14. apr. 2011

Flertall for - samme flertall mot


I dag skal jeg holde flere innlegg i Stortinget, vi skal diskutere forslag til endringer i alkoholloven, representantforslag om tiltak for tryggere byer og representantforslag om lokalsykehusene. Felles for disse sakene er at representanter for regjeringspartiene(og i noen tilfeller opposisjonspartiene) er enig med KrF. Likevel kommer et stort flertall i Stortinget å avvise KrFs forslag.

Ingen av forslagene til KrF vil koste penger, ofte brukes økonomi som argument. Ei heller mangler det utredninger bak forslagene, det er nettopp nye utredninger og planer KrF ber om. Du kan heller ikke skylde på manglende faglig dekning. I rusdebattene har både politi og forskere tatt til orde for KrFs forslag. I sykehusdebatten fremmer vi blant annet et forslag Legeforeningen har gått inn for. Og til slutt: man kan heller ikke påstå at forslagene mangler oppslutning hos folk flest, sannheten er at folk flest er enige med KrF.

Så hva er det som gjør at demokratiet ikke kommer til sin rett? Hva er det som gjør at opplagt fornuftige forslag med bred oppslutning ikke blir vedtatt. Her på gangen kalles det politikk. Tragisk. Jeg forstår at man har flere forhold å tenke på når man deltar i et regjeringssamarbeid, for KrF er det feks samme hvem som foreslår tiltakene, bare de blir foreslått! Etter mange år i flertalls regjering evner ikke posisjonen å vedta tiltak som gjør byene tryggere og vedtak som gir trygghet for lokalsykehusene. KrF tar kampen i dag.


PS! Det er jo mye moro her på tinget, ble tipset om denne i dag:

Du vet du er SVepper når:

- Du har kåken fullt av elektronikk, men du hater kapitalisme.
- Du er selverklært feminist, men støtter Hamas.
- Du bruker laptop, iPhone, etc. og tror du boikotter Israel...
- Du hater religion, men elsker islam.
- Du vet du har monopol på sannheten.
- Du tror at alle som er uenig med deg er fascister.
- Du elsker fremmedkultur, så lenge du ikke bor der.

- Du er for full ytringsfrihet, så lenge alle er enig med deg.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

7. apr. 2011

Nye barnehageplasser i Fyllingsdalen


Etter en lang prosess med mange gode innspill, viktige møter og nå nye barnehagetall, har byrådet konkludert med å beholde dagens skolestruktur i Fyllingsdalen, men også etablere nye barnehageplasser. Elever, foreldre og nærmiljø rundt Løvås skal ha ros for et saklig, ærlig og flott engasjement.

I et demokrati er det viktig at alle blir hørt. Høringsrunder må derfor være grundige og åpne, hvis alt er bestemt på forhånd ville det vært en skinnprosess. Hardangermastene er en slik sak, hvor utfallet er gitt på forhånd, men folk blir lurt til å arbeide intenst med argumenter og aksjoner. Tallene for Fyllinsgdalen har ikke endret seg, vi har mye ledig plass i skolene - denne plassen kan vi nå bruke til andre viktige formål. På den måten sikrer vi at skolepengene i størst mulig grad går til innholdet i skolen, ikke til ledig areal.

Jeg er glad for at vi nå kan avslutte skolestrukturdebatten og at vi også nå får 50 nye barnehageplasser i Fyllingsdalen. Opptaket viser oss at stadig flere vil ha barnehageplass, det er gledelig, men også krevende. Frem til høsten vil vi derfor etablere flere hundre nye plasser, deriblant 50 i Fyllingsdalen.

Til slutt: i tillegg til at foreldre og elever fortjener ros, må jeg også takke de ansatte som i en krevende tid har holdt læringstrykket oppe og skolemiljøet på topp. Tusen takk.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

4. apr. 2011

Byråkrater og lokal utvikling


Hvem skal bestemme hvor mange parkeringsplasser som får bygges ved et bybanestopp? Hvem skal avgjøre om man får bygge garasje på egen tomt i nærheten av et forsvarsanlegg? Hvem skal ha mest makt, statlige byråkrater eller lokale folkevalgte?

I TV2 i helgen så vi hvordan Forsvaret legger ned sikringssone i en av Bergens bydeler. Marginale utvidelser av hus, bygging av garasjer og utlegging av nye tomter stoppes fordi Forsvaret legger ned veto. Byens byutviklingsbyråd, Lisbeth Iversen raser - ikke uventet. Skal lokaldemokratiet settes helt til side når statlige byråkrater finner det formålstjenlig?

I dagens BT kan vi lese en opplisting av saker hvor Fylkesmannen i Hordaland har lagt ned innsigelser. Byens utvikling stopper delvis opp, og blir delvis forsinket. Vår byrådsleder, Monica Mæland raser - ei heller uventet. Hvordan kan det ha seg at Bergen skal være i en særstilling hva angår byutvikling? Hvorfor skal ikke bergensere få utvikle sin egen by?

Som byråd for barnehage og skole merker også jeg innsigelsene til Fylkesmannen. På Søreide treneres planen som inneholder ny skole, og på Minde treneres planen hvor en større barnehage inngår. De fleste kan forstå at man har statlige organer som skal bistå kommunene, men det er ikke staten som skal utvikle kommunene, eller rettere sagt: stoppe utviklingen i kommunene.

Vi ønsker alle en høyest mulig deltakelse i valgene. Det er også bred enighet om at nærhetsprinsippet, hvor beslutningene tas på et lavest mulig nivå, er mest tjenlig. Overkjøring av lokale beslutninger kan fort bidra til mindre respekt og interesse for lokaldemokratiet. Dette er gjerne et enda mer alvorlig forhold enn at man med disse vedtakene gjør det enda vanskeligere å få tak i bolig, enda vanskeligere å få tak i barnehageplass og enda vanskeligere å utvikle bedrifter. Det er faktisk ikke mer "skummelt" enn som så. Det handler om boliger, offentlige tjenester og næringsutvikling - tre områder statlige byråkrater stopper utviklingen av.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft