21. des. 2010

Bergenselevene i toppen


Visste du at også i år ble bergenselevene best når de største byene sammenlignes grunnskolepoengene? Standpunkt- og eksamenskarakterene er det elevene har med seg etter at de går ut av grunnskolen. Bergen har siden vi startet sammenligningen i 2007 vært blant de beste byene. Hvert år har resultatene blitt bedre. Både de ansatte og elevene fortjener ros.

Mens vi har større debatter om fritak for nasjonale prøver og PISA er det lite av den slags i beregningen av grunnskolepoengene. I tillegg viser grunnskolepoengene samtlige fag og vurderinger som gis når du går ut. Vi ser med andre ord, helheten. Denne helheten viser at bergenselevene gjør det svært godt. Samtidig ser også vi at vi har mange utfordringer. Disse må løftes i 2011.

Alt for mange elever går ut med svake skrive- og leseferdigheter. I 2010 har vi igangsatt flere nye tiltak. Fra i høst fikk alle fjerdeklassinger en time ekstra lesing og i skolebruksplanen vedtok vi 500.000,- til skolebibliotek hvert år fremover. På Landås har vi gått inn for å samlokalisere skole og bibliotek, dette vil da kunne bli et fyrtårn for den satsingen vi skal gjøre på leseferdigheter i bergensskolen.

En annen stor utfordring for Bergensskolen* og for norsk skole er realfagene. Derfor lager vi i 2011 en egen realfagsplan med mange konkrete tiltak og nye mål. Det er nok av kompetansemiljøer i Bergen og med en dyktig fagadministrasjon i kommunen er jeg trygg på at vi skal løfte realfagene i Bergensskolen.

*I Bergen skriver vi Bergensskolen med stor "B"
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

15. des. 2010

Hvordan skal skolene bygges?


Av 138 faktorer, mener verdens kanskje mest anerkjente skoleforsker, John Hattie at type skolebygg/klasserom kommer på plass nr 133. Likevel er dette et tema som får svært mye oppmerksomhet i Norge. Debatten er interessant, men sporer ofte av. Det finnes feks ikke bare to alternativer og de norske undersøkelsene er sjelden troverdige. I VG sist lørdag prøver enkelte å slå fast at åpne skoler er bråkeskoler. Det er både feil og riktig.

For det første burde man gå inn i begrepene. Når biler skal sammenlignes så deler man ikke alle modeller inn i to begreper, ei heller bør man gjøre når skolebygg skal sammenlignes. Motstanden mot enkelte skoleanlegg trenger ikke bety at man har en generell motstand mot alt annet enn en spesifik løsning. Når skoleanlegg diskuteres idag blir vi ofte møtt med to begreper: klasseromsskole og baseskole/ åpne skoler.

I Bergen har vi nå sagt nei til både klasseromsskoler og helt åpne skoler. Fremtidens skolebygg skal være fleksible. Men hva betyr det? Skolene trenger fleksibilitet. Ja, det må være noen klasserom, eller såkalte formidlingsrom. Men vi trenger også grupperom, rom for stasjonsundervisning, auditorium, utforskningsrom og spesialrom. Hvorfor? Fagene, elevene og lærerne er forskjellige. Dessuten vet vi lite om fremtiden. Det gjelder å bygge skoleanlegg som både gir fleksibilitet nå og om 50 år.

Det vi i dag kaller åpne løsninger er noe helt annet enn det som ble presentert som åpne løsninger på 70 tallet. Etter å ha jobbet med skolebruksplanen det siste året har jeg erfart at mye av motstanden mot nye skolebygg skyldes dårlige erfaringer på 70 tallet, altså for 40 år siden. Samtidig så vi i skolebruksplanen at flertallet av høringspartene som kommenterte hvordan skolene skal bygges, ønsket fleksible arealer slik saken la opp til.

I forkant av at vi la frem skolebruksplanen hadde vi et spennende møte med rektorer i Bergensskolen som har opplevd ombygging eller nybygg de siste årene. Tilbakemeldingen var unison: Gi oss fleksibilitet. Samtidig sa de som de fleste andre jeg har snakket med i Bergensskolen; det viktigste er ikke byggene, men hva du gjør inne i byggene. Jeg kunne ikke vært mer enig.

I VG ble det altså laget en artikkel på bakgrunn av en slags meningsmåling blant lærere i Osloskolen. Oslo kommune mente metoden var så dårlig at de ikke ville anbefale undersøkelsen. Jeg stusser på at man lager debatter ut av slike "forskningsresultat". I det hele tatt mangler vi god forskning. Det er kanskje heller ikke så rart. For å finne ut hva som gir best resultater må man forholde seg til svært mange variabler. Du kan ikke bare sammenligne to resultater på to ulike skoler for å finne ut hva slags bygg som gir det beste utfallet. For at noe skulle vært troverdig hadde vi trengt en svært stor undersøkelse, hvor begrepene var definert og variablene håndtert.

Ingen nye skoler i Bergen vil bli helt lik den forrige. Hvert prosjekt gir nyttige erfaringer. Vi kan være veldig godt fornøyd med de to nyeste skolene, Rådalslien og Sædalen, men også der har de gode råd for de neste byggene. Målet må selvsagt være best mulig bygg, selv om vi vet at det er andre forhold som er enda viktigere.

De neste nye skolene i Bergen vil komme på Søreide, Leikvang og Seimsmyrane. Tre store prosjekter i tre ulike bydeler. De to første som OPS prosjekt. I tillegg skal byggetrinn 2 på Sædalen realiseres, vi skal få ny skole på Landås i delvis eksisterende bygningsmasse og det skal utredes nye skoler på Ulset Vest og på Tunesflaten. Med erfaringene fra de nyeste skolene og med vedtakene i skolebruksplanen blir dette spennende prosjekter som forhåpentligvis vil gi elever og lærere enda bedre arbeidsforhold.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

14. des. 2010

Bergen med egen realfagsplan


Country % at level 6 in mathematics

China (Shanghai basis) 26.6
Singapore 15.6
Taiwan 11.3
Hong Kong-China 10.8
Korea 7.8
Switzerland 7.8
Japan 6.2
Belgium 5.8
New Zealand 5.3
Liechtenstein 5.0
Finland 4.9
Germany 4.6
Australia 4.5
Canada 4.4
Netherlands 4.4
Macao-China 4.3
Slovenia 3.9
Slovak Republic 3.6
France 3.3
Czech Republic 3.2
Iceland 3.1
Austria 3.0
Denmark 2.5
Sweden 2.5
Luxembourg 2.3
Estonia 2.2
Poland 2.2
Hungary 2.0
United States 1.9
Portugal 1.9
Norway 1.8
United Kingdom 1.8
Kilde: New York Times
 
Mens flere er overbegeistret for resultatene i PISA undersøkelsen, er nok byrådet i Bergen noe mer bekymret. Tallene viser mange interessante forskjeller, oversikten over viser hvor få elever Norge har i det øverste sjiktet for matematikk. Målsetningen er å ha 10 %, 1.8 er egentlig ganske pinlig.
 
På samme måte som vi har gjort egne satsinger for å heve leseferdighetene i Bergensskolen, vil vi også satse spesielt på realfagene. Allerede har det skjedd mye, men nå skal vi utarbeide en egen realfagsplan. Over nyttår begynner vi med et møte med representanter fra matematikkutvalget, de har foreslått flere spennende tiltak. Bergen skal tenke nytt og offensivt. Om ikke Norge og regjeringen gjør jobben så skal uansett vi gjøre den.

Har du innspill til realfagsplanen?
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

7. des. 2010

PISA 2009: - Gledelig og bekymringsfult


I dag ble resultatene til PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment) fra 2009 offentliggjort. I overkant av 4600 elever fra den norske skolen deltok i undersøkelsen. Av skoler i Bergen deltok disse i undersøkelsen: Rå ungdomsskole, Ortun ungdomsskole, Storetveit ungdomsskole, Nattland ungdomsskole og Slåtthaug ungdomsskole.

Resultatene reiser flere spørsmål. Hvorfor er Norge blant de som gir flest elever fritak? Hvorfor oppnår vi middels resultater med høy ressursbruk? Hvorfor har vi ikke blitt bedre de siste 10 årene?

Selvsagt er det gledelig at vi siden 2006 har hatt en positiv utvikling, men vi er bare tilbake til start. Dessuten er særlig matematikkresultatene bekymringsfulle. Regjeringen, med kunnskapsminister Kristin Halvorsen i spissen, har dessverre nylig avvist flere tiltak for en bedre matematikkundervisning. Vi har alle forutsetninger for å skape verdens beste skole, men det vil neppe skje med dagens politikk.
En arbeidsgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet kom nylig med et idédokument hvor de kom med forslag til hvordan opplæringen i matematikkfaget kan bli mer relevant og engasjerende. I motsetning til regjeringen, vil ikke byrådet i Bergen avvise utvalgets hovedanbefalinger. På nyåret skal vi møte representanter fra arbeidsgruppen for å diskutere forslagene deres sammen med dem og se om de kan tas i bruk lokalt for å bedre matematikkunnskapene til elevene i Bergen.

PISA resultatene er heldigvis ingen katastrofe, men de er bekymringsfulle. Jeg håper det blir tatt på alvor.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Respekten for læreren


Debatten om ordensregler lever fortsatt. I høst sendte fagavdelingen vår ut et høringsforslag til sentralt ordensreglement for Bergensskolen. Vi har fått mange høringssvar, de fleste støtter intensjonen om et nytt reglement, mange foreslår endringer og noen vil ikke ha det i det hele tatt.

Vi vet alle at det ikke finnes raske løsninger som gir gode resultater i skolen. Et sentralt ordensreglement vil ikke være en revolusjon, men det vil kunne være enda et redskap for å gi høyere trivsel, bedre faglige resultater og mer ro.

Bråk og uro er en av våre største tidstyver i skolen. Jeg forventer at elevene i Bergensskolen har respekt for både skolen og sine lærere. Noen har i media sagt at lærerne må gjøre seg fortjent til respekt. Det er jeg helt uenig i. På samme måte må vi også kunne slå fast at barna har krav på respekt.

Hva mener du om temaet?
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft