23. mars 2010

Budsjettprosessen begynner


Imorgen onsdag drar vi på årets første budsjettkonferanse. Sammen med våre politiske rådgivere, kommunaldirektører og økonomirådgivere skal byrådet starte diskusjonen om budsjettet for 2011. Utfordringene er mange, spesielt vanskelig er det fordi signalene fra statlig hold er dårlig nytt for storbyene. Men mulighetene er også mange, og byrådet har store ambisjoner for Bergen.

Kostra er en sammenligning av utgiftsnivået i kommune-Norge. Storbyene har også et ASSS-nettverk hvor pengebruken analyseres. Disse sammenligningene viser at Bergen er blant de som bruker mest på barnehage, som får best resultater i grunnskolen og som bruker minst på administrasjon. I tillegg ser vi at vi bruker mer på kultur enn andre byer og vi bruker mer på eldre- og særlig omsorgstrengende.

Men det er ikke de andre byenes nivå som avgjør hvilke målsetninger Bergen skal ha. Noe av poenget med lokaldemokrati er at man kan prioritere forskjellig. Politiske vurderinger spiller inn, det samme gjør demografiske forhold. Ingen byer eller kommuner er like. Bergen har særlig utfordringer som må møtes med egne tiltak.

Hva mener du vi bør prioritere i 2011? Er det noe vi bør prioritere bort? Er det budsjettgrep som bør tas i bergensskolen?  
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

18. mars 2010

Den som leser lærer


Våre egne kartlegginger og nasjonale undersøkelser viser at svært mange barn går ut av norsk skole uten tilstrekkelige ferdigheter i lesing. Bergen kommune har hatt et ekstra fokus på dette, i en rekke skoler kjøres det leseprogrammer, vi har egen kartleggingsprøve i 2. og 9. klasse og nå øker vi innsatsen i 4. klasse.

I dag la vi frem saken "Den som leser lærer". (Takk til politisk rådgiver for god tittel!) Leseferdigheter er grunnleggende for å kunne lykkes både i grunnskolen, og senere i livet. På 9.årstrinn viser våre egne kartlegginger at det er en god del elever og en overvekt av gutter som har svak leseferdighet (24,9 % av guttene i kritisk sone). For hele Bergensskolen er dette alvorlig. Vi vet videre at overgangen fra 4. til 5. trinn ofte er vanskelig for mange elever. Byrådet mener således at en økning i timeressursen til faget norsk med hovedvekt på lesing på dette trinnet, vil gjøre elevene bedre rustet til den videre opplæringen på senere årstrinn.

Hvordan finansieres satsingen? Fra høsten 2010 pålegger regjeringen i stortingsproposisjon 1 (statsbudsjettet) en ytterligere økning i undervisningstimetallet med èn uketime fordelt fra 1.-7. årstrinn, som utgjør 38årstimer. Jeg er vel neppe kjent for å ivre for flere timer, men når vi først får økte ressurser så skal de brukes best mulig! Med denne økte ressurstildelingen står Bergen kommune fritt til å velge fag og klassetrinn innenfor 1.-7. årstrin, vi valgte 4 trinn og lesing.

Les byrådssaken her!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

16. mars 2010

Full barnehagedekning!


Da er alle søknader kommet inn og tallene er klare: Bergen kommune har for andre år på rad, full barnehagedekning! Det er en fantastisk nyhet til de nesten 15.000 barna som trenger barnehageplass. Det er mange som skal roses for dette, de ansatte, utbyggerne, administrasjonen og modige politikere før meg.

Lovfestet rett til barnehageplass betyr at barn som har fylt ett år innen utgangen av august 2010 og som søker plass innen fristen for hovedopptaket, skal ha rett til barnehageplass i Bergen kommune innen utgangen av august i år. Rundt 3000 plasser blir ledige til august 2010.

Det er store forskjeller mellom bydelene. I Fana, Ytrebygda og Åsane bydeler er det flere barnehageplasser enn det er behov for. I Bergenhus, Laksevåg og Årstad bydeler er det fortsatt flere som ønsker plass enn det er plasser tilgjengelig. I Arna og Fyllingsdalen bydeler ser det ut til at alle som ønsker det får plass.

Oversikten under viser antall barnehageplasser i de forskjellige bydelene per 01.03.2010. Den viser også behovet for barnehageplasser innen 31.08.2010. (Søkere som allerede har en plass og søkere med lovfestet rett, er inkludert i dette tallet. I tabellen er det ikke tatt hensyn til eventuelle nye barnehageplasser eller nedleggelser.)

Bydeler Barn i barnehage Behov Differanse
Arna
591
579
12
Bergenhus
1254
1361
-107
Fana
3296
3091
205
Fyllingsdalen
1602
1540
62
Laksevåg
1891
1893
-2
Ytrebygda
1496
1368
128
Årstad
2000
2109
-109
Åsane
2499
2288
211
Bergen
14.629
14.229
400

Vi har et mål om at foreldre skal få mulighet til å velge barnehageplass til sine barn i den bydelen de ønsker og i sitt nærmiljø. Målet er å kunne tilby barna plass i den bydelen de ønsker ved hovedopptaket i 2011. Gratulerer Bergen!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

11. mars 2010

Betale for et gratis tilbud?


Jeg skal ikke legge meg opp i hva andre kommuner gjør med SFO-prisene, men jeg vil gjerne forklare hvorfor Bergen tenker anerledes enn 98% av kommunene i Norge. NRK har idag en interessant sak om endringene som skjer til høsten med gratis leksehjelp, kun 2% av kommunene reduserer prisen for foreldrene. I Bergen er reduksjonen på 190,- for både hel- og halvdagsplass.

Barnefamiliene har mange kabaler som skal gå opp. For tidens del snakker vi om gode offentlige tilbud som feks SFO. Når det gjelder økonomien er prisene avgjørende. I statsbudsjettet la regjeringen inn gratis leksehjelp. Jeg er ikke så sikker på at det var en riktig prioritering, det er kanskje ikke 1.-4. klasse som trenger mest leksehjelp, men vi må selvsagt forholde oss til de valg Stortinget tar. Når dette nå er lagt inn, barna får 2 timer gratis leksehjelp, ja da kan vi ikke ta samme betaling for SFO som før.

Men det er ikke bare betalingen vi gjør en endring med, vi legger også inn aktivitetstilbud, kompetansekrav til lederne og vi åpner for frivillige aktører. Prisene må være fornuftige, foreldrene må ha valgfrihet og tilbud må ha høy kvalitet.

Les mer saken om "Friere skolefritid" her!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

8. mars 2010

Kvinnene som trenger kvinnedagen


Det er lett å harselere over behovet for en kvinnedag i Norge. Jeg anser både meg selv og landet jeg lever i som ganske likestilt og langt unna det samfunnet som blant annet nektet kvinner stemmerett. Selv om det gjenstår noen kamper i Norge, er det først og fremst forholdene internasjonalt som bekrefter behovet for en kvinnedag.

Det er kanskje litt typisk norsk å peke på alle andre. Og skal vi ha troverdighet når vi kritiserer andre land så må vi selvsagt rydde i egen hage. Dessuten har noen av kampene vært direkte pinlige, som feks abortkampen, som overhodet ikke handler om likestilling. I 2010 er det likelønn som er hovedfanen i likestillingskampen, men vel så viktig er det å snakke om sex-handel og hvordan kvinner gjøres til et objekt i markedsføring og salg. I internasjonal sammenheng er det alt fra grunnleggende kamper som stemmerett, rett til å delta i samfunnet, behandlingen i rettsvesenet og de samme tingene som vi jobber med i Norge.


Det er mange kvinner som trenger kvinnedagen, derfor har jeg ikke tenkt å vitse med behovet for en slik dag.


Gratulerer med dagen!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

6. mars 2010

Vanskelig ytringsfrihet?


38 ansatte i den danske avisen Politiken skriver i et leserbrev at de ikke er enige i forliket som avisen inngikk om Muhammed-tegningene. Mange verden over beklaget konklusjonen som redaktøren kom til for under en måned siden. I Norge ser det nå heldigvis ut som om de aller fleste avisene forbeholder seg retten til å trykke tegningene. Det er bra, for ytringsfriheten må ikke svekkes av at 3000 demonstrerer foran Stortinget. Men, det rare er at vi på samme tid har en debatt hvor vi vil svekke trosfriheten for norske barn.

Hijab-debatten bør sees i sammenheng med trykkingen av Muhammed karikaturene. Trosfrihet og ytringsfrihet er to sider av samme sak. Retten til å være seg selv. Trosfrihet er nemlig mer enn å ha lov til å tro noe for seg selv. For meg blir det en fattig og falsk trosfrihet. Reell trosfrihet handler om rett til å utøve sin tro. Det betyr blant annet å kunne uttrykke den via symboler og klær i det offentlige rom.

Som kristen har jeg mange ganger latt meg provosere, og noen ganger blitt såret av harselas, stygge karikaturer og grov vitsing. Siden jeg selv har en tro, hvor noe er svært hellig, så tror jeg at jeg kan forstå noe av de følelsene mange muslimer har etter at ulike aviser publiserer Muhammed karikaturer. Forskjellen er nok at kristne i vesten er blitt vant med ytringsfriheten på godt og vondt, mens muslimer fra blant annet Midtøsten ikke har denne tradisjonen.

Vi skal være stolte over at vi har ytringsfrihet som en grunnleggende verdi. Det er bra at norske aviser ikke lar seg presse til å droppe tegninger eller tekster fordi noen grupper har sterke meninger om de. Men la oss ikke ødelegge denne verdien med å detaljregulere klesdrakten til våre muslimske venner.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

5. mars 2010

Kuttene regjeringen bør glemme


Neste søndag samles regjeringen til den første budsjettkonferansen for å diskutere hvordan pengene skal fordeles i 2011. Det er kanskje ingen overraskelse at jeg er noe kritisk til dagens regjering, men for å være helt ærlig så har det gått litt bedre enn jeg fryktet. I konkret politikk skjer det heldigvis lite, selv om mange utspill er til å bli dårlig av. Men nå skal budsjettet for 2011 legges og signalene er langt i fra gode.

Regjeringen vurderer nemlig å kutte i barnetrygden i neste års statsbudsjett, det sier kilder i regjeringspartiene ifølge NTB. Videre kan vi høre at man diskuterer kutt i hjelpen til verdens fattige, og samferdselssatsingen blir trolig kraftig redusert. Andre signaler tyder på at det kan være aktuelt å fjerne eller redusere foreldrefradraget for utgifter til stell og pass av barn. Og regjeringen vurderer å avskaffe skatteklasse 2, som gir lavere skatt for den ektefellen som ikke er i jobb.

De som har aller minst skal altså få enda mindre, barnefamiliene skal få dårligere økonomi og infrastrukturen som skal bringe oss inn i fremtiden skal få enda lavere rammer. Herlig. Jeg forstår at det må kuttes, Norge bruker alt for mange penger, særlig med tanke på de arbeidsplasser som er avhengig av rente- og kronenivået, men hva skal kuttes? Jeg har noen råd til finansminister Sigbjørn Johnsen.

For listen over langt mer fornuftige kutt er lang. Ta feks midlene til utvidelse av skoledagen(heldagsskolen), fradraget for fagforeningskontingent, den tvungne leksehjelpen og CO2 subsidieringen av gasskraftverkene. I tillegg er har vi en rekke utgiftsposter som ville gitt besparelser, feks økt kontantstøtte og økt omsorgslønn. Hvis man legger den sosialistiske ideologien litt på hyllen så er jeg sikker på at budsjettet for 2011 både kan gå i balanse og det kan gi mest til de som trenger det mest.

Lykke til Sigbjørn!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

4. mars 2010

Kommunismen på fremmarsj?


Denne bloggposten vil nok glede mine venner i Rødt, deler av SV og Klassekampen. I en rekke saker ser vi en bekymringsfull trend, hvor ideologien og tankegangen fort kan plasseres i Sovjetunionen. Med edle motiver blir mange prinsipper, hensyn og mennesker overkjørt. Alle sakene kommer ned til den enkle konklusjonen: Staten vet best. Og like ille er det å lese argumentasjonen, hvor man veldig ofte skyver innvandrere foran seg.

1. Barn og religion. Barneombudet tolker sitt mandat stadig bredere. I går gikk Reider Hjermann ut i Aftenposten og advarte mot foreldres trosutøvelse overfor sine barn. Han klarer ikke å gi eksempler, men foreldreretten skal likevel svekkes. Hjermann sier rett ut at han ønsker mer statlig kontroll. 

2. Religiøse symboler. "Liberale" partier vil regulere klesdrakten til norske barn, offentlige ansatte og i noen tilfeller i det offentlige rom. Hijab-debatten er bare en del av dette, vi ser at Frankrike har et forbud mot alle religiøse symboler i skolen. Det betyr at et kors rundt halsen også er forbudt. 

3. Obligatorisk barnehage. Snart har vi full barnehagedekningen og det har gitt fart i diskusjonene om å gjøre barnehagen obligatorisk. Allerede er 10 år av barns oppvekst obligatorisk, nå vil man altså utvide dette. Staten vet bedre enn foreldrene? 

4. Fjerning av kontantstøtte. Få vil like koblingen mot kommunisme, men dette er grunnleggende. Hvem skal avgjøre hvorvidt en 1 åringen eller 2 åring skal være hjemme eller i barnehage? Staten pusher de aller fleste inn i barnehagen ved å bruke over 10.000,- pr måned. Dagens kontantstøtte på 3.303,- vil regjeringen fjerne. Staten vet bedre enn foreldrene? 

5. Tvungen ansettelse. Friheten for tros-livssynssamfunn i ansettelser er blitt innskjerpet. I tildeling av statsstøtte har man også forsøkt å trekke inn midler pga praktisering av den tro man henter fra sin overbevisning. Mest kjente eksempelet er statstøtten til Frelsesarmeens barne og ungdomsorganisasjon.

Det finnes mange måter å utøve politikken på. Man kan bruke lovteksten, slik man foreslår når det gjelder religiøse symboler og ansettelser, og man kan bruke økonomiske virkemidler for å tvinge igjennom et syn, feks kontantstøtte og statlig støtte til frivillige organisasjoner. Begge deler er like galt.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

3. mars 2010

Omsorg og ABC i barnehagen


Mens halve Norge diskuterer hijab i barneskolen, og den andre halvdelen er opptatt av hvem som hopper først i nye Holmekollen, ja da sitter noen få og diskuterer kvalitetsmeldingen for barnehage. I går behandlet Stortinget saken som er en av de første nasjonale meldingene om innholdet i barnehagen. Debatten er kanskje ikke veldig tabloid eller ekstrem, men den er viktig. Hva skal barnehagen være?

Barnhagene ble bygget opp nedenifra. Stort sett av kvinner som skapte et omsorgstilbud, mens foreldre var på jobb. Fra å være noe for de få, er barnehage blitt et tilbud det store flertall benytter seg av. Det er blitt så vanlig at noen politikere til og med våger å foreslå obligatorisk barnehage. Etter at stadig flere nå har barnehageplass og at ansvaret for barnehagene ble flyttet over til kunnskapsdepartementet, har vi fått en debatt om det pedagogiske tilbudet.

Jeg er glad for debatten, men jeg er ikke sikker på om jeg er like begeistret for alle konklusjonene. Selv om det ikke blir sagt rett ut, kan det virke som om man ønsker å gjøre barnehagene stadig likere skolen. Det blir snakket om et helhetlig utdanningsløp. Vi kan gjerne snakke om danning i barnehage, men det må ikke bli en "småbarns-skole".

Som mange tusen andre, har også jeg et barn i en av bergens mange gode barnehager. Det er ikke pedagogikk jeg så etter når vi skulle velge barnehage, men jeg ønsket meg et fang å sitte på, en hånd å holde i og voksne mennesker som ser barna. Sånn tror jeg mange foreldre har det. Det er omsorg man først og fremst etterspør. Samtidig vil man jo selvsagt gi barna et best mulig utgangspunkt for skolen og livet. Derfor har Bergen kommune  lenge satset på innholdet, både når det gjelder språk og pedagogiske virkemidler.

I stortingsmeldingen er det lagt inn kartlegging, dokumentasjonsoverføring barnehage/skole, kompetansekrav, bemanningskrav mm. Mye av dette er allerede gjennomført i de fleste kommuner, men det er som sagt flott å få fokus på innholdet. Barnehagedebatten har i alt for stor grad handlet om makspris og utbygging. Når vi vet at de viktigste årene i et menneskes liv er de første, ja da må vi gjøre alt vi kan for å gjøre årene best mulig.


PS! I går vedtok Stortinget å gi alle førskolelærere en ny tittel: barnehagelærer. Et merkelig valg. Flere har foreslått "småbarnspedagog". Langt bedre spør du meg. Ingen ville vel hatt tittelen "skolelærer"?
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

2. mars 2010

Norske fundamentalister?


For kort tid siden snakket "alle" om moralpolitiet på Grønland, Høyres nestleder Erling Lae sier i Dagsavisen i dag at dette "politiet" er blitt avløst av klespolitiet på Stortinget. Det er ganske presist. Jeg er ganske forundret over debatten vi nå lar gå, hvor prinsipper som trosfrihet og ytringsfrihet er kastet på båten fordi vi ikke liker at barn bærer et skaut. Herlig.

Med jevne mellomrom dukker også denne debatten opp i bergensskolen. Vi har rektorer som mener forskjellige ting om retten til å bære hijab. Jeg kan forstå noen av argumentene om at hijab vanskeliggjør integrering, men jeg kan på ingen måte akseptere konklusjonen. Hvorfor er hijab'en et problem fremfor andre symboler og klesplagg? Er det ikke greit å være anerledes? Er det egentlig skoleuniformer vi ønsker oss?

Både politikere og media liker å snakke om religiøse fundamentalister. Særlig har dette vært tema i forbindelse med demonstrasjonene som kom etter Dagbladets karikatur publisering(en publisering jeg støtter). Nå kan det synes om vi burde snakke om "norske fundamentalister", eller kanskje vi skal bruke ordene "sekulære fundamentalister"? Vi har noen holdninger, normer og verdier vi mener er så overlegne at vi nå med forbud skal påtvinge små barn en klesstil vi selv ønsker. Ganske ekstremt spør du meg.

Fra SV kommer det mange forskjellige signaler. På NRK P1 i dag sa leder for internasjonalt utvalg(jeg husker ikke hva hun heter) at vi like godt kunne forby stiletthæler dersom vi nå tar for oss andre klesplagg. Hun har utvilsomt et godt poeng. Hvor går grensen?

Heikki Holmås fra samme parti, og hans motdebattant Per Willy Amundsen fra Frp sa i går på Tabloid at hijaben var en form for seksualisering av små barn. Frekkere kan det vel neppe bli. Hva slags argument er det? Vi må være det samfunnet i verden hvor det er mest fokus på sex, kropp og mote. Når muslimer ønsker det motsatte, nemlig å ikke ha fokus på sex og kropp, ja da sier to stortingspolitikere at dette er en seksualisering. Vanvittig.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

1. mars 2010

John Hattie - skoleguruen


Store deler av Bergen har tatt vinterferie og byen er merkbart roligere, men det ble ikke fjellet på meg og familien i år. Kanskje ikke så overraskende, det er mange år siden sist at jeg fant veien til skiløypene. Med billige ski på salg håper familien at det kan endre seg til neste år, og i følge klimaforskere skal vi få en del kalde vintre fremover. Men nå som vi er i byen har jeg valgt å jobbe. I administrasjonen for barnehage og skole er det rolig når våre 45.000 barn har vinterferie, det gir tid og rom til noen refleksjoner.

Den newzealandske forskeren John Hattie er kanskje en av de viktigste forskerne når det gjelder skoleutvikling og læringsstrategier i verden akkurat nå. Han har gitt ut en bok som heter "Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement" Ikke akkurat en kort tittel, men en spennende sammenfatning av mer enn 52.000 studier av ca 83 millioner elever. Bare omfanget er imponerende, men enda mer spennende er det å lese resultatene.


Kort fortalt kan vi  slå fast at veldig mye av det norsk skole og norske politikere har prioritert de siste 10-20 årene, fungerer ikke. Hattie viser i sine funn hvilken effekt ulike forhold i skolen har. Feks lærertetthet som mange politikere, fagforeninger og andre har mast om. Eller hva betyr egentlig lekser for elevenes læring?

John Hattie har i sin bergening av effekt tatt med at studier viser at barn i u-land uten skole også lærer noe, det har han gitt effekten 0.15. Hvis noe har lavere effekt enn 0.15 så skal det ha skadlig/ingen effekt overhodet. Og det er jo her det interessante fremkommer. Under dette finner vi aldersblannede klasser, problembasert læring, mentorordninger mm.

Videre beskriver Hattie strategier og tiltak som han mener man ikke bør prioritere, "Not worthy yet". Det gjelder blant annet omfattende skolereformer, klassestørrelser og bruk av AV utstyr. Listen over andre tiltak er også lang, jeg hopper over de og går rett på de tiltak/strategier/forhold han mener har betydelig effekt:

Klasseledelse, bruk av små grupper, foreldre innvolvering, forholdet lærer - elev, feedback, oppførsel i klasserom, tydelige lærere, repeterende leseprogrammer mm.

Dette er jo et svært kort utdrag. Men vi kan se en del ting som går igjen. Særlig fremheves læreren. Det rare er jo at dette er noe vi egentlig vet, men trolig er vi så blendet av medieoppslag, utviklingen i samfunnet og de stadig nye teknologiene, at vi ikke klarer å fastholde dette grunnleggende. Tomas Nordahl, en av Norges dyktige skoleforskere sa nylig i et foredrag:
"Kvaliteten på en skole kan aldri overstige kvaliteten på lærerne."
Det er nok mye sant i det. Men hva betyr dette for bergensskolen? Noe kan vi nok med en gang si at vi jobber godt med, enten det heter etterutdanning eller fokus på skole-hjem. Men det er kanskje noen satsinger vi bør revurdere. Og kanskje bør vi i fremtidige kvalitetsmeldinger gjøre noen endringer. Samtidig er det vel neppe kun 1 sannhet. John Hattie har vært grundig, men det kommer stadig nye funn, verden utvikler seg. I påvente av de nye funnene må vi uansett prioritere det mest grunnleggende.

God vinterferie!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft