29. aug. 2008

OL eller fattigdomsbekjempelse?


Da har jeg tatt turen til Farsund for å gå i bryllup imorgen. Alltid kjekt med bryllup! Og mens jeg ser familie stresse rundt, noen som kysser og klemmer på vår nyfødte sønn og andre som prøver å skrive tale, sitter jeg i en stol for å blogge litt. Jeg klarer aldri å legge politikken helt fra meg. Denne gang handler det om prioriteringer og fattigdom. Et tema som alltid har engasjert meg.

Bør vi gi en statsgaranti på flere titalls milliarder til Tromsø-OL? Eller bør vi gi verdens fattige en slik garanti?

Noen sier man ikke skal sette to gode saker opp mot hverandre. Men politikk er prioriteringer. Mens sittende regjering overfører stadig mer bistandspenger over til regnskogen, vil KrF i stedet heve bistanden til verdens fattige betraktelig. Flere har på denne bloggen kommentert at vi først må løse egne problemer innen eldreomsorg og skole før vi gir penger til fattige utviklingsland. Jeg mener det er å snu alt på hodet. Spørsmålet vi må stille oss er om vi kan leve med at flere hundre millioner barn står i fare for å dø av underernæring samtidig som milliardbeløp brennes av på et OL?

Politikk er å prioritere. Jeg vet hva jeg vil prioritere.

FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

27. aug. 2008

Pensjonsjuks? Eller er det pressejuks?


Dagsavisen, VG, Dagbladet og TV2Nyhetene har alle laget store krise-oppslag om 6 tidligere stortingspolitikere fordi de har fått utbetalt urettmessig pensjon. Kjell Magne Bondevik er kanskje den som får mest fokus. Dette til tross for at han har tilbakebetalt hver eneste krone, og det for 2 år siden! Jeg kjenner jeg blir bra provosert på Bondeviks vegne. Pressens jakt etter oppslag kan til tider være svært useriøs.

Det var på eget initiativ at Kjell Magne Bondevik betalte tilbake det som Stortinget mente var for mye utbetalt i 2006. Han kunne latt vær og satset på at det ikke skjedde noe mer med saken, men som en ærlig og skikkelig politiker gjorde han selvsagt ikke det. Likevel lager riksmediene store tabloide oppslag. Det er rett og slett lavmål.

Politikernes lønns- og pensjonsvilkår har alltid vært interessant for allmenheten, og det skulle bare mangle. De som er satt til å forvalte våre felles goder og som får betalt gjennom våre skattepenger, skal kikkes i kortene. Men personforfølgelse kan man holde seg for god til.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

25. aug. 2008

KrF og Frp


I dagens utgave av Bergens Avisen kan vi lese at 1 av 2 KrF-velgere i Bergen ønsker regjeringssamarbeid med Frp. Samtidig vet vi at Norge IDAG med Bjarte Ystebø i spissen kjører en kampanje for å få Frp-vennlige stortingsrepresentanter fra KrF til neste år. KrFs forhold til Frp har vært noe turbulent og svært omdiskutert de siste årene. Selv samarbeider jeg godt med Frp, men jeg er ingen Frp-tilhenger.

I Bergen har vi inngått byrådssamarbeid med Høyre og Frp. Det har gitt KrF viktig innflytelse i en rekke saker. Bybaneutbyggingen, reduserte skjenketider, 100 nye lærerstillinger og flere hundre nye barnehageplasser er noen av de sakene KrF har sikret i dette samarbeidet. Men selv om samarbeidet i Bergen har vært en suksess, er det ingen ting som tilsier at dette er overførbart sentralt.

Det er forøvrig et stort paradoks at alle snakker om hvem man skal samarbeide med, mens ingen er opptatt av hva man skal samarbeide om. Det siste er jo selvsagt det viktigste.

KrF er et samarbeidsparti. Og fra kommune til kommune vil du finne vidt forskjellige samarbeidsmønstre. Samarbeid i lokalpolitikken er ofte person- og situasjonsavhengig. I nasjonal politikk får sentrale grunnverdier mer avgjørende betydning. De rød-grønnes jakt på kristne verdier gjør det umulig for KrF å støtte sittende regjering. Derfor har partileder Dagfinn Høybråten gjort det klart at KrF vil ha ny regjering.

Men å ha ny regjering trenger ikke bety at Siv Jensen skal bli statsminister. Heldigvis! Landsmøtet til KrF skal våren 2009 ta stilling til hva KrF mener om samarbeid etter valget 09. Men å gjøre dette til et valg mellom Jens eller Jensen blir håpløst. Like håpløst blir det også å ha Jens eller Jensen som hovedmål for sitt politiske virke. Politikk er langt viktigere enn som så.

Det er en ting som er bra med at Frp forbereder seg på en evt. regjeringsmakt, og det er ansvarliggjøringen og det at man begynner å bevege seg mot den virkelighet alle andre partier alltid har vært nødt til å forholde seg til. SV har de siste tre årene beveget seg vekk fra plenen foran Stortinget og er nå blant de seriøse aktørene i norsk politikk. Det er veldig bra.

Bloggen er ikke stor nok til å peke på de utfordringer KrF eventuelt ville møtt hvis man skulle samarbeidet med Frp. Men sånn er det jo med flere andre partier også. Politikk inneholder som regel kompromisser, mange kompromisser.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

21. aug. 2008

Fevennens kjærlighet til løvene


Jeg er enig med Rahim Ali i at agurknyheter får vel mye plass, og det hele blir jo bare enda mer komisk når løve-avisen lager et oppslag om bloggposten til Ali.

Jeg er spent på neste løvenyhet fra fevennen!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Er det skadelig for barn å være hjemme?


I debatt om lokal kontantstøtte på Radio Norge, hevdet Oddny Miljeteig fra SV at vårt forslag var usolidarisk og kun forbeholdt de rikeste. Summen var i følge SV representanten for lav til at fattige bergensere kunne ta seg råd til å være hjemme med egne barn. Logikken burde jo da være at kontantstøtten ble økt ytterligere, men SV mente heller at hele ordningen skulle avvikles.

Jeg kan være enig i at dagens sats på 3303,- per måned er for lav. Sittende regjeringen har kuttet i beløpet og de har latt vær å regulere summen for normal prisvekst de siste årene. Derfor er Bergen KrFs forslag om en kommunal kontanstøtte svært interessant. Ved å legge til 2000,- per måned gjør man kontantstøtten aktuell for mange flere enn i dag. Hvis SV hadde øye for fattige familier i Bergen så burde de heller øke støtten enn å fjerne den.

Det er mange rare påstander og myter som får dominere i debatten om kontantstøtten. Er barn som er i barnehage mer verdt for samfunnet? Tror vi virkelig at barnehage for 1 og 2 åringer er avgjørende for deres resultater i skolen flere år senere? Er kontantstøtte kun forbeholdt mor? Blir man skadet av å være hjemme med egne foreldre?
SV representanten sa i dagens radiodebatt at kontantstøtten var kvinne- og barnefiendtlig. Hva i alle dager mener hun med det? Har barna vondt av å ikke gå i barnehage? Er valgfrihet en uting?
Det er mistillit til landets foreldre å ikke legge til rette for valgfrihet. Og det ville vært en tragedie å svekke foreldreretten slik SV legger opp til. Jeg gleder meg til vi får ny regjering.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

15. aug. 2008

Blir KrF kuppet av Norge IDAG?


Før sommeren kunne Vårt Land "avsløre" at det foregikk en vervingsaksjon ledet av Norge IDAG redaktør Bjarte Ystebø. Formålet med aksjonen var å påvirke nominasjonsprosessene til de borgelige partiene i ulike fylker. Flest medlemmer har trolig gått til KrF. Bergens Avisen ringte meg idag for å få noen kommentarer til dette "kuppet" fra Norge IDAG. Jeg tror BA-journalisten ble ganske skuffet.

Bergens Avisen er i likhet med Vårt Land på konstant jakt etter sensasjoner. Og det ville unektelig vært en sensasjon hvis en mindre ukeavis klarte å kuppe nominasjonsprosessene til de norske partiene. Tanken bak er likevel ganske enkel. Nominasjonsprosessene i Norge avgjøres av en ganske liten krets. Se feks til USA og presidentvalgkampen, der er nominasjonen minst like spennende som selve valget.
KrF er Norges nest største parti målt i antall medlemmer. Det skal derfor svært mye til for å avgjøre organisatoriske prosesser i KrF. Samtidig så er det selvsagt slik at alle som er medlem av et parti vil med sin stemme påvirke partiet. Spørsmålet er bare hvor tyngdepunktet ligger. Norge IDAG vil ikke være tyngepunktet i KrF. Partiet er langt større og langt mer sammensatt. Men jeg synes det er bra at lesere i avisen Norge IDAG engasjerer seg. Alt for få i Norge gjør nettopp det.

Nominasjonen i Hordaland er i likhet med de flest andre ganske åpen. Det er aldri godt å vite hva hvert enkelt lokallag vil lande ned på. KrF har kanskje 30 lokallag som skal fremme sine innspill. De fleste lander nok ned på dagens kandidater, mens noen vil ha kandidater som kan utfordre. Og dette er et rent luksusproblem. Våre to stortingskandidater, Ingebrigt Sørfonn og Laila Dåvøy er svært dyktige og viktige for partiet. I tillegg mener noen at vi har flere som kan gjøre en god jobb på Stortinget. Takk og lov for det.

KrF blir ikke kuppet av Norge IDAG. Det er verken mulig eller ønskelig. Men det er svært mulig og svært ønskelig at de nyinnmeldte er med og påvirker nominasjonsprosessen. Det skulle bare mangle. KrF blir et stadig større parti(ihvertfall i medlemstall) og dette skal vi bruke for alt det er verdt i valgkampen. Jeg tror at vi høsten 2009 vil se tidenes sterkeste KrF. Aldri før har vi vært flere aktive og aldri før har KrFs politikk vært mer nødvendig. Jeg gleder meg.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

13. aug. 2008

Georgia-krigen må få konsekvenser for Norge


Krigen i Georgia ser ut til å være over, selv om fredsavtalen virker noe spesiell, så er det svært gledelig for sivilbefolkningen at Russlands brutale angrep er stoppet. Georgia har en lang historie med krig og er vant med å forsvare seg, men det er utvilsomt ganske håpløst i møte med en stormakt som Russland. Vi kan være glad vi har NATO.

Det ville ikke vært mye Norge kunne gjort dersom Russland bestemte seg for å gjøre noe lignende mot Norge som de gjorde mot Georgia, men takket være vår alliansetilknytting ville våre allierte ganske raskt kunne gått inn med militær makt og reddet Norge ut av en knipe. Det er sånn sett ikke rart at Georgia lenge har ønsket medlemskap i NATO. Men Norge må ikke tro at vi kan kutte i eget forsvar og samtidig forvente at alle våre fremtidige sikkerhetsutfordringer skal løses.

Den svært kortvarige krigen i Georgia må få konsekvenser for Norge. Først og fremst må bevilgningene økes. Forsvaret får for hvert år som går mindre penger. Dette skyldes i all hovedsak at Stortinget lar vær å regulere fullt ut den prisvekst forsvaret får hvert år. I tillegg må vi i større grad være villig til å delta internasjonalt. Norges vegring for å sende soldater må opphøre. Vi kan ikke forvente å få hjelp selv en gang i fremtiden, hvis vi ikke kan bidra nå.

Å ha et oppgående forsvar handler om mer enn å kunne forsvare seg. Fredsbevarende styrker kan i mange situasjoner være den beste bistanden vi kan gi et ustabilt land i oppbygningsfasen. Uten starte en diskusjon om Irak og Afghanistan, er det ingen tvil om at de fredsbevarende styrkene gjør en svært viktig jobb for sivilbefolkningen.

De aller fleste partiene på Stortinget har en ansvarlig forsvars- og utenrikspolitikk. Med unntak av SV og Rødt vil de fleste partier ivareta de internasjonale forpliktelsene, noe som er veldig bra. Men det må mer enn bare velvilje til. Det må også komme penger, en god del mer enn i dag.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

12. aug. 2008

Nullvisjon i ruspolitikken?


I helgen leste vi at fengselsvesenet er makteløse i kampen mot narkotika. I dag kan vi lese om en rekke private rusinstitusjoner som ikke blir brukt. Mange behandlingsplasser står tomme, og noen institusjoner må trolig nedlegges.

Norsk ruspolitikk er en stor tragedie, aller mest for de rusavhengige, men også for de hundretusenvis av pårørende.

Forslaget om sprøyterom har preget narkotikadebatten de siste 10 årene. I Oslo har vi nå fått et sprøyterom, som på ingen måte har oppnådd det politikerne hevdet ville skje. Evalueringsrapporten viser ingen nedgang i overdoser og bruken er svært liten sett i forhold til hvor mange rusavhengige som bor i hovedstaden. Mao: Sprøyterom er ikke svaret, heller tvert i mot.

Men spørsmålet en må stille seg er jo hva en vil med norsk ruspolitikk? Er det holde antall rusavhengige på et stabilt nivå? Er det å begrense sykdommer og plager for de som er rusavhengige? Viktige ting både dette med å hindre rekruttering og sykdomsspredning. Men bør ikke målet være å redusere antallet rusavhengige? Bør vi ikke ha en nullvisjon i ruspolitikken?

Det er ingen verdighet i å være rusavhengig. Verdighet får man først når en blir rusfri. Derfor er det en tragedie at viktige private behandlingstilbud nå står i fare for å bli nedlagt. Pengene er der, men det kan virke som om sittende regjering vegrer seg for å bruke private aktører.

Jeg skulle gjerne sagt at alt blir bedre med en ny regjering(noe det sikkert også blir), men det hjelper fint lite nå. For det er nå noe må skje. Mer enn 14.000 er sprøytenarkomane i dag. Hver eneste dag står de i fare for å ta en overdose. Hver eneste dag må de gjennomføre kriminelle og/eller krenkende handlinger for å få nok penger til neste dose. De trenger verdighet, og det litt raskt.
Tenk deg hvis vi kunne saumfart hele Norden for ledige behandlingsplasser, fylt de opp med flest mulig rusavhengige på dagen og når de kom ut av behandling så fikk samtlige et skreddersydd ettervernstilbud?
Bergen KrF har begynt å jobbe med saken. Det er nå det må gjøres, ikke imorgen.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

11. aug. 2008

Brutale Russland


Er hensikten å skremme tidligere Sovjetstater? Eller er det å vise verden at Russland er en stormakt også militært? Det er vanskelig å forstå hva som ligger til grunn for Russlands vanvittige brutalitet de siste dagene i Georgia. Til tross for at jeg tidligere har kritisert norske myndigheter for å ikke våge å si i fra, vil jeg nå gi honnør til utenriksministeren for tydelig tale. Russlands brutalitet mot sivile Georgere kan ikke aksepteres.


Selv om jeg ikke har til vane for å lese russiske medier, så mener jeg det må være svært innlysende for samtlige verdensborgere at Russland i disse dager gjør ting som på ingen som helst måte kan forsvares.

Det er ganske vanvittig at en stormakt som Russland vegrer seg så til de grader for en avtale om våpenhvile. EU ønsker det, Georgia ønsker det, sivilbefolkningen skriker etter det og alle sunn fornuft sier oss at det er det eneste riktige. Det naturlige spørsmål blir derfor, hva er planen bak Russlands angrep på Georgia?

Enkelte hevder at Georgias ønske om NATO-medlemsskap er noe av bakgrunnen for Russlands maktdemonstrasjon. Georgias president hevder overfor internasjonale medier i dag at Russland har planlagt angrepet i flere måneder. Dette stemmer kanskje ikke helt overens med det faktum at det var Georgia som først gikk inn i utbryterområdet Sør-Ossetia, men samtidig vet vi at Russland i juli gjennomførte en større militørøvelse i landet.

I ettermiddag har Russland gått videre inn i Georgia og russiske stridsfly nærmer seg hovedstaden. Det gjennomføres omfattende bombeangrep mot byen Gori og stadig flere områder evakueres. Nå virker det som om Russland er i ferd med å prøve å ta kontroll over store deler av landet. Det er all grunn til å ta dette svært alvorlig.

Det er viktig at verdenssamfunnet reagerer. Dessverre kan det se ut til at de internasjonale organ ikke er handlekraftige nok til å håndtere slike kriser. Sikkerhetsrådet har hatt mange møter uten noe resultat. Forhåpentligvis vil man når denne krigen er avsluttet, også få en debatt om hvilke organ verden trenger for å løse slike konflikter. Og det haster. Av erfaring vet vi at det ikke er lenge i mellom hver konflikt. Dessverre.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Lovløse fengsler?


I media er det fremkommet at det flommer av narkotika i norske fengsler.
Det er et stort paradoks at man kan bli dømt for narkotikakriminalitet, samtidig som det fra offentlig side tilrettelegges for narkotikabruk i fengslene.

Både Bergens Tidende på lederplass og leder for Foreningen for Human Narkotikapolitikk mener det må utdeles sprøyter til de som bruker narkotika i norske fengsler. Noen fengsler praktiserer dette i dag, til tross for at statlige myndigheter ikke tillater dette. Det kan virke som om både BT og Foreningen for Human Narkotikapolitikk mener det er greit med lovløse tilstander i fengslene.

Etter det jeg kjenner til er ofte personvernhensyn til hinder for å gjennomføre helt nødvendige kontroller av de innsatte. Det blir ganske sprøtt. Vi må ikke la rettighetstankegangen ødelegge for dem rettighetene skal beskytte. Vi trenger også flere konkrete tiltak for å fjerne narkotikaen fra norske fengsler.

På utstyrsiden vet vi at man mangler enkle ting som røntgenmaskiner, narkotikahunder osv som kunne vært effektive hjelpemidler. Her må man fra statlig side komme med penger.

Fengslene skal bidra til lov og orden i samfunnet. Det som er fremkommet i media viser oss lovløse tilstander. Svaret er ikke da å videreutvikle lovløsheten, svaret er å gjenopprette lov og orden!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Halvorsen med nytt angrep på foreldrene


Dagbladet kan i dag fortelle at Kristin Halvorsen har en ny plan for å avvikle kontantstøtten. I stedet for å gi valgfrihet til småbarnsforeldrene har hun tenkt å detaljstyre hverdagen til de enkelte. Ikke bare er et dette et alvorlig angrep på valgfriheten, det er kanskje aller mest et angrep på foreldreretten. SV viser nok en gang at de ikke stoler på foreldrene.

Bergen KrF har foreslått en kommunal kontantstøtte, og det kan se ut til at vi må forte oss med en innføring. Kommunen vil uansett spare penger på dette da tilskuddene til en barnehageplass alltid vil være høyere enn kontantstøtten.

Det er bra at Halvorsen vil bedre forholdene for dem som ikke har opptjente rettigheter til fødselspenger. Det har KrF foreslått mange ganger. Men å ta fra kontantstøtten til dette er ren molbo-politikk. Ved å fjerne kotnantstøtten får man ikke mer penger, tvert i mot så øker man utgiftene dramatisk i barnehagesektoren. Halvorsen får med andre ord mindre penger til flere tiltak.

SV-lederen mener forslagene hennes vil redusere aborttallene, og at KrF derfor bør støtte de. Selvssagt vil KrF gjøre det enklere for unge mødre, men det trenger vel ikke å gå på bekostning av deres valgfrihet et år etter ungen er født?

Kontantstøtten handler om valgfrihet, foreldrerett og rettferdighet. Ting Halvorsen tydeligvis ikke liker, det er synd.

Heldigvis har reaksjonene strømmet på fra en rekke politikere, les her: -Høl i huet
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

10. aug. 2008

Hjelp oss så skal vi hjelpe


I følge UDI venter man 15 000 asylsøkere til Norge i år. Mens noen kommuner sier blankt nei til å ta i mot flere, sier andre at de kun kan ta i mot en begrenset sum grunnet mangel på boliger og nødvendig oppfølging. Dette skaper naturlig nok problemer for UDI. Men egentlig så handler dette om at kommunen trenger noe hjelp for at de skal kunne hjelpe.

Å skaffe nok kommunale boliger er en stor utfordring for de fleste storbykommuner i Norge. Det er lang boligkø mange steder, enkelte må vente over et år før de får tilbud om kommunal utleie bolig. Flere asylsøkere øker presset. Her må staten hjelpe kommunene.

Jeg tror de fleste kommuner vil hjelpe. Men det er i dag mange som opplever at de ikke klarer å hjelpe. Når Norge skal ta i mot 15 000 asylsøkere bare i 2008 så sier det seg selv at vi trenger en ny storoffensiv fra statlig hold, der kommunene gjøres i stand til å hjelpe. Det kan handle om økte integreringstilskudd, nye ordninger for bygging av kommunale utleieboliger, høyere tilskudd til asylmottakene, økte ressurser til politiet for å sikre trygge mottak og en raskere behandling av hver enkelt asylsøknad.

I forrige uke ble det kjent at Lønningstrand i Bergen kommune blir nytt asylmottak, det er veldig bra. Men skal vi unngå de episodene som vi de siste månendene har sett på østlandet, så trenger vi også der mer statlig innsats. Det skal være trygt å bo på et asylmottak. Det er en skulle bare mangle.

Det er en selvfølge at rike Norge skal stille opp for de som trenger livskritisk hjelp. Men da må vi også gi dem skikkelig hjelp.


FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Arrogante stormakter


Kan Russland, USA og Kina gjøre akkurat som de vil? Bør miniputten Norge holde godt kjeft? Dødstraff, bombing av sivile i Georgia og grove brudd på menneskerettighetene i Tibet er noe av det disse stormaktene er ansvarlig for. Til tross for at vi i 2008 skal være så opplyste, så frihetselskende og så enige om menneskerettigheter så er det milevis mellom vår hverdag i Norge og det mange andre opplever som sin hverdag der de bor.

Det skal godt gjøres å yppe med land som Russland, USA og Kina. Norge er alltid i sine uttalelser svært forsiktige. Men det man ofte glemmer er at selv om disse landene er store, så er også de avhengige av andre land. Av oss miniputter. Kanskje ikke alene, men sammen er vi ganske sterke. Det er derfor forunderlig at man fra Norges side ikke bruker mer energi på å samordne kritikk og motstand mot disse til tider svært så arrogante stormaktene.

Norge er raskt ute med å fordømme det som skjer i Midtøsten, men er nesten helt stille når Russland dreper tusen sivile i Georgia. Norge er raskt ute og fordømmer dødstraff i Iran, men sier ingenting når USA setter ny rekord i antall drepte som følge av dødstraff. Norge boikotter gjerne Burma, men overser det som skjer i Tibet. Det er lett å forstå at det finnes diplomatiske begrunnelser for dette. Men moralsk finnes det ingen god forklaring.

Er det krise hvis Norge ikke lenger får sende laksen vår til Russland? Er det krise hvis vi ikke får kjøpe jagerfly av USA? Er det krise hvis vi ikke får innreisetiltalese i Kina? Selvsagt er bildet mye mer komplisert. Og selvsagt må man alltid lete etter den veien som gir oss en reell forandring raskest. Det hjelper fint lite at vi er bråkjekke i våre uttalelser, for å så bli utestengt, samtidig som det ikke skjer noen forandring. Men vi må våge å si i fra.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Kaotisk på norske asylmottak


Bare de to siste månendene har det vært flere alvorlige episoder på norske asylmottak. Gjenger som har angrepet beboere med jernstenger, macheter og balltrær, en mann som satte fyr på rommet sitt der han og sønnen hans oppholdte seg og voldtekter. Vi er nå i en situasjon der det kommer rekordmange asylsøkere til Norge, det bygges teltleire for å ha nok plass og vi ser en helt tafatt regjeringen som ikke greier å ta tak i disse alvorlige utfordringene. Det er rett og slett kaos som preger den norske asylpolitikken. Det gleder kanskje Siv Jensen, men det er langt i fra akseptabelt.

Litt enkelt kan vi si at det finnes to måter å se dette på; du kan enten mene at vi ikke har kontroll og at grensene derfor må stenges. Samtlige som kommer må sendes ut igjen umiddelbart. For meg som kristendemokrat er det en helt utenkelig løsning. Det andre måten å se dette er å si at, ok, dette fungere ikke, nå gjør vi noen større endringer, uavhengig kostnad, slik at hver enkelt asylmottaker skal få den oppfølging de trenger. Det skulle jo bare mangle!
Norge har tjent seg rike på å skape klimaendringer i fattige land. Vi har vært heldige og er relativt få innbyggere som får nyte store rikdommer. Jeg kan ikke se noen god grunn til at vi ikke skal dele vår velstand med de mennesker som må flykte fra sine land i frykt for å bli drept, torturert eller fengslet. Vi har en moralsk plikt til å hjelpe, noe vi dessverre ikke gjør særlig mye av i dag. Dagens asylpolitikk har visst seg å være direkte farlig for mange av de som kommer hit.

Det er et grusomt paradoks at man flykter fra voldteker og mishandling, for å så oppleve det samme i "trygge" Norge.

Noen får muligens en opplevelse av at jeg ¨nå støtter SVs til tider svært naive asylpolitikk. Det stemmer ikke. Selv har jeg vært i debatter med Bergen SV da Bergen skulle avgjøre hvor mange vi skulle ta i mot. SV mente at tallet burde vært høyere. KrF var enig i ønsket, men så at vi dessverre ikke klarte å ta i mot flere så raskt. Hva slags liv hadde vi gitt asylsøkerne hvis vi ikke hadde bolig til dem? Men hadde UDI sikret midler som gjorde det mulig å ta i mot flere, ja da skulle vi tatt i mot 1000 til hvis det var nødvendig. Norsk asylpolitikk henger dessverre ikke sammen med de politiske målsetninger som for lengst er vedtatt.

Det er en trageide for asylsøkerne, for Norge og for norsk politikk at vi ikke klarer å sikre trygge, gode og meningsfulle opphold for de som kommer til Norge.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

6. aug. 2008

Oljeslutt i 2030?


Svenske forskere hevder norsk oljeeksport vil være slutt i 2030. Altså om 22 år. Selv har jeg lenge ment at norks olje- og gassvirksomhet (slik den i dag fremstår) er lite forenlig med norske myndigheters klimaambisjoner. I følge flere rapporter vil vi være ansvarlig for minst 320.000 klimaflyktninger i 2050. I det perspektivet bør vi gjerne være glade for svenskenes spådommer.

Dessuten, vi står overfor et ganske vanvittige paradoks. De landene som blir mest berørt av klimaendringene er de som har minst skyld i dem. Norge som har stått for store mengder forurensing får både i pose og sekk. Vi er blitt steinrike og vi får "ingen" negative konsekvenser av klimaendringene. Ingen tvil om at det gir oss et moralsk ansvar.

Oljeeventyret har mye av æren for at Norge i dag er et av verdens rikeste land. Jeg er derimot ikke enig i påstandene om at oljen er den eneste grunnen til at Norge har klart seg og blitt et rikt land. Se bare til de andre landene i vest-Europa som ikke har olje, mange av de har klart å utvikle seg svært godt uten olje og gass.

Men: Oljen har utvilsomt mye av æren for vår rikdom og det er ikke mange andre land som har et tilsvarende pensjonsfond. Spørsmålet er likevel om ikke det er på tide å bevege seg videre.

Norge står for cirka 0.16% av verdens samlede klimagassutslipp. Samtidig vet vi at FNs klimapanel (IPCC) anslår at 200 millioner vil tvinges på flukt innen 2050. 0,16 prosent av dette bli ca 320.000 mennesker. Kanskje det er derfor Siv Jensen ikke tror på klimaendringene?

Jeg tror de svenkse forskerne tar feil. Teknologien utvikler seg raskt og man vil fort finne teknikker for å utvinne olje og gass fra felt som i dag ikke er lønnsomme. Men samtidig utvikler teknologien seg på andre felt(feks hydrogen, bioenergi ++). Trolig vil all oljeproduksjon i hele verden bli kraftig redusert. Selv om steinalderen er forbi, så bruker vi fortsatt stein. Og det samme vil nok gjelde for olje. Men dagens vanvittige forbruk er nok noe vi aldri vil oppleve igjen. Heldigvis.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft