20. des. 2007

Kjære leser av bloggen...


Da er julefreden i ferd med å senke seg over rådhuset og Bergen by. Før jeg reiser sørover til svigers vil jeg gjerne skrive en liten julehilsen her på bloggen.

Vi går nå inn i en svært etterlengtet julehøytid. Høstsemesteret har vært full av spenning, konflikter, politiske seire, trøkk fra media og høy temperatur i bystyret. 2008 blir nok minst like utfordrende og sånn sett er det godt å ha noen dager fri med tankene på litt andre ting enn samarbeidskonstellasjoner og formålsparagrafer.

Mange gjennomslag i 2007
Samtidig som de fleste av oss aktive i Bergen KrF vil si at høsten har vært utfordrende, så tror jeg vi alle sammen også vil si at det har vært en gøy og meningsfull høst. Som eneste storby kommune i landet klarte KrF å få flertall for å beholde dagens formålsparagraf, vi fikk en rekke gjennomslag i budsjettet og vi har nå fått rekordmange aktive KrF-politikere i Bergen. KrF utgjør en forskjell i Bergenspolitikken!

Optimisme
Når vi nå går mot avslutningen av 2007 og vi begynner nedtellingen til 2008, er det stor grunn til optimisme. Optimisme på vegne av landet og byen vår. Som flere har sagt den siste tiden: Når mørket kommer, da blir de små lysene synlig. I en tid der styrende myndigheter går i korstog mot de kristne verdiene samfunnet er bygget på, vet vi at svært mange vil reagere og reise seg, langt flere enn de som står på KrFs medlemslister.

Det er grunn til optimisme. Det handler bare om at vi gjør vårt lille bidrag.

Det er fantastisk spennende å få jobbe med KrF. 2008 har en rekke utfordringer der jeg tror KrF vil kunne ha en avgjørende rolle.

Ønsker deg og dine en velsignet julehøytid!

Beste hilsen,
Filip Rygg, gruppeleder for KrF i Bergen
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

17. des. 2007

Bybudsjettet ble vedtatt


Så senket endelig julefreden seg over bergenspolitikerne. I kveld ble budsjettet vedtatt og bystyret tar julefri. Etter min mening er budsjettet svært godt for Bergen.

Les innlegget jeg holdt i budsjettdebatten (ble nok en improvisering som ikke er tatt med her):

Ordfører.

Bystyret skal i dag vedta et ansvarlig, fremtidsrettet og sosialt budsjett. KrF er av den oppfatning at bybudsjettet aldri har vært bedre. Utfordringene er mange, sånn sett kan man si at det mangler mange penger. Men budsjettet viser evne til å prioritere det viktigste, nemlig de yngste, de eldste og miljøet.

I en stadig kamp mot sittende regjering i forhold til overføringer til storbyene, vet vi at vi må prioritere strengere i årene fremover. Da er det viktig å ikke la seg friste til å tenke kortsiktig.

100 nye årsverk i skolen
Kanskje det som gleder KrF aller mest i budsjettforslaget fra byrådet er satsingen på innholdet i skolen. Med PISA undersøkelsen friskt i minnet og med de Kostra-sammenligninger som viser noe lavere lærertetthet i Bergen, så er det svært oppløftende å vite at vi fra neste år får 100 nye årsverk. Denne satsingen må fortsette.

Det var ikke store endringer som ble gjort av byrådspartiene på utgiftssiden etter at byrådet hadde lagt frem sin budsjettinnstilling 2, men det er verdt å nevne at man går i gang med å ansette en miljøarbeider, en reiselærer knyttet til Alrekstad og at man øker opp midlene til leksehjelp.

Lokaldemokrati
Budsjettet som vi skal vedta er også en viktig seier for demokratiet. Innføringen av bydelsstyrene, økning av antall byråder og rådgivere har fått mye kritikk, mesteparten svært ufortjent og uriktig. Kritikken har først og fremst handlet om hva dette koster kommunekassen. Med en slik holdning kan man jo foreslå at det kun velges en person inn i bystyret som også har ansvar for å danne byråd. Han kan jo for kostnadenes skyld også være sin egen vara.

Kjære bystyre. Demokrati koster. Man skal alltid debattere hva som er hensiktsmessig og fornuftig, men det blir ganske meningsløst hvis det er kostnadene som skal få oss til å eventuelt velge bort demokratiske løsninger.

Nei til budsjettsamarbeid
Byrådspartiene inviterte opposisjonen, representert ved Arbeiderpartiet til budsjettdiskusjoner for et par uker siden. Dette ble dessverre avlyst og vi fikk ingen ny avtale. Det kan hende at budsjettet ville fått noen mindre endringer som kunne vært til det beste for byen. Flere hoder tenker tross alt bedre. Så ydmyk må vi være. Når vi i 2008 skal behandle 2009 budsjettet får vi bedre tid og da håper jeg at vi kan få til noen samtaler mellom posisjon og opposisjon.

Budsjettet er ansvarlig og det er fremtidsrettet.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

14. des. 2007

Mørklegg leiligheten din!


Kl 20:00, 29. mars arrangerer WWF en verdensomspennende markering som kalles «Earth Hour» der man oppfordrer bedrifter, privatpersoner og offentlige kontorer til å mørklegge sine lokaler. Det har jeg tenkt å gjøre, kan ikke du også gjøre det?

Gå inn på http://www.earthhour.org/ og registrer deg! Vis verden at vi er mange som vil ha en forandring.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

9. des. 2007

Opium for folket?


Religion, livssyn og etikk. Regjeringen har bestemt seg for å lage et nytt fag. Dagens KRL fag skal altså ersattes med et nytt fag. Som det står i forslaget: ”Den som skal undervise i religion, livssyn og etikk, skal presentere ulike verdenssreligioner og livssyn på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte ut fra deres egenart.” Er det frykten for at det skal synges salmer til jul som gjør at vi skal viske bort 1000 år av Norges historie?

Når man hører argumentasjonen for å avvikle KRL-faget, er det umulig å ikke trekke linken mot kommunismens forhold til religion og trosutøvelse. Den tyske filosofen Karl Marx uttalte i det attende århundret at «religion er opium for folket». Er det det som inspirer kunnskapsministeren til å bryte alle bånd mellom kristendom og skole?

Det finnes mer enn 200 religioner. Skal disse likestilles? Har SV glemt at 86% av Norges befolkning er medlem av Den Norske Kirke? Legger du til kristne trossamfunn utenfor statskirken er vi oppe i minst 90%. Likevel mener sittende regjering at det ikke er noen grunn til å forskjellsbehandle kristendommen. Jeg som trodde at noe av hensikten med fagene i norsk skole var å opplyse om elementære ting, som hva vårt samfunn bygger på av verdier og historie osv.

Regjeringspartiene argumenter flittig med dommen i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen(EMD). Det er verdt å merke seg at den dommen bygger på de regler som vi hadde i 1997, altså for 10 år siden! Blant annet er fritaksordningen endret og nå er man også i ferd med å endre formålsparagrafen. Å bruke dommen i EMD for å avvikle KRL faget blir derfor feil og løgnaktig. Dommen ble fattet med 9 mot 8 stemmer. Tatt i betraktning at man har styrket fritaksretten og at formålsparagrafen(dessverre) endres, er det ingen grunn til å tro at EMD ville kommet til samme konklusjon i dag.

Jeg er enig med kunnskapsministeren som sier vi trenger en åpen og innkluderende skole. Men mener han at vi ikke har det i dag? Andre snakker om at vi trenger en verdinøytral skole, det rare er bare at ingen kan fortelle hva det egenltig betyr. Er det noe som i det hele tatt er verdinøytralt?

Kunnskapsministeren sa i NRK P2 fredag 7. desember at man måtte sikre nå at faget ikke var forkynnende. Men har han da ikke lest hva dagens KRL fag inneholder? Helt tydelig står det nedfelt i gjeldende bestemmelse § 2-4. Undervisninga i faget kristendoms- religions- og livsynskunnskap: ”Undervisningen i faget skal ikke være forkynnende.” Kan det skrives tydeligere?

Det kan virke som om man vil bruke enhver anledning til å svekke båndene mellom skolen og det ikke-materielle, det åndelige og det religiøse. Hvilken frykt er det SV egentlig bærer på når man så febrilsk vil avvikle KRL-faget, endre formålsparagrafen og begrense muligheten for skolegudstjenester?

Norge trenger en skole som formidler mer enn bare forståelse i basisfagene. Vi trenger en skole som formidler de verdier landet i over 1000 år er bygget på. Vi trenger en skole som tydelig formidler egenarten til det norske samfunn. Kunnskap gir forståelse. Det bør en kunnskapsminister vite.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

6. des. 2007

Norges beste skole


4. desember ble resultatene fra de nasjonale prøvene presentert; Bergensskolen gjør det svakt sammenlignet med andre byer i Norge. Oslo ligger milevis foran oss. Vi har mange enormt dyktige lærere, nå må vi bare gi dem mulighet til å lykkes.

Skolens innhold, resultater og utforming engasjerer oss alle. Skolen skal sikre fremtiden. Derfor er det ikke rart at vi også til neste år øker overføringene til bergensskolen. Det må selvsagt fortsette, men vi må samtidig ta en prioriteringsdebatt. Bergen har sammenlignet med de andre storbyene en svært omfattende skolestruktur. En struktur som stort sett har vært uendret de siste årene.

Vi har enorme muligheter. Som en stor by i norsk sammenheng har vi helt andre muligheter enn det rektorer og politikere i mindre kommuner har. Der vil strukturendringer i skolelandskapet på en helt annen måte kunne få uheldige virkninger. Bergen er derimot en relativt tett befolket by, vi har høyt forbruk av areal og utilfredsstillende resultater. Det vil derfor være uforsvarlig å ikke ta en diskusjon rundt muligheten for å omdisponere noen av ”areal-pengene” over på innhold.

KrF ønsker ikke å presse flest mulig elever inn i samme klasserom, ei heller har vi et ønske om skolenedleggelser. Det er ikke der fokuset ligger. Vi trenger de fådelte skolene og vi trenger et antall skolebygg som ivaretar et godt arbeidsmiljø for den enkelte elev. Vårt fokus ligger på resultatene og den kvalitet som må til for å skape bedre resultater. Vi trenger mer penger til innhold. Spørsmålene blir derfor, hvordan kan vi skape en bedre skole og hvordan kan vi prioritere mer fornuftig til det beste for den enkelte elev?

Bergen bør ha som mål å skape Norges beste skole. Med byråd Tomas Moltu(KrF) i spissen kan vi være trygg på at det er mulig. Vi har en byråd som viser reell vilje. At man nok en gang øker det såkalte ”rammetimetallet” i 2008 er svært bra. Det er også gledelig at man konkret satser på realfagstyrking og penger til de som faller utenfor. Men med de utfordringene som de nasjonale prøvene viser oss, kan vi være sikker på at det fortsatt er en lang vei å gå.

En god skole får vi ikke uten klare prioriteringer. Vi trenger mer penger til å ansette flere lærere, styrke og oppdatere lærerenes kompetanse, ansette miljøarbeidere og ha oppdatert undervisningsmateriell. Mye kan gjøres lokalt i forhold til de konkrete prioriteringer, men det er utvilsomt på tide med noen nye grep nasjonalt.

Helga Hjetland, lederen for Utdanningsforbundet sa til TV2 4. desember at noe av grunnen til Finlands gode resultater er at man har hatt en reformpause. Det kan også Norge trenge. I tillegg nevnte hun at man hadde gjort flere grep for å heve statusen til den enkelte lærer. Her har vi mye ugjort.

Bergensskolen kan selvsagt bli Norges beste skole. Vi har en byråd som vil. Vi har et budsjett som nok en gang blir styrket. Nå må vi finne de rette prioriteringene, sørge for at staten henger med og vi må våge å ta noen litt upopulære debatter om det er riktig at skolekartet ikke skal endres.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft