26. aug. 2010

Forslag til nye ordensregler i Bergensskolen?


Tidstyvene i den norske skolen er mange, en av de største er bråk og uro. I Bergen vil vi ta tilbake tiden. I dagens BA startet vi arbeidet med å utarbeide et sentralt ordensreglement for Bergensskolen. Kanskje du har forslag?

Noen sier at lærerne må gjøre seg fortjent til respekt. Det er jeg helt uenig i. Læreren har krav på respekt. Selvsagt må man bruke tilliten fra elevene best mulig, men det skal ikke være en skjønnhetskonkurranse å være lærer i den norske skolen.

Som bergensere har vi all grunn til å være stolt av de som arbeider i Bergensskolen. Elevene levere gode resultater og vi er den storbyen i Norge som har størst overgang til videregående. En skole blir ikke bedre enn sine lærere. I Bergen har vi svært dyktige lærere. Derfor har vi også en god skole. Men det er fortsatt et stort potensial, og da bør vi særlig ta tak i det som ødelegger for undervisningen.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Nye skoler i Bergen?


Både BA og BT dekket ikveld aksjonen til engasjerte foreldre i Råstølen hvor man ønsker seg en ny skole. Vi forstår godt ønsket fra foreldrene. Men byrådet har i sitt høringsutkast til skolebruksplanen ikke lagt inn nye skoler utover det som ligger inne i budsjettet. Det er det flere grunner til:

1. Bergen har betydelig overkapasitet. I dag står ca 4000 elevplasser tomme. Til tross for vekst i elevtall de neste 10 årene vil vi pga planlagte ombygginger ha svært mange tomme plasser.

2. Bergen bruker og vil fremover bruke veldig mye penger på skolebygg. Flere skolebygg vil føre til at man må kutte andre steder. Innholdet i skolen er langt viktigere enn skolebygg.

3. Bergen har mange skoler. Sammenlignet med de andre storbyene, Trondheim, Stavanger og Oslo har vi færrest elever per skole. Det betyr også at det er kort avstand mellom mange skoler og at vi har spredd lærerkreftene på mange bygg.

Vi ønsker oss selvsagt nye skoler i Bergen, men det må skje der det er størst behov og til rett tid. Det er ikke vanskelig å forstå engasjementet til beboerne på Råstølen, de fortjener ros for sitt engasjement. I oktober skal vi gå igjennom alle høringssvarene, og først da vil byrådet konkludere på sin innstilling til bystyret.

Prognosene viser oss en lavere vekst i dette området enn det som tidligere lå inne. Dessuten er avstandene til nærmeste skole, ca 1.5 km(NB! Dette vil variere i forhold til hvor man bor). Dette er en langt kortere skolevei enn det mange andre barn har i Bergensskolen.

Men, vi har altså ikke konkludert. Oppgaven nå blir å lande en skolebruksplan som sikrer ungene våre en best mulig skole innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. Det blir krevende, men absolutt ikke umulig.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

25. aug. 2010

Bekjennelsesparagrafen


I dag gikk sentralstyret i KrF inn for strategiutvalgets forslag om å fjerne dagens bekjennelsesparagraf. I stedet vil man styrke formålsparagrafen. Forslaget vekker sterke reaksjoner hos flere. Selv er jeg skeptisk til endringen, men jeg kan godt forstå de som ønsker dette.

Det er klart at mye har forandret seg siden KrFs etablering i 1933. Hadde KrF blitt startet i dag ville neppe partilovene sett ut slik det gjør nå. Etter et dårlig valg ønsker mange fornyelse i KrF. Jeg tviler på at dette representerer en vellykket fornyelse, men det har for mange blitt et symbol.

Svært få utenfor KrF finner denne problemstillingen interessant. Men flere i KrF har klart å gjøre dette til en svært viktig sak. Å tro at KrF bli mer aktuell fordi partilovene får noen andre ord er ganske naivt. Jeg tror ikke vi får noe velgerras pga dette, det er god politikk og gode løsninger som appelerer.

Enkelte medier har skrevet og sagt at det nå åpnes for muslimer i partiledelsen. Det er nok en overdrivelse. Jeg tviler på at muslimer vil gå inn i et parti med et formål om å kjempe for kristne verdier. Men det er jo en god overskrift på nettavisene.

For noen velgere er det grunn til å tro at endringen skaper en viss uro og usikkerhet. Man ønsker trygghet for hva partiet egentlig står for. Hva skiller KrF fra andre partier? Dette blir viktig for partiledelsen og resten av partiet å ta på alvor. Hvis man først gjennomfører en slik endring, så vil det kreve mye av partiet fremover. Det vil først og fremst handle om politikk.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Vi vil halvere mobbingen


På samme måte som vi har en nullvisjon for trafikkdrepte, har vi også en nullvisjon for mobbing i skolen. Alle elever skal ha en trygg hverdag uten trakasering. Tallene viser oss at vi er ganske langt unna en slik nullvisjon. Bergen ligger på landsgjennomsnittet og har således ikke noe å skryte av. Derfor tar vi nye grep. Bergen skal halvere mobbingen.

Det ville være fristende å si en dato, men jeg nøyer meg med å si de neste årene. Arbeidet er allerede i gang, anbudet for et titalls antimobbeprogrammer har vært ute og i morgen starter vi arbeidet med et nytt tiltak. I tillegg har vi nå fått en ny ledelsesmodell  for Bergensskolen som vil gi bedre oversikt og oppfølging av uønskede episoder.

Vi har all grunn til å rose skolene. Utrolig mye bra skjer. Nå gjelder det å ta nye grep slik at vi kan få en betydelig reduskjon. Alle skolene har i dag en plan mot mobbing, og alle rektorer har fokus på dette. Men det er mer som kan gjøres. Som skoleeier må Bergen kommune sette en standard,  og vi må sørge får flere verktøy for de som allerede i dag gjør det de kan for en best mulig skoledag.

Mange foreldre har tatt kontakt for å formidle sin historie. Det griper meg langt inn i hjertet. Vi kan ikke være passive. Vi må handle. Vi må ha en nullvisjon, og vi må få til en kraftig reduksjon fremover.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

24. aug. 2010

De mange rettighetene


Lokalpolitikere over hele landet opplever nå at stadig mer av innholdet i oppvekstsektoren lovreguleres. I hvert fall det du kan telle. Ikke bare har vi gjort oppvekstfeltet til et område for advokater, men vi har i stor grad gitt høyere verdi til kvaniteten enn til kvaliteten. Det bør bekymre flere enn byrådet i Bergen.

I går sa Kristin Halvorsen at hun vil lovfeste antall lærere. Vi har allerede en lov som gir rett til skolefrukt, og fra denne høsten må alle tilby leksehjelp til de minste. Ingen er i mot flere lærere, de aller fleste synes det er flott med skolefrukt og selvsagt synes vi det er kjekt med leksehjelp. Spørsmålet er likevel, hvorfor lovfeste?

Barna har ikke lovfestet rett til å kunne lese, men de har rett til bananer. Barna har krav på en barnehageplass, men ikke nødvendigvis en god barnehageplass. Barna kan nå få flere lærere, men ikke bedre lærere.

Kanskje er det dumt å sette dette opp mot hverandre, men det har en hensikt: Lovgiver(Stortinget) bør lovfeste det viktigste. I norsk skole er ikke frukt det viktigste. Dessuten bør utøvende myndighet(regjeringen) fremheve kvaliteten i skolen. Antall timer, lærere og barnehageplasser sier ingenting om kvaliteten.

Som lokalpolitiker ønsker jeg meg handlefrihet, vi vet hvor skoen trykker og vi vil alle gi innbyggerne et best mulig tilbud.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

19. aug. 2010

1 mrd til skolebyggene i Bergen


Bergen har i mange år hatt store vedlikeholdsetterslep i sin bygningsmasse. For skolene har det ført til at en rekke skoler mangler inneklimagodkjenning. Byrådet har derfor brukt enorme summer de siste årene for å få skoler hvor alle kan puste, slik at alle har gode vilkår for læring.

Det er jo selvsagt, men likevel så vanskelig. Med ansvar for skolebudsjettene har jeg vært veldig opptatt av å prioritere det viktigste først. At man kan puste i skolene, at man lærer og at man ikke blir utsatt for mobbing er viktigere for meg enn antall skoler og lengden på skoledagen.

Denne høsten skal vi vedta en ny skolebruksplan for Bergen. Hensikten er å få til en mer bærekraftig struktur, hvor vi ikke har halvtomme bygg, men en struktur hvor vi har byggene der folk bor og at vi samtidig ikke har flere bygg enn det vi klarer å vedlikeholde.

Bare på inneklima har vi på noen få år brukt 270 millioner. For å ruste opp fasadane(vinduer, dører, tak mm) har kommunen brukt 415 millioner. I tillegg har bystyret vedtatt påbygg på flere skoler(feks Søråshøgda og Lone) og vi har bygget en ny skole, Sædalen. Til sammen har Bergen kommune de siste årene brukt over en milliard. For en by som Bergen er det svært mye penger, men fortsatt er vi ikke i mål.

Vi må derfor fortsette satsingen og vi må prioritere tøffere. Å prioritere alt er det samme som å ikke prioritere noe som helst. Jeg vet det smerter å legge ned skoler, men vi trenger tidsriktige bygg vi klarer å holde, og som er plassert der folk bor.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

17. aug. 2010

Barnehagependler?


I Bergen risikerer du å bo i en bydel, jobbe i en annen og ha barnehageplass i en tredje. Slik har jeg det, og mange andre bergensere. I disse dager jobber vi med årets barnehageopptak. Selv om de fleste bydeler nå har full dekning, vil mange måtte pendle mellom bolig, jobb og barnehage. For småbarnsforeldre blir det fort en krevende logistikk.

Fordi vi allerede har barn som går i barnehage i andre bydeler enn der de bor, og fordi mange barnehager tar opp barn som ikke har rett til plass, vil en god del foreldre med rett til barnehageplass for sine barn, måtte være barnehagependler det kommende året. Og selv om vi sammen med mange dyktige private aktører har bygget flere tusen nye barnehageplasser de siste årene, mangler vi fortsatt flere hundre plasser. Spesielt i sentrum.

Byrådet bruker alle kommunale investeringsmidler innenfor barnehagesektoren på de sentrale områdene av Bergen. Det er her vi trenger nye plasser. Dessverre blir mange prosjekter både utsatt og avvist. Det er krevende å etablere nye plasser i områder som er trange. Man må inngå noen kompromisser.

Jeg har lenge ivret for en ny permanent barnehage i Nygårdsparken. Dagens midlertidige skal uansett rives, men vi jobber nå med godkjenning for en ny permanent barnehage. Området er perfekt, både i forhold til behov for barnehageplasser og når det gjelder områdets beskaffenhet. Det er en tragedie at prosjektet har så mange uvenner.

Denne høsten går vi gjennom opptaksreglene for barnehagene. Vi utreder sentralisert opptak og vi vil vurdere bydelsvis priritering. Allerede fra nyttår vil vi ha flere nye plasser i sentrale Bergen. En rett til plass i en bydel hvor de ikke er nok plasser blir en meningsløs rettighet, men nå som vi får nye plasser, flere prosjekter er underveis og de fleste bydelene har fått full dekning, ja da er det på tide å tenke nytt.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

13. aug. 2010

KrF stiger i Bergen


Når du er vant til dårlige resultater, kan du ikke la vær å glede deg over enhver oppgang, selv når de også er små. Enda mer gledelig er det hvis vi kan se en trend. KrF gjorde et rekord dårlig valg i 2009. Både i Bergen og nasjonalt ble resultatet 5.5%. Etter det har det vært mange dårlige målinger. I dag viser målingen for Bergen at vi igjen er på 6 tallet

Joda selvsagt har vi hørt om feilmarginer, men det var dette med trender. Etter å ha hatt mange målinger rundt sperregrensen, så har de fleste målingene nå stabilisert seg på valgresultatet. Med kraftlinjesaken i Hardanger og bråk om barnevernet i sommer har mye på målingene forandret seg. Aller mest har vi sett at mange hopper over til det som nå regnes som hovedkonkurrenten til Ap, nemlig Høyre. Jeg unner Høyre fremgangen, de har jobbet seriøst over lenger tid, men jeg gleder meg også over at KrF har gått forbi det elendige valgresultatet for snart et år siden.

Politikk handler ikke om meningsmålinger, men støtte hos folket er likevel livsnødvendig. Uten å vise at man vil noe vil man heller ikke få noe støtte. Frem mot kommunevalget i 2011 skal vi stå på. Det handler om fremtiden og prioriteringer. Selv får jeg jobbe for de aller minste, KrF ønsker å være barnas fremste talsperson. Et samfunn som er godt for barna, er godt for alle!

PS! Også i Hordaland går KrF frem, fra 7.1% til 7.4%.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

12. aug. 2010

KrF er fjerde største parti


Ikke at det er så veldig imponerende, men jeg ser at dagens meningsmålinger gir så dårlig oppslutning for regjeringspartiene at KrF nå er fjerde størst. Og det med bare 5.3% oppslutning. KrF burde hatt langt høyere oppslutning, men det burde også Sp og SV. Monstermastene kan forklare noe, men ikke alt.
"Hadde Ap vore like kyniske som sine motstandarar og søkt råd, hadde dei sjølvsagt vunne saka og folket ved å kalle mastene noko fint eller populært, for eksempel mønstermaster, kosemaster, rosemåla straum eller Andreas Thorkildsen."
Dette skriver Are Kalvø i sin blogg. Ganske treffende og ganske morsomt(les hele bloggposten!). Det har selvsagt handlet om kommunikasjon. Men dette vet Ap, de har nok kommunikasjonsrådgivere. Problemet er når det spriker, og når statsråder ikke klarer å beherske seg. Ingen klarer å komme seg ut av en slik situasjon. Da blir det fall og ytterligere splittelse.

Jeg er ganske sjokkert over kranglingen mellom Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete. Begge er såpass rutinerte at de vet dette ikke tjener samarbeidet. Men de er mennesker. Alt tyder på at frustrasjonen har bygget seg opp over lang tid. Som Adressa skriver på lederplass: "Regjeringen er allerede utslitt, rett etter ferien og to måneder før Stortinget er samlet."

Flertallsregjering skullem sikre oss mot kaos og det skulle gi oss forutsigbarhet. I dag ser vi det motsatte. "Aldri" før har vi hatt mer kaos i en norsk regjering, og ingen, selv ikke statsrådene synes å vite hva som endelig skjer med saker som feks monstermastene, Mongstad, klimameldingen, fattigdomsmeldingen og barnevernet.

Midt i rotet gleder jeg meg over at KrF er fjerde størst, at vi ser ut til å ha forlatt sperregrensen og at vi kanskje kan se for oss en stigning frem mot valget. :)
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

10. aug. 2010

Ikke noe monstersjokk


Som ventet kom regjeringen i dag med nye monstermastsignaler. Beklager min teite bruk av "monster" i alt. I følge TV2 Nyhetene vil regjeringen nå utrede sjøkabler, det endelige vedtaket er således lagt på is. Regjeringen kunne ikke gjøre noe annet.

Det blir alltid mye politisk prestisje når motstanden er så stor. Regjeringen kunne verken snu helt om eller stå bom fast. En utredning virker fra deres side smart. De slipper å bli kritisert for vingling, siden de nå bare søker mer kunnskap.

Opposisjonspartiene, vestlandsmediene og aller mest folket har kjempet kampen. Jeg forstår godt at dette ikke er oppfattes som verdens viktigste sak for alle, det er den heller ikke. Men den vekker et stort engasjement, det er litt som å tulle med nasjonalsangen.

Nå venter vi bare på nye signaler. Det blir neppe noen sjokk da heller. Kampen mot mastene er delvis vunnet. Gratulerer.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Monsterforklaringer


Flere og flere forventer at regjeringen snur i spørsmålet om kraftledninger i Hardanger. Selv har jeg snakket med flere som er tett på som alle mener det kommer en retrett, men kanskje ikke full retrett. Det kan selvsagt komme noen mellomløsninger. Uansett blir det vanskelig, om ikke umulig å stå løpet ut mot de mange protestene. Det er tross alt et valg om 1 år.

Egentlig er det jo synd det er kommunevalget i 2011 og ikke fornuften som skal få Jens og co til å snu. Men akkurat nå er det egentlig det samme hva som gjør at folkene til Jens råder ham til å finne en ny løsning. Hardanger og Norge fortjener bedre.

Rent økonomisk er det ikke vanskelig å forstå at regjeringen vegrer seg for sjøkabel, men i følge energiloven kan ikke økonomi være et  motargument  når det gjelder kabling. Derfor har man prøvd seg på andre monsterforklaringer. Det har blant annet handlet om driftsikkerhet, der det feks vises til kabelen i Oslofjorden. En kabel som ikke har vært vedlikeholdt!

Man klarer ikke å forklare seg ut av dette. Det må bli en annen løsning. Jeg tviler på at det blir en løsning alle er fornøyde med, men kanskje kan man få stoppet den største støyen.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft