23. mai 2012

Toppene som forlater Stortinget



Hva har Anne-Grethe Strøm-Erichsen(Ap), Dagfinn Høybråten(KrF), Tord Lien(Frp), Andre Oktay Dahl(Høyre), Ketil Solvik Olsen(Frp), Magnhild Meltveit Kleppa(Sp) og Peter Gitmark(Høyre) til felles? Alle* har takket nei til gjenvalg på Stortinget. Noen, som feks Strøm-Erichsen og Kleppa, kan enkelt forklares med alder og gjerne et ønske om et noe mer rolig liv. Men at Tord Lien, Andre Oktay Dahl og Ketil Solvik Olsen skal takke nei til gjenvalg må forklares bedre.

Ingen kan svare bedre for dette enn representantene selv. Men det er noen utviklingstrekk som bør kommenteres generelt. Det kan nemlig virke som om Stortinget både har mistet status og makt. Tap av status er ikke så farlig for noe annet enn rekrutteringen, men tap av makt er mer bekymringsfult. Når den ene representanten etter den andre har blitt statssekretær, så forteller det noe om hiarkiet i norsk politikk etter at vi fikk flertallsregjeringer.

Ketil Solvik-Olsen blir av mange sett på som kronprinsen i Frp. Det er ventet at han blir nestleder på neste landsmøte og han er en selvskreven statsråd kandidat. Han sier som Tord Lien fra samme parti, at av hensyn til familien er det vanskelig å fortsette. Kanskje ikke så vanskelig å forstå, men jeg kjøper det ikke helt.

Både Lien og Olsen kan ønske seg en regjeringskarriere med status og makt, men begge er trolig lei av å være i opposisjon på Stortinget. Du får ikke gjort noe som helst, sa en profilert opposisjonspolitiker til meg sist jeg møtte som vara på Løvebakken. Noen vil da kanskje replisere med at det kan bli maktskifte etter valget i 2013. Problemet er bare at possisjonen sier det samme. Ingen liker å være sandpåstrøere.

Du kan selvsagt snu på det, er dette egentlig et problem. Man velger et politisk flertall og de "beste" går inn i regjeringen og gjør slik man har lovet. Fin tanke, men så enkelt er det ikke. Uten å gjøre dette til en studie i sammenlignende politikk, er det viktig å minne om at regjering er utpekt demokratisk, men det er Stortinget som er våre folkevalgte. At det er uinteressant for mange å være folkevalgt for vår nasjon bør bekymre oss alle.

I innledningen nevnte jeg noen navn som slutter, listen er mye lengre(stort sett hentet fra politisk.no):

Vest-Agder: Peter Skovholt Gitmark (H) og Henning Skumsvoll (Frp).
Akershus: Morten Høglund (Frp), Hans Frode Kielland Asmyhr (Frp), Gorm Kjernli (Ap), André Oktay Dahl (H) og Sonja Irene Sjøli (H).
Hedmark: Per Roar Bredvold (Frp).
Hordaland: Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap), Hilde Magnusson (Ap), Dag Ole Teigen (Ap), Laila Dåvøy (KrF), Arne Sortevik (Frp), Karin S. Woldseth (Frp) og Henning Warloe (H).
Møre og Romsdal: Svein Gjelseth (Ap).
Nordland: Ivar Kristiansen(H), Tor Arne Strøm (Ap) og Geir Ketil Hansen (SV).
Oppland: Torstein Rudihagen (Ap).
Oslo: Kristin Halvorsen (SV), Per-Kristian Foss (H)
Rogaland: Ketil Solvi-Olsen (Frp), Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), Tore Nordtun (Ap), Torfinn Opheim (Ap), Dagfinn Høybråten (KrF) og Øyvind Vaksdal (Frp).
Sogn og Fjordane: Åge Starheim (Frp).
Telemark: Gunn Olsen (Ap) og Sigvald Oppebøen Hansen (Ap).
Troms: Anne Marit Bjørnflaten (Ap) og Bendiks H. Arnesen (Ap).
Sør-Trøndelag: Gunn Karin Gjul (Ap), Arne L. Hagen (Ap) og Tord Lien (Frp).
*Ketil Solvik-Olsen har takket foreløpig nei, det kan tenkes han ombestemmer seg i følge ulike medier.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

16. mai 2012

Jeg elsker kuer


Jeg har det vanskelig i følelseslivet akkurat nå. Det er vonde følelser. Mitt kjærlighetsforhold til norsk landbruk er ganske sterkt, men de siste dagers pinlige aksjoner og talltriksing gjør forholdet svært turbulent. Landbruket er en viktig næring, en viktig del av distriktsnorge og en viktig del av kampen for miljøet. Vi ønsker kortreist mat, arbeidsplasser i distriktene og spennende næringsutvikling.

Jeg skal ikke gjøre det hele for flåsete. Jeg kunne skrevet mange linjer om hvor flotte kuer og sauer er. I grunn elsker jeg kuer. Men det er lite interessant. Poenget er at landbruket er mer enn en av mange næringer. Den bærer mange tradisjoner, den forteller svært mye av vår historie og den kan på mange måter knyttes til vår identitet. Det betyr ikke at Dagros skal pløye åkeren og at vi ikke skal tenke fremtidsrettet. Men vi har en arv som skal tas vare på og vi har behov for et livskraftig landbruk også de neste 100 årene.

Når man trikser med tall så svekkes saken din. Det er synd. Bøndene fortjener et løft. Alternativt vil produksjonen synke, flere gårdsbruk nedlegges og maten vil transporteres enda lengre. Det er et stort paradoks vi nå har et stort opprør samtidig som at Senterpartiet(tidligere Bondepartiet) sitter i regjering med ansvarlig statsråd. Kanskje vil norske bønder gjøre som de svenske, stemme ikke sosialistisk ved neste valg. Det kan være lurt, KrF vil ta fighten.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

15. mai 2012

Grønn urbanisme


Hvorfor skal store andeler av byenes areal være trafikale? Hvorfor skal containere ha bedre utsikt enn bergenserne? Hvorfor skal p-plasser har gode solforhold og sjøutsikt? Hvorfor skal vi lage nye byer uten god infrastruktur når man kan lage nye byer i byen hvor det er god infrastruktur?

Fortetting, kollektivakser og knutepunktsutvikling - tre begrep som går igjen i en rekke offentlige planer og retningslinjer i disse dager. Selv deltar jeg i arbeidet med en regional planstrategi, i styrinsgruppen for Bergensregionprogrammet, i arbeidsgruppe for ny regionalplan for transport og areal og selvsagt et titalls egne planer. Det blir sagt om planer:
Det er ikke noe problem å legge planer, men det er ofte vanskelig å huske hvor du har lagt dem
Alle disse planene handler egentlig om det gode liv. Beklager at jeg nå høres ut som et offentlig dokument, men tar vi de rette valgene i planleggingen, legger vil trette for det gode liv også i fremtiden.

I dagens byrådskonferanse behandlet vi plansaken ved Villa Skjoldnes, en sak som har fått mye oppmerksomhet pga utsikten fra Troldhaugen. Vi har gjort en rekke tilpassninger og innstiller nå på et spennende fortettingsprosjekt som vil gi mer enn 200 nye boliger, et lokk over motorveien, grønne tak og dempede fasader for å ivareta Troldhaugen. Det er også gjort en mindre reduksjon av det fremste bygget som kan sees best fra Troldhaugen. Nå skal saken videre til komitee og bystyre.

Vi behandlet også reguleringsplanen for verftsområdet på Laksevåg hvor det både er reduserte høyder og nå grønne tak på byggene. Alt for å tilpasses nærområdet, tenke effektiv arealbruk og en levende by. Det er mange som vil bygge i Bergen, heldigvis. For oss folkevalgte blir det viktig å passe på at det tas gode kvalitetsmessige valg og at vi klarer å styre etter gjennomtenkte og helhetlige planer.

For en tid tilbake satt vi et par kollegaer og drøste om utviklingen i Bergen, hva er det som skjer når havneområder blir byutviklingsområder og når det bygges lokk over veiene? Hva er det som skjer når folk ønsker å bosette seg nært bybanen, men samtidig ha nærhet til turområdene? Kanskje vi kan kalle det grønn urbanisme?
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft