske aldri våget å mene noe om. Når språkrådet beskylder kulturministeren for overtramp fordi hun gjør jobben sin, så sier det litt om hvilken ukultur vi har i deler av kulturlivet.

Kanskje er det feil å si stakkars Anniken. Men selv om jeg ikke er enig med Huitfeldt i alt, er det likevel slik at jeg beundrer hennes vilje til å ta tak i sider vi for lengst burde gjort noe med. Forrige næringsminister Sylvia Brustad var ingen stor hit, Trond Giske kom inn like etter "Røkke-affæren" og fikk vel det motsatte stempelet, uten at han gjorde noe særlig annet enn det Brustad gjorde. Forskjellen var at Giske hadde et hyggelig møte med Kjell Inge Røkke. Det hjelper.

PS! Mange spekulerer i at det er Jonas Gahr Støre som blir ny statsminister for Ap før neste valg. Jeg holder en knapp på Trond Giske.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

18. okt. 2010

Når elevene skal vurderes


Skal standpunkt- og eksamenskarakterene være helt like, eller er det greit at de er forskjellige? Dette er i dag tema for hele førstesiden til Bergens Tidende. Overskriften er "Lærere for snille med karakterene". En påstand jeg ikke kjøper. Men det er veldig bra at dette får fokus. Elevvurdering er både svært vanskelig og svært viktig.

Over seks dager gjennomførte Bergen kommune en kursrekke forrige skoleår om nettopp vurdering. I tillegg har vi hvert år et kurs om eksamen og vurdering for ungdomsskolene. I Bergen, som i resten av landet, er det forskjeller mellom de karakterene elevene får som standpunkt og det de oppnår i eksamen. Men her er det også store forskjeller fra år til år, og mellom de ulike skolene.

Hvert år har vi fagoppfølging av den enkelte skole. I praksis betyr det at vi hvert år er ute på den enkelte skole og gjennomgår resultater, skolemiljø og arbeidsformer. Da er også dette med karakterer tema. På de skolene med særlig store forskjeller blir dette diskutert.

Jeg synes det er helt greit at vi ser forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer. Eksamen er en øyeblikksvurdering, og viser ikke hvordan en elev over tid har arbeidet. Det er også slik at gode faglige kunnskaper kan for noen elever holdes skjult pga svake skrive- og leseferdigheter. Jeg er glad vi har begge vurderingsformene. Det er også viktig å gå inn på de områdene hvor det er størst forskjeller, men det er ikke noen grunn til å rope ulv.

Viktigere enn denne debatten er hvordan vi gjennomfører vurderingen til daglig på de ulike skolene. Får elevene tilbakemeldinger underveis? Hva slags tilbakemeldinger får de? Får de råd om hva som skal til for å løfte seg til neste nivå? Vurderingskompetanse er viktig, og for Bergen kommune har dette vært et hovedsatsingsområde. Arbeidet er langt i fra fullført.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

15. okt. 2010

Lek med tall


Mange barnehager har satt i gang spennende prosjekter hvor barna får leke med tall og bokstaver. I en tanke om et helhetlig løp, er dette svært gledelig. Mindre gledelig er det når politikere leker med tall. Som i dagens BT, hvor Senterpartiet kjemper med nebb og klør mot alle endringer.

Denne gang handler det om skolebruksplanen og utregning av kapasitet. For nye skoler har vi utarbeidet en ny arealnorm, hvor vi beskriver spesialrom, fellesrom, lærerarbeidsplasser, fleksible læringsarealer og mye mer. Denne normen vil selvsagt ikke kunne gjelde for alle bygg, men det vil gjelde for de nye byggene vi skal bygge. I eksisterende bygningsmasse er det et stort mangfold av bygg, hvor mesteparten er mer tradisjonelle klasseromsskoler.

En del av debatten rundt skolebruksplanen har handlet om hvordan vi kan sikre en bedre prioritering av ressursene. Det er synd hvis vi skal måtte kutte i innholdet fordi vi samtidig skal finansiere halvtomme bygg. For å unngå dette vil vi prioritere, tenke nytt og forsøke om samlokalisere. Andre fremviser nå en annen oppskrift; Lek med tall.

Sammenligner man epler med bananer blir det ganske vanskelig. Skal debatten om skolene våre være reell og fornuftig, er vi nødt til å vurdere den enkelte skole. Noen skoler har feks store gangarealer som vanskelig kan brukes til undervisning, da blir det urimelig å regne dette inn i kapasiteten. Våre skoler er svært forskjellige og de fortjener derfor en grundig individuell gjennomgang.

Byrådet har ikke noe mål om massive og enorme endringer. Men vi ønsker gode skoler der behovene er. Ikke halvtomme, nedslitte skoler som til slutt koster oss enorme mengder kommunale ressurser.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

13. okt. 2010

4 nye år!


Nominasjonsprosessene er i full gang, valgkampen planlegges og mediekrigen er startet. Om under ett år skal vi igjen velge våre folkevalgte til kommunestyrer og fylkesting. I Bergen vil debatten i stor grad handle om hvorvidt flertallsbyrådet bestående av Høyre, Frp og KrF skal få gjenvalg. Men det er ikke det valget handler om. Valget handler om prioriteringer som får konsekvenser for enkeltmennesker.

I kommunepolitikken er det ikke alltid like lett å finne de politiske forskjellene. Det er mye man er tverrpolitisk enige om lokalt. Alle vil vi ha større statlige overføringer, alle ønsker vi utvikling av kommunen og alle vil vi prioritere de "myke" tjenestene i kommunen. Ofte avgjøres lokalpolitikken av nasjonale trender, men også persongalleriet kan ha noe å si.

I Bergen har vi i noe større grad enn mange andre kommuner, en del ideologiske skiller. Det betyr at vi innenfor flere politikkområder vil kunne se viktige forskjeller mellom de rødgrønne og dagens flertallsbyråd. Det kan handle om bruken av private/frivillige aktører(rus, barnehager, sfo, sykehjem ++), skattenivå, friskoler, byggesaksbehandling, forholdet til kirken og offentlig eierskap.

Men kanskje viktigere enn dette, er forskjellene vi finner når det kommer til prioriteringer og fokus. Mens byrådet bevisst flagger at man vil prioritere innholdet i skolen, har flere av våre kollegaer sagt at dagens skolestruktur må bestå uansett. Jeg er glad jeg tilhører en koallisjon som evner å velge det viktigste. Her får velgerne en mulighet til å velge hva de mener er riktig prioritering.

Visste du at Bergen er den storbyen i landet som har den mest effektive administrasjonen? For dagens byråd har det vært avgjørende at ressursene går til brukerne av kommunens tjenester, og ikke til de som administrer tjenestene. Dette er en klar prioritering, men vi vet at opposisjonen stadig klager på effektiviseringene byrådet gjennomfører, senest i dagens aviser. Her får også velgerne en mulighet til å velge hva de mener er riktig prioritering.

Hvorfor trenger vi et størst mulig KrF etter neste valg? KrF vil for det første være en sosial garantist i Bergenspolitikken, hvor hensynet til de som trenger det mest, alltid vil veie tyngst. Videre er KrF det fremste miljøpartiet, og noe alene på ikke-sosialistisk side. I en borgerlig koallisjon trenger vi en tydelig miljøstemme. Og med et størst mulig KrF sikrer vi en styringsdyktig flertallskoallisjon, hvor 3 partier i fellesskap fortsetter arbeidet med å gjøre Bergen til en enda bedre by å bo i.

Arbeiderpartiet arbeider for et nytt flertall i Bergen. De vil da være avhengig av Rødt, SV, Venstre, Senterpartiet og kanskje også De Grønne. Det blir ikke en styringsdyktig koallisjon. Bergen trenger noe langt bedre. Det handler om fremtiden, om de mange valg som skal sikre at vi når visjonen om en livskraftig by, en by som er den beste i Norge for barn og unge og en by hvor det er trygt å bli gammel.

Mye har skjedd de siste årene. Bybanen er åpnet, vi har fått en skole som er best blant storbyene, vi har fått full barnehagedekning og ringveg vest er åpnet. I tillegg har en rekke tjenster blitt bedre, og mange nye prosjekter er i ferd med å realiseres. Tenk bare på det nye Torget vi nå får!

Jeg tror og håper på 4 nye år. Det er nok av utfordringer fremover, som vi ser frem til å ta tak i.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Reaksjonene etter fredsprisen bekrefter viktigheten


Like etter at nyheten om fredsprisutdelingen var kjent var jeg noe usikker på om dette var rett mann. Tildelingen synes å ligge noe utenfor prisens intensjon om å være en fredspris og det er ikke alt vi gjør som bidrar til en positiv endring selv om intensjonene er gode. Men denne gang fortjener komiteen og komiteens leder, Torbjørn Jagland, ros.

At Aleksander Rybak ikke får delta i en stor opera i Kina viser noe om hvor viktig prisen er. Man har klart å ryste i det ellers så selvsikre imperiet, med 1.3 milliarder innbyggere. I utgangspunktet skulle man tro at et så stort land bare ignorerte en slik tildeling, men det har de altså ikke klart. Møtet med vår fiskeriminister ble avlyst og kinesisk UD raser på pressekonferanser.

Når CNN rapporte om utdelingen ble skjermene i Kina svarte. Vi har her et land som er livredde for at folket skal si at nok er nok. Det har vært noen modige kvinner og menn som har kritisert regimet, mange av de sitter nå fengslet. Men nå kan det komme flere. Verden har gitt beskjed om at grunnleggende menneskerettigheter må gjelde alle, også de 1.3 milliarder menneskene som bor i Kina.

Les om aksjonen til Amnesty, hvor de kjemper for løslatelse av Liu Xiaobo.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

12. okt. 2010

KrFs smale vei


I sin iver etter å ikke bli klistret til en av sidene, sier KrFs strategiutvalg, noe lite realitetsorientert, at KrF kan samarbeide med både Ap og Høyre. I teorien er selvsagt dette riktig. KrF kan samarbeide til begge sider, det har vi gjort i Bergen med stort hell. Men dagens situasjon innbyr ikke til fritt valg av samarbeidspartnere. KrF går nå på en svært smal vei i sentrum. Når Knut Arild Hareide blir ny leder får han en vanskelig jobb.

MEN: Jeg er blant optimistene i KrF. Og det er mange av oss. Selv om media spekulerer i oppløsning, splittelse og tidlig død vet vi at KrF er langt sterkere enn som så. Det er så mange mennesker som er avhengig av et parti med større hjerte enn egen lommebok eller ideologier.

Det er likevel ikke den store begeistringen blant velgerne. Det tror jeg har mange forklaringer. Vi ble i stor grad definert ut av norsk politikk sist valg når vi ikke ble oppfattet som en aktør som kunne bidra til et regjeringsskifte. I tillegg har partiet vært preget av mye uro, mange rare uttalelser og et svært ufint spill mot sittende partileder.

KrF har mange hensyn å balansere. Nå som blokkene har samlet seg, er det smalt i sentrum. Det er også krevende fordi mange mener veldig mye om KrF. Det er vanskelig å balansere uttalelsene og fokusområdene. KrF klarer ikke å løfte seg uten at partiet fremstår mer samlende. KrF skal ikke være partiet for en liten interessegruppe, men partiet for alle som ønsker et samfunn preget av kristne verdier. Et parti som taler de stemmeløses sak. Et parti som har lenger perspektiv enn neste valg.

Vi vil måtte ta stilling til regjeringssituasjonen før valget i 2013. Jeg tror ikke strategiutvalgets strategi er særlig bærekraftig. Prosessen er begynt. Stadig snakker jeg med tillitsvalgte som har endret standpunkt siden sist valg. Man ønsker seg en realitetsorientering. Det betyr ikke nødvendigvis at KrF skal i regjering, men at vi må bruke muligheten som sentrumsparti til å styre utfallet. KrF kan ved å komme på vippen innsette en ny regjering, samtidig som det settes en rekke politiske vilkår. Løft for de fattigste, hjelp til de rusavhengige, ansvarlig klimapolitikk, bedre kår for frivilligheten, barnevernssatsing ++. Politikk handler først og fremst om å utrette en positiv forskjell, ikke protestere.

Vi får nå en ny vår. KrF vil få ny partiledelse, mange nye tillitsvalgte tar ansvar i de ulike kommunene og nye strategier skal legges. Ingen ønsker seg et nytt år med det samme bråket. Det blir neppe et kanonvalg i 2011, men jeg har tro på bedre tall enn det vi ser i dag.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

11. okt. 2010

I Bergen lærer elever kinesisk


Samme år som en fengslet menneskerettighetsforkjemper i Kina får fredsprisen, har flere Bergensskoler startet undervisning i kinesisk. Ikke alle elever velger dette, langt i fra, foreløpig er det kun et fåtall skoler og et fåtall elever, men det er også i tråd med den retning vi ønsker å ha. Bergensskolen skal inneholde et mangfold av tilbud, men med en klar faglig retning hvor hele skolen løftes.

I debatten om en delt matematikkundervisning denne helgen, mener noen at deling og den type differensiering skader skolen. Jeg mener i likhet med matematikkgruppen, det motsatte. Min kollega i Oslo, skolebyråd Torgeir Ødegård går noe lenger og sier:
"Man må systematisk forskjellsbehandle elevene, fordi de er forskjellige. Det er den eneste måten å likebehandle elevene på."
Sammen med administrasjonen hos oss, vil vi nå invitere utvalget til Bergen. Vi ønsker å lytte til de anbefalinger gruppen kommer med. Dessverre kastet kunnskapsminister, Kristin Halvorsen, konklusjonen i bosset, før rapporten var lagt frem. Så arrogant vil ikke vi være.

Ingen av oss sitter med den hele og fulle sannhet. Vi vet at en god skole er sammensatt av mange faktorer, og vi vet at ingenting kommer raskt. Alt tar tid. Samtidig vet vi også at dagens skole langt i fra er fullkommen, ja norsk skole er sammenlignet med andre OECD land, alt for dårlig. Vi har noe å lære av andre, og vi har en god del vi må utvikle.

Det blir derfor altfor passivt når Kristin Halvorsen ikke vil lytte til nye anbefalinger fra et faglig utvalg. Hvordan vi endelig kan løse det i Bergen er for tidlig å si, men vi vet hva vi vil: heve kunnskapsnivået til samtlige. Også de flinkeste. Som en sa i ledermøtet i dag tidlig:
"I Norge er det greit å differensiere undervisningen nedover, ikke oppover"
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

5. okt. 2010

Hvor er visjonene?


Et land trenger ledere med visjoner. Det er ikke først og fremst tanken på gjenvalg som skal sette standarden for utformingen av et statsbudsjett. Mandatet fra velgerne har man allerede fått. Dette mandatet må brukes til å vise lederskap, evne til å prioritere det viktigste og man må gå foran. Regjeringens forslag til statsbudsjett er ingen katastrofe, og kanskje er det det som er problemet.

Det er flere grep regjeringen nå gjør som KrF helhjertet støtter. Vi er ikke tjent med at alle politiske debatter skal handle om forsøk på svartmaling. Det må være lov å gi støtte til forslag, selv om det er en annen partifarge som foreslo det. Selvsagt er det flere grep vi også er uenig i. Særlig reagerer jeg på at Bergen nok en gang får lavere vekst enn resten av landet. Men det er er altså en del bra i statsbudsjettet.

Å prioritere alt er ingen prioritering. I statsbudsjettet har man således få prioriteringer, men mange mindre påplussinger. Innsatsen på de viktigste områdene blir svak, og for de som virkelig trenger det er statsbudsjettet kaldt. De fattigste, de som sliter med rus og barnevernsbarna fikk ikke det lenge ventede løftet.

Hvor er visjonene? Hvor er evnen til å si at noe er viktigere enn noe annet?
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

3. okt. 2010

Trist, forståelig og spennende


Igår kl 19 ble det kjent at Dagfinn Høybråten ikke tar gjenvalg som partileder i KrF. Det betyr at vi i april 2011 skal velge en ny partileder. Selv ble jeg trist når meldingen kom, Dagfinn har betydd mye for Norge, for KrF og for mange enkeltpersoner. At Dagfinn trekker seg som partileder betyr derimot ikke at han er helt ute av politikken. Frem til 2013 vil han sitte på Stortinget, og hvem vet, kanskje er han tilbake i regjering etter 2013?

Høybråten var et av Bondeviks sterkeste kort i de to regjeringene Kjell Magne ledet. Få om noen andre, evner å gjennomføre store endringer på en så god måte som Dagfinn. Vi kan takke han for langt mer en røykeloven. Dagfinn har alltid vært en handlingens mann. At han nå etter syv år som partileder trekker seg er forståelig. Å stå i fronten for KrF er krevende, nå har Dagfinn gjort utrolig mye og mener selv at det er tid for nye krefter.

Selvsagt er det spennende med et skifte. Mitt råd til Dagfinn var å ta gjenvalg, men nå som han ikke gjør det får partiet muligheten til å sette sammen et nytt lederteam. Foreløpig vet vi ikke hva nestlederne Inger Lise Hansen og Dagrun Eriksen skal melde valgkomiteen, men vi har heldigvis flere gode kandidater. Media har allerede pekt ut Knut Arild Hareide og Hans Olav Syversen som mulige lederkandidater. Listen internt er enda lenger.

Flere journalister har spurt meg og andre om et lederskifte vil bety profilskifte, eller et nytt KrF. Det tror jeg ikke. Vi vil selvsagt få et fornyet KrF, det ønsker man seg alltid når det er bytte av ledere, men du får ikke en ny forretningside. Heldigvis. 

Det blir nok av utfordringer for den nye partiledelsen etter landsmøtet neste vår. At vi er Norges nest største parti målt i antall medlemmer er en av de største grunnene til at jeg er helt overbevist om at KrF vil reise seg. Det er kun et spørsmål om tid. Løsningene KrF i mange sammenhenger står alene om, blir bare viktigere og viktigere.

PS! En journalist ringte meg idag og spurte om jeg ville stille som partileder- HEHE! Det har jeg ingen plan om overhodet. Det gjelder å ha litt selvinnsikt.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

1. okt. 2010

KrF trengs som aldri før


Etter en uke på ferie, kom jeg i dag tilbake til katastrofeoverskrifter i media. Det første jeg så var regjeringens varslede kutt til verdens aller fattigste og mest utsatte mennesker, deretter leste jeg Aftenpostens artikkel om KrFs ledelse. I en tid hvor meningsmålingene er dårlige må vi kunne forvente slike oppslag som idag, men det er ikke noe hyggelig.

At regjeringen vil spare 1 mrd på å kutte bistanden bekrefter hvorfor KrF er så viktig i norsk politikk. I alle år har nettopp KrF vært partiet som har kjempet for en økning til de aller fattigste. At KrF ikke sitter i regjering får dessverre slike utslag. Men det er også langt flere saker hvor KrF er enestående og avgjørende for en positiv utvikling. Jeg kan nevne menneskeverdet, trosfriheten, foreldreretten, rusomsorgen og mange flere områder.

Selv får jeg jobbe med de yngste i Bergen, 14.000 barnehagebarn og 30.000 skoleelever. Disse er uten stemmerett og de trenger noen som tar kampen for dem. Det er nettopp dette som illustrerer KrFs plass i norsk politikk og i Norge som samfunn. KrF er og skal være stemmen for de som selv ikke har en stemme. De fattigste i Afrika har ingen stemmerett i norsk politikk, ei heller de i Stillehavet som mister hjemmene sine pga vestens enorme klimagassutslipp.

Dagens oppslag om KrF og lederstil er uheldige. Det er vanskelig for meg å mene så mye om påstandene, da jeg ikke selv har opplevd noe slikt. Jeg kan jo heller ikke vite om påstandene er sanne da jeg ikke vet hvem som er kildene eller hva det faktisk handler om. Det jeg vet er at dette uansett er svært unyansert. Selv kjenner jeg Dagfinn Høybråten som et varmt menneske og leder, en leder som evner å stå oppreist når det stormer og som har et engasjement for alle de som selv ikke kan stå på Stortingets talerstol og kjempe for sin sak. Det er en slik partileder jeg vil ha.

At vi har store debatter internt i KrF er ingen hemmelighet. I det siste har vi også hatt mange debatter gående eksternt. Jeg synes det er bra at vi evner å debattere KrF, både våre standpunkter og hvordan vi fremstår. Men jeg håper at vi i større grad kan begynne å snakke om hva vi vil, hvorfor KrF trengs og hva som haster å få gjort noe med. Hver dag denne regjeringen sitter, er nok en grunn til at KrF trengs.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft