30. okt. 2011

Høyhus, bybane, snømåking og kulturminner


I morgen mandag, 31 oktober skal det nyvalgte bystyret møtes for første gang. Valgoppgjøret skal godkjennes og det politiske liv skal konstitueres, dvs: ordfører, varaordfører, komiteeledere, byrådsleder og byråder skal formelt velges. For min egen del betyr at jeg fra mandag til tirsdag skal over på et nytt arbeidsfelt.

De to siste årene har handlet om læringsstrategier, lærertetthet, barnehageplasser, ventetider i ppt, ledelsemodell i skolen, skolebygg, mobbing og faglige resultater. Fasiten(takket være våre dyktige ansatte) er at vi er best blant storbyene, ny ledelsemodell er innført, vi har full barnehagedekning og investeringene i barnehage og skole er rekordstore.

De neste årene vil handel om høyhus, sambruksfelt, saksbehandlingstider, bompenger, kulturminner, byggvedlikehold, utvikling av nye arealer, fortetting, bybane, byluft, bilfrie sentrumsområder, parkeringsplasser og nye veiprosjekt.

Det blir spennende, men krevende å skifte ansvarsområde. Jeg håper derfor på din hjelp. Hva mener du jeg bør ta tak i først? Hvilke miljøtiltak er viktigst? Hva kan vi gjøre for å redusere saksbehandlingstiden? Hvor kan vi bygge høyhus?

FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

27. okt. 2011

Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?


Hvorfor tar 500 mennesker livet sitt hvert eneste år? Dobbelt så mange som mister livet i trafikken(tall fra 2009). Hele 4-6000 mennesker blir innlagt på grunn av selvmordsforsøk. I tillegg kommer de personene som hver dag går med selvmordstanker eller begår selvskading. Det er et komplekst bilde bak disse tallene, når man snakker om tiltak er alt fra kamp mot mobing og mestring i skolen, til livsglede for eldre og økonomisk trygghet viktig. Alt henger sammen med alt.

En av Høyres aller dyktigste politikere, leder av helsekomiteen, Bent Høie hadde i dag en interpellasjon i Stortinget om dette temaet. Fra KrF fikk jeg ta ordet i kanskje den viktigste debatten Stortinget har nå.

Hvorfor gjør vi ikke mer for å hjelpe de som er på kanten til å ta selvmord, de som driver med selvskading, de som strever med psykiske lidelser og de som er pårørende? Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen varslet i møtet i dag at det vil bli utarbeidet en ny handlingsplan for å forebygge selvmord og selvskading, en plan som skal gjelde fra 2013. Det er bra. Samtidig er det nok av forhold å ta tak i før 2013. Barn og unge under 23 år med behov for behandling for psykiske problemer, har ikke garanti for behandling før det er gått 65 dager(i følge statsråden er dette redusert til 57 dager nå) og hele 16 % av kommunene planlegger kutt i tilbudet for psykisk syke.

Hvorfor snakker vi så lite om selvmord og selvskading? Ung.no, en nettportal drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, skriver på sine nettsider: "Selvskading er et emne som nesten ingen tør å snakke om, men åpenhet er den beste medisin." Kanskje har du og jeg den viktigste jobben i møtet med venner, kollegaer og familie? I medieomtalen av selvmord er man opptatt av å unngå smitteeffekt, det er ikke vanskelig å forstå. Likevel må vi tilstrebe en større åpenhet om temaet.

HiOA-forsker May Vatne har intervjuet folk som har forsøkt å begå selvmord. "De ønsker alle mer åpenhet og færre tabuer rundt selvmord, og vil snakke om selvmordsforsøkene for å hjelpe andre".

Psykiske lidelser er tabubelagte, konsekvensen av det er dramatisk. Alle har vi latt oss engasjere i debatten om trafikksikkerhet, men det er altså dobbelt så mange som mister livet som følge av selvmord. Jeg håper dagens debatt i Stortinget er et skifte, et skifte som fører til at vi gjør minst like mye for å forebygge selvmord og selvskading, som det vi gjør for å hindre dødsfall i feks trafikken.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Støtter du Skaperkraft?




Tidligere i år ble Tankesmien Skaperkraft etablert. Du har kanskje hørt om Civita? Eller Manifest? Norge har de siste ti årene fått flere tankesmier hvor det utarbeides, debatteres og profileres nye tanker, forslag, rapporter og politiske ideer. Det var på høy tid å etablere en tankesmie som også har en kristen forankring. Dette har vi sett mye av i feks Storbritania og USA, men altså ikke i Norge før Skaperkraft ble etablert.

Norge trenger flere stemmer, at det etableres nye miljøer som kan bidra i den offentlige debatten med andre vinklinger, saker og ikke minst andre fjes, er utelukkende positivt. Kanskje er det også interessant for deg å være med? Jeg anbefaler alle en tur innom facebook-siden, og gjerne også en tur innom nettsiden hvor du feks kan bli støttepartner!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

26. okt. 2011

Ny plattform og nye arbeidsoppgaver


Husker du oppslaget om å samlokalisere et nytt sykehjem og en ny barnehage(se bilde)? Eller hva med artiklene om søndagsåpne bibliotek? Kanskje har du også sett en av våre mange busser hvor teksten lød "bybane til alle bydeler". Etter flere ukers forhandlinger presenterte Monica Mæland, Liv Røssland og undertegnede den fremforhandle plattformen og forslag til personkabal sist fredag. KrF er meget godt fornøyd!

Hvis vi går fire år tilbake i tid kunne vi lese i bergensmediene at det var stor uenighet innad i KrF om å inngå byrådssamarbeid med Frp. I forkant av dette hadde jeg og resten av mannskapet på listen bestemt oss for en strategi hvor det skulle være de politiske gjennomslagene, og ikke partinavnet som avgjorde hvem vi samarbeidet med. Flere var uenige i dette, nesten en tredjedel av representantskapets medlemmer stemte for fire år siden i mot at vi gikk inn i et flertallsamarbeid med Høyre og Frp. Sist fredag hadde vi representantskapsmøte for å diskutere årets forhandlingsresultat. Et enstemmig representantskap støttet forhandlingsresulatet.

For mitt eget vedkommende betyr disse forhandlingene at jeg skifter arbeidsfelt. Egentlig vil jeg si at jeg nå kommer tilbake til der mitt politiske virke startet. Det var i byrådsavdeling for byutvikling jeg fikk begynne som politisk rådgiver for Lisbeth Iversen. Der var jeg i tre år, for å så bli gruppeleder for KrF og nestleder i byutviklingskomiteen. Etter fem år på byutviklingsfeltet var det tid for to år i byrådsavdeling for barnehage og skole. Det er selvsagt litt vemodig å forlate en så viktig og interessant byrådsavdeling, men jeg er veldig begeistret og ydmyk over å få gå inn i byrådsavdeling for byutvikling, avdelingen som produsere det store flertall av de politiske sakene i Bergen.

Utfordringene er mange på dette feltet. Byluft, byggesakstider, fremkommelighet, boligbygging, næringsarealer, renhold i sentrum og bompenger. Her vil jeg videreføre min forgjenger, Lisbeth Iversens gode arbeid, men selvsagt også gå inn med nye virkemidler og tanker. Kom gjerne med innspill!

Lisbeth blir sosialbyråd, en ny byrådspost med et svært spennende og viktig felt. Hun vil da ha ansvar for rus, bostedsløse, sosial, bolig, områdesatsing og psykiatri. På mange måter en levekårsbyråd, slik KrF også foreslo i valgkampen.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

13. okt. 2011

Fem grunner til lav status for læreryrket


1. Medienes omtale av skolen og lærerne. Et godt eksempel er oppslaget om at dagens lærere har lavere IQ enn før.
2. Mas om økt lærertetthet. Ensidig fokus fra politikere og fagforeninger om antall lærere fører til feil ressursbruk som igjen går ut over de lærerne som allerede arbeider i norsk skole. Dermed har man ikke råd til andre viktige satsinger.
3. Lav lønn. Vi har høyt ressursbruk i norsk skole, men det skyldes ikke lønningene, men antall lønninger. Det er ingen grunn til å kutte i lærertettheten, men det er ingen tvil om at økt lønn vil være et bedre tiltak enn flere kollegaer.
4. Yrket utvannes. Mens man går inn i lærerutdanningen for å bli pedagog, ender man fort opp med å arbeide som sosialarbeider, familieterapeut og kontorsekretær i tillegg til det å være lærer.
5. Skiftende politikk og ikke forskningsbaserte satsinger. Det kan synes om norsk skole har vært en arena for at politikere og andre skal fronte alle slags prosjekter uten at man kan sannsynliggjøre læringseffekt eller noe som har et forskningsmessig belegg.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Trenger vi flere lærere?


Få ting er dyrere og dårligere dokumentert enn å øke lærertettheten for å bedre læringsutbyttet. Likevel roper politikere, fagforeninger og mange andre om flere lærere i hver eneste skoledebatt. Selv har jeg gjort det mange ganger. Men: både norsk og internasjonal forskning er tydelig på at det er andre tiltak som er langt viktigere for å bedre kvaliteten i norsk skole.

Denne måneden la regjeringen frem et forslag om lærertetthet i grunnskolen. Utdanningsforbundet har vunnet frem hos Kristin Halvorsen. Legg merke til argumentasjonen hun legger i bordet, den er svært (u)interessant:

- Regjeringen foreslår å innføre nasjonale bestemmelser om lærertetthet fordi vi ønsker flere lærere pr elev.  En slik nasjonal bestemmelse kan sikre ressurser til å opprettholde og styrke lærertettheten i skolen. Det er viktig for et godt og trygt skolemiljø at hver enkelt elev får en god opplæring og opplever å bli sett, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Første setning: Ok, greit det er vel ganske opplagt, men det sier jo ikke hvorfor.
Andre setning: Ja, dette er enda et forslag som skal overstyre lokale prioriteringer, men heller ikke det sier hvorfor.
Tredje setning: Hva har dette med lærertetthet å gjøre? Selvsagt skal elever bli sett og få god opplæring.

For at du ikke skal bli alt for provosert: Selvsagt ønsker jeg også en god lærertetthet og i de minste trinnene vil jeg i Bergen ha en styrking(men mer om dette senere).

Så når vår utdanningsminister legger frem et forslag til lovendring er ikke læringsutbyttet nevnt som årsak. Ei heller at dette er et tiltak hun tror vil gjøre skolen bedre. Hva er så gevinsten? Finnes det gevinst av et slikt forslag?

Kjente konsekvenser av en lovfestet norm:
1. Større overstyring av lokaldemokratiet
2. Enda flere budsjettkroner bundet opp i stillinger
3. Mindre penger til andre satsinger i skolen som videreutdanning, skolebygg, satsing på skoleledelse osv
4. Mer rigid styring av skolene, med færre muligheter til fleksibel organisering

Alt dette for å oppnå hva? Se bare hva en av Norges fremste eksperter sier om det å satse på lærertetthet:
- Økning av lærertettheten er det dyreste tiltaket man kan ha i skolen, og det er et av de tiltakene som har dårligst effekt, sier professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, til forskning.no.
Så hva handler dette om? Er dette egentlig et tiltak som handler om de ansattes ve og vel? Utdanningsforbundet har laget et temanotat i år om økt lærertetthet, hvor det absolutt ikke handler om læringsutbytte, men kun om stilinger. Hvem har skrevet det? Ikke fagpolitisk ansvarlig i utdanningsforbundet eller en gruppe lærere som skal utrede en bedre skole. Nei, det er Paul Erik Karlsen, avdeling for lønns- og arbeidsvilkår i Utdanningsforbundet. En mann som sikkert er veldig dyktig, og notatet er absolutt presist. Men det fremstår noe underlig at det er avdeling for lønns- og arbeidsvilkår som lager politikken på dette området.

Det er kanskje ikke så rart at en fagforening ber om høyere bemanning, men det er merkelig at alle oss andre roper om det samme når det ikke kan dokumenteres å ha den effekten noen av oss har hevdet(og trodd). Og et tilleggsmoment: Norge har allerede 40 -50 prosent flere lærere pr elev enn OECD-snittet.

Men er all ytterligere økning av det onde? Selvsagt ikke. Dette handler først og fremst om det bør lovfestes. For det å ta i bruk lovfesting er ganske dramatisk, da må man være sikker på at det virker. Samtidig vil jeg si at det er forskjell på trinnene, de laveste trinnene bør feks ha noe høyere bemanning enn feks ungdomsskolen. Regjeringens forslag handler derimot om en generell økning alle ti årene.

Noen har sagt at vi trenger bedre, ikke flere lærere. I noen tilfeller trenger vi også flere, men i det store og det hele er det viktigere å satse på de lærerne vi har, sikre alle elever et godt arbeidsmiljø og arbeide videre med skole/hjem samarbeidet.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

10. okt. 2011

NAV som psykisk lidelse


La meg først undrestreke: I NAV finner vi hundrevis av engasjerte ansatte som gjør sitt ytterste for å gi brukerne best mulig oppfølging og støtte. Intensjonen bak NAV reformen er også god og hver eneste dag har vi mange eksempler på at NAV yter gode tjenester. Denne bloggposten er ikke et angrep på de ansatte eller ledelsen i NAV. Bloggposten handler om samfunnets organisering og samfunnets mangler i møte med de  som trenger hjelp.
Visste du at du kan få NAV som psykisk lidelse? - i helgens familiebesøk ble jeg utfordret.
Psykologen som også er en del av vår familie, satt i helgen og forklarte om den nye diagnosen vedkommende stadig oftere gir sine pasienter. Jeg har hørt om det før, men realiteten i dette er egentlig ganske sjokkerende. Dette er altså mennesker som skal være så preget av kampen mot systemet at de får angstanfall, blir demprimerte(heldigvis tilbyr NAV kurs i depresjonsmestring) og i noen tilfeller også blir suicidale. Som folkevalgt blir jeg ofte utfordret av venner og kjente til å ta tak i ulike saker. NAV sorterer ikke under byrådsavdeling for barnehage og skole, og er ei heller noe som kommunene har et overordnet ansvar for, men det bør oppta oss alle.

Noen vil nok si at dette er å snu rekkefølgen. "Det er ikke NAV som gir lidelsene, men det er lidelsene som gjør at man må gå til NAV". Selvsagt er det delvis riktig. Men det psykologen i familiebesøket beskrev var et økende antall mennesker som av ulike grunner søkte hjelp hos NAV, feks etter en ulykke og deretter fikk en psykisk lidelse, altså utover det rent fysiske som gjorde at man oppsøkte NAV.

En annen i dette familiebesøket beskrev hvordan det var for henne å komme tilbake i arbeid. Vedkommende kunne fortelle om skjemaer, bytte av saksbehandlere, endring av praksis, brev frem og tilbake og til slutt en sak som var foreldet! Saken ble altså foreldret pga tiden det offentlige brukte.





Nettet florerer av kritiske blogger, vanvittige historier og triste skjebner. Denne bloggen er ikke og vil ikke bli en slik "NAV-blogg", men det er god grunn til å etterlyse endringer. Kanskje bør vi en dag også skrive om alt det flotte NAV gjør og får til.

Etter en liten runde i familiebesøket i helgen kom man frem til følgende råd: skaff nytt it-system, gjennomgå alle skjema for dramatiske forenklinger, rettigheter bør utløse automatisk utbetaling, det må sikres stabilitet i hvem som er saksbehandler og saksbehandlingstiden må drastisk ned.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

6. okt. 2011

Småpenger til barnehagesektoren


Tema: Statsbudsjettet

Regjeringen har som kjent gått inn for å avvikle kontantstøtten for toåringer. Dette skulle i følge Audun Lysbakken føre til at regjeringen la inn mer penger til nye arbeidsplasser. I Bergen har vi 450 toåringer som ikke går i barnehage, men hvor foreldrene får kontantstøtte. Regjeringen bevilger i statsbudsjettet 92 millioner kroner til rundt 1 160 nye barnehageplasser for hele Norge. Hvordan i alle dager går dette sammen?

I opplegget legges dette inn i overføringene til kommunene, altså fordelt på alle kommuner gjennom de frie inntektene. Det sier seg selv at dette bare er småpenger.

Videre kan vi lese at veksten som kommer i barnehagesektoren handler om to forhold: Stortingets vedtak om likebehandling som er en langsiktig opptrappingsplan og fortsatt makspris. Flott. Men hva med innholdet? Hva med nye plasser?
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

4. okt. 2011

Menn som sjikanerer kvinner


Ikke du, ikke jeg og ikke han andre. Mange menn blir fornærmet når det påstås at menn sjikanerer kvinner, og det svært grovt. "Jeg har aldri gjort noe slikt!" Vel, ikke bli fornærmet, men bli provosert, provosert over de menn som har gitt oss de historier som debattredaktøren i BT, Hilde Sandvik fortjenestefullt trekker frem. Med overskriften "Skamtalen" tar Sandvik opp noe som er langt mer alvorlig enn noen uskyldige morsomheter.

Hvorfor og hvordan kan menn sende grovt sjikanerende meldinger uten å bli tatt? Den kjente bloggeren Heidi Nordby Lunde(Vampus) skrev tidligere i år en interessant tekst om dette. Hun har som Hilde Sandvik og mange andre kjente kvinner opplevd at det å være kjent også har en svært ubehagelig side. Hun skriver at hun av politiet blir bedt om å ikke fortelle til noen at hun blir sjikanert, for "da blir det bare verre". Det er mulig det er rett på kort sikt, men samtidig er det på høy tid at man gjør noe med det.

Du skulle jo tro at en anmeldelse var riktig vei å gå. Men her som i de fleste voldtektssaker blir saken altså henlagt. Du skal ikke fortelle til noen at du sjikaneres og du kan heller ikke forvente at noe skjer dersom du anmelder forholdet. Hva sier dette til landets kvinner? At sjikane bare er noe man må leve med?

Nei, vi kan ikke ha det slik. Disse mennene som sjikanerer må outes, de må straffeforfølges og vi må alle passe på hvilke undertoner som ligger i eget språk. Kanskje er det dette som er denne tids viktigste likestillingskamp?
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft