26. juni 2012

SV trenger ikke fiender


Kjære SV....

Hva skal man med fiender når man har slike venner? Det er ingen partier hvor dette er mer sant i, enn SV. Gang på gang slår de hverandre ned. Dette skyldes trolig flere forhold, ikke alt er selvforskyldt, men det er på høy tid at man rydder i debattform og partikultur.

Hvorfor mener jeg noe om SV? Først og fremst fordi jeg kjenner meg igjen. Dette har også KrF opplevd noen ganger etter "katastrofevalget" i 2003. KrF ligger nå enda dårligere an enn i 2003, men vi har heldigvis klart å snu mentaliteten som preget partiet i nesten ti år. Det handlet om havarikommisjoner, bitre partiveteraner, baksnakking, grasrotopprør, svertekampanjer og utidige medieutspill. Noen vil kanskje si at det er sunt med motstand og debatt i eget parti, selvsagt er det det, men kronisk motarbeidelse er neppe bærekraftig for et parti som vil være over sperregrensen. Dette skjønte KrF, for SVs skyld håper jeg de også skjønner det.

Til tross for at KrF og SV står langt i fra hverandre ideologisk, deler vi standpunkt i en rekke saker. Feks miljø, bistand og bekjempelse av fattigdom i Norge. For den rødgrønne regjeringen og for Norges del, trenger vi partier som løfter disse sakene når ikke KrF selv sitter i regjering.

Mediene elsker interne konflikter. Etterhvert har flere mediehus samlet inn e-post adressene til alt som kan krype og gå i partiene, disse listene brukes så for å spamme oss tillitsvalgte med spørsmål om alt mellom himmel og jord. Til slutt i undersøkelsen står det ofte: "Kryss av dersom du kan tenke deg å kommentere saken". På denne måten får feks NRK to muligheter: De kan lage en sak om uenighet blant partiets tillitsvalgte om ledelsens strategi. Eller de kan ringe til den "ene rare tullingen fra indre Bortvekkistan" og presentere han som en "sentral SV-topp". I alle partier til enhver tid er det ulike meninger, for velgerne er dette egentlig uinteressant om det finnes en fyr som er tredje vara til kommunestyret i Løddingen som mener noe annet enn Audun Lysbakenn. Men media presenterer dette som en nyhet med store overskrifter.

Media er ikke den som bør anklages og noe kan man selvsagt ikke beskytte seg mot, men som parti kan man velge en litt mer fornuftig strategi enn å alltid velge konflikt som arbeidsform. Dette er lettere sagt enn gjort, men man kan jobbe med det. Det handler om å ha arenaer for de gode diskusjonene og sikre at alle er bevisste på å snakke opp prosjektet. Det handler ikke å blind lojalitet til Audun Lysbakken eller for min del, Knut Arild Hareide, men om lojalitet til prosjektet som jeg tross alt meldte meg inn i fordi jeg tror på det.

Lykke til SV!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

18. juni 2012

4 utfordringer Arnstad må ta tak i


Så fikk vi bekreftet ryktene som lenge har versert. Magnhild Meltveit Kleppa går av som samferdselsminister. Inn kommer Marit Arnstad, nordtrønderen som mange har ønsket inn i regjeringen de siste årene. Arnstad kommer rett inn i arbeidet med å legge frem regjeringens forslag til ny Nasjonal Transportplan, et viktig arbeid med mange mulige utfall, jeg vil peke på de fire utfordringene som jeg mener er viktigst at Arnstad griper fatt i.

1. Planleggingsprosesser: Snooooooooork..... "10 år å planlegge en vei er standard", dette sa en av veibyråkratene til meg for leden. I dag "feirer" vi 20 års jubileum for Ringeriksbanen, et jernbaneprosjekt som aldri kommer i gang. Nå skal man i gang med ny KVU(Konseptvalg utredning). Det går forferdelig mye penger med til planlegging, men langt flere penger går tapt som følge av manglende infrastruktur. Halveres planleggingstiden vil vi få både mer penger i de offentlige budsjettene og i de private.

2. Statlige kollektivinvesteringer: Kaos eller ny byutvikling? Statens Vegvesen regner ut fremtidig ÅDT(års døgns trafikk) for veiene i byene. I disse beregningene ser vi at det blir kaos uten større trafikkomlegging. Denne omleggingen får vi ikke til uten en helt annen deltakelse finansielt fra statlig hold. For Bergen handler dette om bybanen til Åsane, Oslo trenger en ny t-banetunnel og tilsvarende for de andre byene.

3. Finansiering og tempo: money money money Få investeringer er mer ønsket av et samlet næringsliv langs hele vestlandskysten og i de nasjonale interesseorganisasjonene som ferjefri kyststamveg. Nå bygges det i små etapper, til gigantiske kapitalutgifter, uten en helhetlig plan. Dette er sløsing med både tid og penger. Hele samferdsels Norge venter på en ny måte å tenke investeringer på. Dette handler ikke bare om mengden penger. Først og fremst er dette et spørsmål om hvordan pengene skal brukes.

4. Moderne jernbane: Alle vil, men ingen får det til? Marit Arnstad kan bli den første statsråden som får skikk på jernbanen, og da mener jeg ikke rutetidene. Høyhastighetsutredningen trakk tydelige konklusjoner, politikerne kan og bør følge opp med bevilgninger i allerde første del av Nasjonal Transportplan.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft