28. feb. 2009

Heller drepte jøder enn fred?



Nok en gang bryter Hamas våpenhvilen med Israel. Før krigen som nylig tok slutt, hadde Hamas sendt raketter inn i Israel i 8 år. Bare på julaften i fjor ble det gjennomført 80 rakettangrep. Når vi nå ser at man forsetter angrepene er det betimelig å spørre Hamas om det er viktigere å utslette staten Israel enn å redde sin egen befolkning?

Det er dessverre mye som tyder på at Hamas foretrekker krig fremfor fred. Når Hamas stolt på TV forteller om sin "geniale bruk av levende skjold" og om hvor flott det er med selvmordsangrep, burde selv de ivrigste på venstresiden i norsk politikk, reagere. Men jeg har aldri hørt Kristin Halvorsen fra SV gå til angrep på Hamas kvinnesyn. Jeg har aldri hørt politikere fra partiet Rødt fordømme bruken av barn som levende skjold. Når har Jonas Gahr Støre tatt avstand fra indoktrinering på palestinsk barnetv?

Etter å ha vært (kun) to uker i Israel, er jeg den første til å si at jeg nå forstår litt mer om hvor lite jeg forstår.



Midtøsten er komplekse saker. I Israel har man 34 politiske partier. Arealene vi snakker om er små. Mange verdensreligioner møtes og alle verdens kulturer er representert. Samtidig er det en historisk konflikt som selv de aller beste fredsmeglere, aldri har klart å løse. Det klarer ikke jeg heller, men en forutsetning for å komme en vei må være at også Hamas og palestinerne innser at fred er bedre enn krig.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Krisepakke mot voldtekt


Den politiske debatten har en lei tendens til å bli perspektivløs og pengeorientert. Mens regjeringen diskuterer og stadig lanserer krisepakker for finansnæringen og kommune Norge, opplever kvinner over hele landet alvorlige kriser, som stort sett alltid ender med en henleggelse. Vi snakker om voldtekter og mangelen på kriseforståelse.

Jeg er selvsagt glad for enhver krone som kan styrke arbeidsplasser og kommunesektoren i Norge. Men det er skummelt hvordan finansutfordringene kan få hundrevis av krisemøter og krisemilliarder, uten at dette også gjelder for fattigdomskrisen i Afrika, klimakrisen i hele verden og krisen som hver enkelt kvinne utsatt for voldtekt opplever.

I utredningen «Fra ord til handling»(2008), kom det frem at hele 84 prosent av voldtektsakene blir henlagt. Av de svært få sakene hvor det tas ut tiltale er frifinnelsesprosenten mellom 20-30 prosent(Dagbladet 22.01.09). Spør du meg burde dette ført til umiddelbart krisemøte på statsministerens kontor. For dette er krise!

Flere tusen kvinner blir voldtatt hvert år i Norge. For å begrense antall voldtekter blir man rådet til å holde seg unna enkelte områder kvelds- og nattestid og man får stadig råd om å aldri gå alene. Men hvilket samfunn er vi i ferd med å få? Skal utryggheten få prege oss?

Dette handler selvsagt om prioriteringer. Politiske og ressursmessige prioriteringer. Men når milliardene sitter løst for å redde kapitalbehovet til en rekke bedrifter, ja da bør millionene sitte relativt løst til å øke ressursene i rettsvesen, politi og i støtteapparatet. Det trengs, og det skulle bare mangle.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Trygge gater, trygge lokalsamfunn


Hva er vel ikke mer grunnleggende og mer avgjørende enn at vi kan føle oss trygge, enten det er på veien mellom Rosendal og Odda, eller det er på en spasertur på Karl Johan? Vi nærmer oss valgkamp og løftene fra de ulike partiene har begynt å hagle.

For meg er det ganske ufattelig at ikke flere erkjenner det helt opplagte, nemlig at trygghet må være en hovedoppgave.

Det høres nesten banalt ut. Men når vi kan lese at tre menn blir skutt midt i hovedstaden, at enkelte veier raser ut og at mange tusen kvinner blir voldtatt, ja da er det grunn til å snakke om trygghet. Vi trenger trygge gater, trygge hjem og trygge lokalsamfunn. Politisk handler dette om riktig bruk av politiressursene, om strengere oppfølging av overgrepssaker, om rassikring, om familieveiledning, om ressurser til barnevernet osv.
.
For meg er det ufattelig at man kan innføre eller foreslå innføring av heldagsskole, 6 timers dag, store demokratiske kirkevalg, bistand til Hamas og mye mer, når en så banal og grunnleggende ting som trygghet mangler.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

27. feb. 2009

Viktig, men noe enkel barnevernsdebatt



Det er en viktig, men noe forenklet barnevernsdebatt vi har hatt i avisene de siste ukene. For barnas skyld er det avgjørerende at de forhold som blant annet Bergens Tidende har avdekket, kommer frem. Men dette må ikke bli en svartmaling av barnevernstjenesten og alt det gode arbeidet som gjøres dag og natt for barna og deres foreldre.

Som politiker kommer jeg ofte i berøring med enkeltsaker, felles for de alle er at man ikke kan mene så veldig mye politisk. Erfaringen har som regel alltid vært at barnevernets inngripen var viktig og helt nødvendig(det finnes selvfølgelig alltid unntak). I utgangspunktet er det nok langt flere barn som skulle ha fått hjelp enn hva det er i dag, men dette handler selvsagt om stramme økonomiske rammer.

Kritikken i Bergens Tidende og Bergens Avisen har egentlig handlet mer om manglende kontroll på flere av institusjonene som ligger under det statlige barnevernet, BUFETAT. Det som før ble styrt av lokal- og fylkespolitikere er nå (dessverre) overtatt av staten. Sånn sett kan vi si at systemet har blitt verre, når det gjelder muligheten for de folkevalgte til å gripe inn. Egentlig er det bare statsråden vi kan ”skyte” på når feks manglende kontroll med rusbruk, blir avdekket.

Det er svært kritikkverdig at barn som allerede har det vanskelig, blir langt verre stilt og i flere tilfeller skolert til å bli rusmisbrukere, på ulike barnevernsinstitusjoner. Og dersom det er tilfelle at informasjonen om dette i lengre tid har vært kjent, ja da er det grunn til å være sjokkert. Men vi må samtidig huske at mange av barn nettopp er tatt ut av hjemmet pga rusbruk og mange barnevernsbarn kommer fra familier som har vært preget av foreldrenes rusavhengighet.

Vi husker alle barneverns-sakene der det er blitt utbetalt store beløp i en rekke erstatningsordninger pga overgrep på 50, 60 og 70 tallet. At dagens barn kan komme til å kreve lignende erstatning skal vi ikke se bort i fra. Når er ikke dette viktig i denne debatten, men det synliggjør i hvertfall alvoret som dette absolutt har.

For et barnevern preget av taushetsplikt og kompleksitet, er det ikke lett å komme godt ut PR-messig når mediene hamrer løs på enkeltsaker. Enkelte ganger fortjener man kritikken, men;
svært ofte har sakene hundrevis av sider som offentligheten av helt naturlige grunner ikke kan eller skal kjenne til.

Jeg er ingen barnevernsekspert, men i møtet med mange enkeltskjebner kan jeg ikke la vær å bli engasjert. Engasjert for at flere barn skal få hjelp, engasjert for at barnevernet skal bli styrket og nå engasjert for at kontrollen over institusjonene skal gjenreises.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

26. feb. 2009

Er narkofrie gater for mye å be om?




Politiet er som regel i skvis. Politikerne forventer full innsats på alle områder samtidig. Jeg forstår at det ikke er det letteste, man må alltid prioritere. Likevel mener jeg justispolitikerne på Stortinget har veldig rett når de mener det bør være en sammenheng med de 100 nye stillingene og innsatsen mot narkotikasalg i hovedstaden. Hvis ikke vi klarer å stoppe den helt åpenlyse langingen, hvordan skal vi da klare å fortelle barn og unge at narkotika er forbudt og svært alvorlig?

Samfunnet ser ut til å mer og mer bevege seg mot en virkelighet der "narkotikaen er kommet for å bli", "noen vil bare være narkomane" og "det er ikke noe å gjøre med de tyngste brukerne, håpet er ute"! Av og til må jeg klype meg selv i armen, det virker vanskelig å tro at politikere som har gått inn i politikken med et ønske om å hjelpe, etterhvert er blitt så depressive og enkle at de gir opp.

Jeg slutter aldri å forundre meg over enkeltes holdninger til vår tids rusproblemer. Mange mener løsningen er å liberalisere og samtidig innføre statlig heroin. I møtet med mange rusavhengige sier samtlige at alt de ønsker seg er rusfrihet, ikke gratis dop. Hvorfor er det så stor forskjell på de berørte og de som skriker høyest i debattene?

Da jeg selv er pårørende, kjenner jeg ofte at utspillene kommer som slag i magen. Lange ventelister, et ofte helt fraværende ettervern og svært uoversiktlig hjelp fra kommunen fører til utmattelse. Og når vi nå ser at narkotikaen flommer over uten at noen griper inn, ja da lurer man av og til på om folk vet noe som helst om konsekvensene.

Verdigheten kommer tilbake når man får et rusfritt liv. Narkotikafrie gater er en forutsetning for alt annet arbeid vi må gjøre i kampen mot narkotika.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Det trenger ikke ha noe med presset å gjøre, men...


...aviser, politikere, bloggere(meg innkludert) og mange flere har vært svært kritiske til Knut Storbergets håndtering av hijab-saken. Det har vært et enormt press på justisministeren, som ennå ikke er ferdig med å svare for seg. Nå melder departementet på sine sider at han er sykemeldt.

Sykemeldingen er ikke overraskende, samtidig som det heller ikke er sikkert at de siste dagenes mediestyr har noe med sykmeldingen å gjøre. Det kan selvsagt være noe helt annet. Men; det er absolutt grunn til å ta en runde med media og andre i forhold til det som ikke kan betegnes som kritikk, men som rett og slett har vært hets. Alle politikere må tåle kritikk, og Storbergets håndtering var svært kritikkverdig, jeg er på ingen måte sikker på at den informasjonen vil til nå har fått har vært riktig, men samtidig trenger man ikke bruke enhver anledning til å ta en mann som allerede ligger nede.

Flere politikere har blitt sykemeldt etter massivt mediepress. Vi så det blant annet med Åslaug Haga(bildet). Hun opptrådte kritikkverdig og fortjente sånn sett søkelys fra medienes side, men er målet med oppslagene at vedkommende skal bli så psykisk nedbrutt at man til slutt trekker seg eller blir sykemeldt?

La oss håpe at Knut Storberget nå får ro, slik at han kan komme tilbake med fulle batterier og ny energi. Han har en viktig jobb og mye av det han har gjort har tross alt vært veldig bra.

Foto: SMK / Guri Dahl
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

LHL betaler moms, 7/11 slipper


Tidligere nestleder i KrF og nå toppkandidat for Akershus KrF, Knut Arild Hareide(bildet) skriver på sin blogg om dagens urettferdige og uforståelige momsregler:

"Bymisjonen må betale 25% mer for kaffemaskinen til rusmisbrukere enn McDonalds betaler for den samme maskinen. Skolekorpset betaler 25% mer for noter og instrumenter enn den kommunale kulturskolen."

Det er for meg helt utrolig at ikke regjeringen for lengst har forsøkt å endre dagens regelverk. KrF har nå et forslag til behandling i Stortinget som vil kunne spare frivillighets Norge for mer enn 1 mrd hvert år. For staten er dette småpenger med tanke på hvor mye mer frivillig arbeid man kan få.

I det hele tatt er det flere sider ved dagens skatte- og avgiftsregler som bør forandres. I programforslaget for de neste 4 årene, foreslår også KrF å redusere momsen på frukt og grønt. Kiwi har selv kuttet momsen og har pga opplevd en voldsom omsetningsvekst. Men ikke bare tjener de penger på sitt stunt, de ser også at en stadig større andel av handlekurven er frukt og grønt. Med KrFs forslag vil dette kunne gjelde alle butikker i Norge.

Norge har selvsagt behov for mange av de inntektene dagens skatter og avgifter gir oss. Men enkelte avgifter er rett og slett uforståelige, og en god del virker mot sin hensikt. Kanskje du har flere forslag til skatter/avgifter som bør kuttes/fjernes?
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Viktig å speilvende organordningen




Også flere i SV foreslår nå å speilvende dagens ordning for organdonasjon. I stedet for å registrere deg som mulig giver, tenker man seg en ordning der man evt. må registrere at man ikke vil donere. Når vi konstant er i mangel på organer, og flere mennesker dør mens de venter, er det ikke mulig å opprettholde dagens ordning.

Det høres kanskje litt brutalt ut, men det skal altså være full mulighet til å reservere seg. KrF har ikke tatt stilling til dette i sitt nye forslag til progam, men jeg tror absolutt KrF kan komme til å støtte forslaget dersom dette nå får flertall i SV. Tidligere har flere i Ap snakket om det samme.

Men det er flere ting som kan og bør gjøres for øke antallet organdonasjoner. I programforslaget for den kommende stortingsperioden som KrF skal behandle på landsmøtet denne våren, foreslår man at "det bør innføres et organdonormerke på førerkortet til alle donorer". Da vil man både få en økt oppmerksomhet rundt dette viktige tiltaket, og man vil sikre at helsepersonell som kommer til stedet etter feks en trafikkulykke, fort kan se om det er en donor.

Dette handler enkelt og greit om å redde menneskeliv. Da må vi tørre å tenke litt anerledes.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

25. feb. 2009

Verdikrisen


Samtlige næringslivsleder jeg har snakket med, forklarer finanskrisen med kun et ord: grådighet. Kanskje det er en verdikrise vi egentlig har sett de siste månedene? Mantraet "mye vil ha mer" har fått råde, mens det som virkelig betyr noe, det som ikke kan måles i penger, ja det er plutselig blitt mangelvare?

Hvorfor har vi ikke det bedre, når vi har det så bra? Og vil vi ha mer, eller vil vi ha det bedre?
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Problemene vi ikke vil se


I følge Bergens Tidende flyter Bergen fengsel over av narkotika, så mye at man deler ut gratis sprøyter. I de lokale bysentrene, flommer det over av selgere som tilbyr hvem som helst narkotika. På ventelistene for behandling, står svært mange, og når de får hjelp, er den ofte svært mangefull. I det hele tatt snakker vi om et problem som i stor grad er blitt oversett i flere tiår. Det er svært alvorlig.

Tenk deg en kreftpasient, som står i fare for å dø svært snart hvis ikke han får en operasjon. Ville han blitt henvist til en 5 ukers venteliste?

Er man i fare for å dø av overdose, er ventelisten ofte minst 5 uker. Hvor er forskjellen? Hvorfor kan det se ut som at menneskeverdet måles forskjellig?

Blir du skadet i en større ulykke, får man som regel alltid skikkelig behandling med påfølgende rehabilitering.

Hvis man er heldig å endelig får behandling for sin rusavhengighet, ja da blir man raskt hevet ut igjen uten et skikkelig ettervern. Hvor er forskjellen her? Hvorfor behandles folk så forskjellig?

I forhold til loven og rettsystemet ser det ut til å være en enorm avstand mellom teori og praksis. I forhold til loven og helsevesenet ser det også ut til å være en enorm avstand mellom teori og praksis. Hvorfor er det slik? I stedet for å diskutere måter for å løse dette, ser det ut til at politikere og fagfolk vil ha enda mer lovløshet(heroin-debatten) og håpløshet(nedleggelse av private rusinstitusjoner). Vi snakker egentlig om et felt som vi helst ikke vil vite noe om.

Alle mennesker har det samme uendelige menneskeverdet. Det er nå på tide å vise dette i praktisk politikk!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Engasjert kommunistleder - se video!




Jeg har aldri vært noen fan av Nord-Korea. Ifjor fikk jeg oppslag i mange aviser på at jeg ønsket krig mot Nord-Korea. Et utspill som var tatt fra bloggen min, noe mer bokstavelig enn det jeg mente. Etter den erfaringen har jeg blitt noe mer nøyaktig og tro det eller ei, mindre spissformulert. Men nok om det, på denne videoen ser vi en engasjert kommunistleder som vi bare må SMILE av!

FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Jeg er (også) en "rekkehusgutt"


På førstesiden til en av tabloidene i dag kan vi lese om en rekkehusgutt som kapret prinsessen i Sverige. Du verden. Minner veldig om meg selv. Jeg også har vokst opp i et rekkehus(blant annet) og jeg har(til tross for det) kapret min prinsesse. Men jeg må jo le, er det virkelig det som er mest interessant i dag? At en som har bodd i et rekkehus nå skal gifte seg med en kongelig. Litt av et nyhetsscoop!

Jeg har ingen problem med å forstå at mange liker nyheter fra kongehuset. Men når mennesker er drevet på flukt og drept i massevis i Sri Lanka, overgrepene i Kongo fortsetter og 8000 kvinner i Norge blir voldtatt hvert år, ja da kunne jeg tenke meg en annen nyhet på førstesiden, enn at Daniel Westling har bodd i rekkehus.

Det er unektelig skremmende at nyheter fra områder langt vekke, har svært vanskelig for å nå igjennom lydmuren her hjemme. Samtidig så kan man vel kanskje også være glad for at det av og til er noen "glad-saker" på trykk. :)

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat idag. Bloggurat er en interessant bloggtjeneste som anbefales dersom du også blogger!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

24. feb. 2009

Jeg er forelska




...aller mest i kona, men også i KrFs politikk. Går det an, tenker du sikkert nå. Ja, det går an. For KrFs politikk er så anereledes all annen politikk. I stedet for å handle om økomiske systemer og termer, handler all vår politikk om at samfunnet er til for mennesket. Mennesket har en ukrenkelig verdi, nestekjærlighetsbudet forplikter oss til å hjelpe og forvalteransvaret sikrer at våre barnebarns barn får en jordklode også de kan leve på. Er det rart jeg er forelska?

Valgkampen er begynt, og den skal KrF bruke til å gjøre flest mulig godt kjent med nettopp vår politikk og våre kandidater. Det handler ikke om å selge inn et budskap eller å sminke seg før et valg. For KrF handler valgkampen om å gjøre velgerne trygge på de kandidater som har fått tillitt i nominasjonsprosessene. Selv reiser jeg rundt for å lytte og for å formidle at KrF lanserer en tredje vei.

Det handler verken om sosialisme eller markedsliberalisme. Det handler om verdier. Om livskvalitet og om et ukrenkelig menneskeverd. Vi tror Norge er gitt mye for å kunne gi mye. De enorme ressursene Norge har fått, kan og bør brukes til å hjelpe fattige mennesker hjemme og ute. Kunnskapen vi nå har om klimaendringene, må få oss til å ta forvalteransvaret alvorlig.

Dagfinn Høybråten har mange ganger minnet oss om at "politikk er å tjene våre medmennesker". Jeg kunne ikke vært mer enig. Med et slikt grunnlag blir krisepakker for voldtatte kvinner, for barn som blir mobbet og for utviklingshemmede, langt viktigere en finanskrisepakker.

Jeg er takknemlig for muligheten til å kjempe for en politikk som er anerledes. Jeg håper at enda flere har lyst til å gjøre det sammen med meg og 37.000 andre KrF-medlemmer. Visste du at KrF er Norges nest største parti målt i antall medlemmer?


Hvis du vil melde deg inn, være med å kjempe for en annen politikk, for en tredje vei, da trykker du her! Send meg gjerne også spørsmål og tips om saker. Selv jeg som politiker har skjønt at vi har fått to ører og bare en munn :).
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Den store verdi-bløffen


Sharialoven skal innføres! Snart må alle kvinner bruke hijab i Norge. Helligdagene slik vi nå kjenner dem blir avskaffet, og de muslimske helligdagene vil bli våre nye fridager. Det vil bli forbudt for kvinner i lederstillinger, og alle menn skal besøke en av de nye statsmoskeene, minst en gang i uka. Islam overtar landet!



Alt dette skal i følge de som nå roper høyest, unngås med to enkle grep: 1. Grensene skal stenges 2. Hijab i politiet skal forbys.

Du verden....
_______________________________________________________

Debatten raser, Frp-lederen advarer og Malmø-politikerne tilbakeviser. Så inntas offerrollen, mens andre prøver å ta debatten. Og selv om man har funnet en forsker som er enig, slakter alle andre forskere uttalelsene og rapporten. Det er en rar debatt vi ser. Skremselsbildet jeg i denne bloggposten begynte med, er helt klart litt tullete og kanskje noe urettferdig overfor mine meningsmotstandere. Men;

det bekymrer meg at vi har fått en såkalt verdidebatt, som egentlig er en gedigen verdi-bløff.

Det er særlig en rapport(les den her!) fra bydelen Rosengård i Malmø som har fått mye fokus. Men hele debatten er snudd på hodet! Ikke bare er dette en meningsløs og lite fruktbar integreringsdebatt, men det er også en skummel avsporing i den viktige verdidebatten Norge trenger.



Hijab'en er et fattig symbol sammenlignet med den verdi-raseringen sittende regjering har gjort med KRL faget, den kristne formålsparagrafen og ekteskapsloven. At Frp bekymrer seg for et tøystykke samtidig som deres egen programkomitee går inn for den kjønnsnøytrale ekteskapsloven og aktiv dødshjelp, illustrerer veldig godt hvor meningsløs denne såkalte "verdi-debatten" er.

Nå vil sikkert noen si at det optimale er en sekulær stat. En stat hvor religion ikke har noen plass. Man tror samtidig at det sekulære er det nøytrale og samlende. Det er jeg sterkt uenig i. Ingen verdier er nøytrale, ingen standpunkt er nøytrale. For muslimer oppleves ikke politiuniformen nøytral, tvert i mot. Nøytralitet avhenger av din egen oppfatning.

Jeg opplever Norge som et godt land å bo i. Det vil jeg ta vare på. Ikke ved å nekte andre sin trosutøvelse eller ved å stenge grensene, men ved å ta vare på de verdier og den kulturarv Norge er bygget på.

Mange snakker om religioner som ekstreme og med fundamentalistiske retninger. Det kan i noen tilfeller være riktig. Men langt mer alvorlig er den sekulære fundamentalismen som har fått bre seg. Med det mener jeg den ekstreme kampen mot alt som lukter religion og tro. Meninger skal lukes bort, verdiforankringen skal fjernes og symbolene skaper tidenes debatt. Sånn sett burde debatten i disse dager handlet om den sekulære fundamentalismen, ikke om at noen innvandrere vil beholde sin religion.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

23. feb. 2009

Og vi skal ha råd til heldagsskole?



Moss Avis har i dag en sjokkerende reportasje om Hølen skole, bildene de har tatt viser oss toaletter og rom i en grufull stand. Når Norge allerede i dag bruker mest penger i hele verden på skolen, så er det vanskelig å forstå at slike ting skal gå an. Enda vanskeligere er det å forstå at noen mener vi også skal ta oss råd til heldagsskole.
.
For KrF er det opplagt at inneklima, kvalitet på toaletter og klasserom og trivsel, må komme langt foran ønsket om å utvide skoledagen. Tror virkelig noen at lærelysten øker av å være enda lenger på en skole som står og forfaller? Og hva betyr vel flere timer opp mot flere lærere?


Finland som ofte er blitt tatt frem som et prakteksempel, har færre timer enn oss og færre barn som går i barnehage. Likevel kjører norsk skoledebatt seg fast i et spor om høyere barnehageandel, lengre skoledag og lengre lærerhøyskole er den geniale løsningen. Jeg tror ikke det er så lett, heller tvert i mot. Elever som sliter med motivasjonen i dag, blir ikke mer motivert av flere timer.

Bildene fra Hølen skole bør få to konsekvenser: 1. Situasjonen må snarest utbedres! 2. Debatten om norsk skole må inn på rett spor. Heldagsskole er en avsporing.

Første bildet er lånt med tillatelse av Kjersti Halvorsen/Moss Avis
Andre bilde er lånt med tillatelse av sxc.hu

NB! For ordens skyld presiseres det at doen nå er avstengt og at elevene må gå i andre bygg.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Integreringsdebatt snudd på hodet


Hvis kvaliteten på et sykehjem er dårlig, det er for få pleiere og lønnsvilkårene til de ansatte er for dårlig - skal vi da diskutere om vi skal slutte å bygge sykehjem og om vi bør ha færre sykehjem de neste årene? Eller skal vi diskutere hvordan sykehjemsdriften kan bli bedre?


Du trenger ikke å være forsker for å slå fast at ikke all integrering har vært helt vellykket. Men det rare er at vi i liten grad diskuterer nettopp det. I stedet prøver enkelte nå å diskutere hvor mange vi skal ta inn, og hvordan vi skal unngå det noen hevder er "snikislamisering".

Debatten er rett og slett snudd opp ned. Det er ikke slik at vi tar inn flyktninger og innvandrere bare for gøy. For de fleste handler flukten til Norge om et desperat valg for å redde seg selv og sin familie. Og som et rikt land er det naturlig å hjelpe. For meg handler dette om å være gitt mye for å kunne gi mye.

Per Kristian Foss i Høyre sier følgende om de siste dagers utspill:
- Det har visse likhetstrekk med mellomkrigstidens frykt for andre minoriteter, i dette tilfellet jøder(NRK).

Det er jeg helt enig i. Kynisk bruk av fremmedfrykt for å øke egen oppslutning har vi sett før. Og avsporingen er fundamental. I stedet for å diskutere hva som kan gjøres bedre, ønsker man løsninger som ikke tjener noe annet enn flere avisoppslag.

Jeg er enig i at dagens integrering ikke er fullkommen, langt i fra! Men kan vi ikke diskutere det, fremfor om vi skal hjelpe mennesker i ytterste nød?
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

22. feb. 2009

Stortingsvalg i 2013


Jeg kom forleden over en ganske interessant statistikk. Siden oljefondet ble opprettet, har det vært regjeringsskifte ved hvert eneste valg. Sånn sett tyder alt på regjeringsskifte til høsten, noe som gleder meg stort. Men hvorfor må vi skifte så ofte? Og hvorfor blir ikke folk flest aldri fornøyd?

Vi er alle folk flest. Og selv merker jeg at jeg har høye forventninger til det samfunnet jeg er en del av. Vi forventer høy velstand, bare se hvordan gjelden i de private husholdningene har økt. Vi skal ha et fint sted å bo, mange familier har to biler, hytte ved sjøen og hytte ved fjellet er ikke uvanlig. Men det er ikke bare privat vi vil ha det godt. Av det offentlige forventer vi gode helsetjenester. Vi forventer en stadig bedre skole. "Det skulle jo bare mangle, vi som har så masse oljepenger".

Det er vel nettopp dette som gjør at vi ikke blir fornøyd. Mye vil ha mer. Oljepengene gir oss stadig høyere forventninger, og derfor er det stadig nye som får prøve seg i regjeringskontorene. Kan noen gi oss mere?

Hvis statistikken slår til, vil den rød-grønne regjeringen gå av i oktober dette året. Men i 2013, når økonomien igjen blir bedre, ja da er det kanskje Stoltenberg og co igjen som danner regjering?

KrF har valgt en helt annen profil ved dette valget. I det hele tatt har vi en politikk med et helt annet fokus. Vi snakker ikke om å gi mer, men om å gjøre ting bedre. Det handler ikke om økt levestandard, men om økt livskvalitet.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

20. feb. 2009

Flott Hillary!


Jeg har tidligere sagt ting om Nord-Korea som skapte ganske store bølger. Men nå skal jeg nøye meg med å skryte av USA nye utenriksminister, Hillary Clinton. I dag var hun tydelig med kommunistregimet, som kanskje hadde ventet seg en annen tone etter presidentskiftet i Washington.

Norge må i likhet med USA være tydelige. Den hverdag sivilbefolkningen i Nord-Korea opplever, er under enhver verdighet og må kritiserers, med TYDELIG OG HØY tale.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Kles-symboler fremfor verdigrunnlag?




Hvordan kan et lite tøystykke skape mer debatt enn det forrige statsbudsjettet? Hvorfor har "hele" Norge engasjert seg i kampen for å hindre den ene eller kanskje det er to kvinner, som ønsker å bruke hijab i polititjenesten? Når det nå kreves statsrådsavgang og bråket fortsetter, kan det være interessant å reflektere litt over bakgrunnen for engasjementet saken har skapt.

En av Norge skarpeste og dyktigste politiske talenter, heter Rahim Ali og han arbeider som rådgiver for byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen(KrF). Rahim har mange visdomsord. I dag sa han blant annet at det som regel er følelsene som først får oss til å mene noe, og at vi deretter finner argument som tilfredstiller forstanden. For meg virker det som om hijabsaken aller mest handler om følelser, deretter om en rekke tynne argument.



Jeg har ingen problem med å forstå at man kan lande ned på å nekte hijab i politiet. Men det er unektelig litt rart at vi flere år har akseptert dette i forsvaret og i tollvesenet. I Gilde har man laget engangs-hijab'er, og i gatebildet er dette ganske så vanlig.

Norge har de siste årene fjernet seg stadig lengre fra de tradisjonelle verdiene samfunnet lenge har hatt som sin fremste identitet. Kanskje er det mangelen på identitet, felles verdigrunnlag og kulturarv som nå får frem en debatt om et lite og ganske ubetydelig symbol? Er vi blitt så usikre på vår egen kultur, at vi må nekte andre å bruke et hodeplagg dersom de vil arbeide i politiet?

Mange spør om hvor grensen skal gå. I alle prinsippielle debatter er det et godt spørsmål. Men for meg handler dette om respekt for at bruk av hijab betyr mye for noen. På samme måte som jeg ikke ønsker å bli tvunget til å selv i føre meg religiøse hodeplagg, ønsker jeg at de som vil det, skal få lov til det. Frihet med andre ord.

Det er merkelig å se hvordan såkalt liberalistiske partier er de fremste forsvarerene av strenge kleskoder. Man skulle tro at idelogien tvang dem til å være åpne for samtlige religiøse utrykk. Samtidig er det kanskje slik at for en ihuga liberalist, så blir alt litt fattig når man har spilt vekk en hver dråpe av verdiforankring, som samfunnet lenge har vært bygget på.



Jeg for min del foretrekker verdiforankring i skole, offentlige tjenester og lovverk. Heller det enn noen fattige kles-symboler.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

19. feb. 2009

Når KrF 10%?



Oppslutningen til KrF har på de siste meningsmålingene variert veldig. Fra noe rundt 5% til et lite stykke over 8%. I dag viser Dagens Næringslivs partibarometer for februar at KrF får en oppslutning på 7.4%. Snittet av målingene er ca der KrFs oppslutning var for 4 år siden, men jeg øyner en ny positiv trend. Gjør du?

Hele verden opplever en krise, som lenge er blitt omtalt som finanskrisen. Egentlig ser vi en verdikrise, der grådighet har skapt kapitalvansker, der ensomhet har gjort den dyreste eldreomsorgen dårlig og der man til tross for at en hele tiden får mer, ikke får det bedre. Jeg tror pendelen er i ferd med å svinge. Fra det materialistiske til det som ikke kan måles i penger.

Dagfinn Høybråten har nettopp lansert en bok med tittelen "Pengene eller livet". Bare tittelen sier uendelig mye. Når partiene krangler om hvem som kan bruke flest milliarder, skal KrF snakke om livskvalitet, om tid til hverandre, om omsorg og verdighet.

Du synes kanskje dette høres litt svevende ut eller at dette bare er å regne som svada. Jeg er i såfall glad du gadd å lese helt ned hit, for her kommer noe mer konkretisering:

KrF ønsker mer TID. Småbarnsforeldre skal få økt foreldreperm og de skal få velge hvordan de selv vil ta den ut. Vi kaller det fleksiperm. I tillegg vil vi øke kontantstøttebeløpet slik at valgfriheten blir mer reell.

KrF ønsker en verdighetsgaranti for eldre. Det er ikke nok å få en sykehjemsplass! 1 av 3 eldre sier de er ensomme. KrF vil ha TID til hver enkelt eldre. Derfor må vi gi støtte til frivillige organisasjoner som tar et slikt ansvar og vi må gi de som jobber i helsevesenet tid til den enkelte.
.
Og listen er mye lengre, men kort fortalt handler dette om å få det bedre, ikke nødvendigvis mer.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Vikarierende hijab-argumenter


Nøytralitet, integrering, brudd på uniformsreglene mm blir brukt som (dårlige)argumenter mot ønsket å kunne bruke hijab på jobb. Allerede er dette lov i feks tollvesenet. Men politisk er dette blitt en så het potet at Storberget prøver å vri seg unna alt ansvar og Stortinget har gitt beskjed om at de ønsker seg hijab-nekt i politiet.

Nå blir det også en stor debatt om hva man gjør i såkalt muslismke land, noe som igjen er en stor avsporing. Blant annet er det gjort et stort poeng av at det i Pakistan er valgfrihet, og at man derfor ikke kan si at det er så viktig å gi adgang til å bruke hijab. Da har man ikke forstått hva dette handler om.

Hijabdebatten er svært prinsippiell, den handler om hvorvidt alle uavhengig tro, skal kunne ta jobben som politibetjent. Flere opplever hijab som et pålegg gjennom sin tro. For dem er det helt uinteressant at noen kvinner i Pakasitan i stedet bruker en enkel lue.

Integrering blir svært ofte misbrukt i debatter som denne. Også når Oslo bystyre skulle stemme over muligheten til å etablere en muslimsk skole ble integrering (mis)brukt for å nekte foreldrene sin lovfestede foreldrerett. I hijab debatten virker det som om noen tror at religiøse symboler hindrer god integrering. Hvor har man noe slikt fra? Skal religionene vekk? Har vi ikke trosfrihet i Norge?

På denne bloggen og i samfunnsdebatten ser vi at mange er redde for politiets nøytralitet dersom noen kvinner får lov til å ikle seg hijab. Det må i såfall kun være hva eksterne tror om vedkommende. Men da har vi også fått et problem. Hvis eksterne mener at kvinner som bærer hijab ikke er nøytrale, ja da er det nettopp de som har et problem, ikke de som følger sin religiøse overbevisning. Dette blir jo helt snudd opp ned!

I denne saken virker det som om man er opptatt av å ikke miste stemmer enn hva som er prinsippielt riktig. Det er synd. Av og til kunne det vært greit å tenkt i gjennom hvordan vi ville hatt det, dersom vi flyttet til feks Saudi Arabia.

Share/Save/Bookmark


FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

18. feb. 2009

Desperat lekkasje fra Knut Storberget


Jeg har lenge hatt sans for vår justisminister. Han har fått til en del, som mange andre aldri klarte. Blant annet økningen til landets fengsler. Men jeg er samtidig sjokkert over hans bruk av lekkasjer for å redde ansikt. Det skjedde da han fikk pes på den nye loven som skal hindre angrep på ulike religioner og det skjer nå når han vil komme seg unna hijab saken. Det er rett og slett frekt!

I VG kan vi idag lese: Ifølge NRK ble notatet lagt ut på departementets hjemmesider uten at justisminister Knut Storberget (Ap) var informert. Beslutningen ble fattet etter Politidirektoratets positive innstilling til hijab, og skal ifølge NRK ha vært drevet igjennom av statssekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik.

Hallo! Hvis en statssekretær har vært med på avgjørelsen, så har også statsråden vært med på den. Hvem i alle dager er det Storberget vil lure? Og hva er det man prøver å få frem når det står at politisk rådgiver Hadia Tajik har vært en av de som drev dette igjennom?

Det er også svært illojalt overfor sine samarbeidspartnere å lekke slik informasjon. Nå har det skjedd to ganger på svært kort tid. Kun for å redde seg unna. Det er feigt.

Kanskje noen reagerer på at jeg er så skråsikker på dette, mitt svar er da: Hvis det ikke er Knut Storberget som kommer med lekkasjene, burde han fortest mulig ha gått ut og tatt ansvar. Ikke latt to medarbeidere ta "skylden". Når han nå lar disse lekkasjene rulle og gå så trenger man ikke å være synsk for å forstå hvor lekkasjene kommer fra. Dessverre.

Share/Save/Bookmark



.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Regjeringens dyneløfting


Har Frelsesarmé-soldater sex før de gifter seg? Kan en soldat ha kjæreste? Det er spørsmål Barne- og likestillingsdepartementet nå stiller Frelsesarmeen. Dette ville de ha svar på før statsråd Anniken Huitfeldt (Ap) tok stilling til om organisasjonen skulle få motta sin årlige støtte. Det bør ikke forundre noen at KrF opplever dette som grov meningsterror.

Det gledelige i dag, er likevel at statsministeren nå signaliserer noe helt annet. I dagens spontane spørretime stilte KrFs leder Dagfinn Høybråten(bildet) spørsmål til statsministeren om regjeringen virkelig ønsker å straffe kristne barne- og ungdomsorganisasjoner ved å frata dem statsstøtten fordi de har meninger regjeringen ikke liker. I sitt svar signaliserte statsminister Jens Stoltenberg svært tydelig at Frelsesarmeens barne- og ungdomsorganisasjon vil få medhold i sin ankesak, og at vedtaket om å frata statstøtten dermed vil bli omgjort.

Dette handler om svært mange viktige prinsipper og praktiske realiteter. Det handler om ytringsfrihet, om trosfrihet og om organisasjonsfrihet. Og dette handler om støtte til et arbeid som betyr uendelig mye for tusenvis av barn og unge. Skulle organisasjonen mistet disse pengene ville Norge risikert å miste svært et stort og betydningsfullt barne- og ungdomsarbeid.

Les også: Mens Frelsesarmeens ungdom mister statsstøtten(sondreolsen.no)
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

17. feb. 2009

Skal en valgforsker uttale seg om kirken?


Selv om både valgforsker Frank Aarebrot og lederne i norsk oljenæring er flittige brukere av sin selvfølgelige ytringsfrihet, prøver de nå å nekte den norske kirke å mene noe om oljeutvinning utenfor Lofoten. Ikke bare er skaperverket og forvalteransvaret dypt forankret i den kristne tro, men ytringsfriheten gjelder for alle.

Ingen er ute og vil nekte LO å be om Israels-boikott. Ingen kritiserer Herborg Kråkevik for å engasjere seg mot kraftutbygging i Rosendal. Ingen kritiserer Norsk pensjonistforbund for å mene noe om anbud. Ytringsfriheten gjelder for alle.

Foto: Et av mange utslipp i Nordsjøen, dette fra 2007.

Jeg synes det er flott at kirken engasjerer seg i viktige verdispørsmål. Økonomisk gevinst foran hensynet til skaperverket bør nettopp engasjere kirken, selv om ikke miljøspørsmål er å anses som kirkens hovedoppgave. Men det er da heller ikke en valgforskers hovedoppgave å mene noe om kirken.

Share/Save/Bookmark

FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Hijab på jobb er helt ok!


Hele Stortinget, 96% av politifolkene, KrF og alle religionsforskere er enige, men ikke jeg. De som vil bruke hijab, også som politikvinne, må få lov til det. Religionsfriheten må også gjelde på jobb. Eller skal politijobben forbeholdes de kvinnene som ikke er troende muslimer? Og kom ikke med burkasammenligningen, så lenge du ser identiteten på den som kommer, må det være helt greit med hijab, turban, kors eller davidstjerne.

Share/Save/Bookmark

FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

16. feb. 2009

Litt om alt


Etter å ha hatt pause fra norsk politikk i over 2 uker, er det ingen tvil om at det bobler inni meg. Tror ikke det hadde vært vanskelig å skrive 10-12 bloggposter ikveld, men det er ikke særlig interessant for de som kommer innom bloggen. Denne posten tenkte jeg bare å bruke til å komme med noen oppdateringer, det har jo skjedd en del siden sist.



Denne uken er årsmøte-uke i Hordaland KrF. Svært mange lokallag har årsmøte og selv holder jeg denne uken 4 årsmøtetaler. I neste uke 2. Kanskje litt slitsomt å være ute alle kvelder, men de ter enormt spennende å få besøke de ulike kommunene i Hordaland. Dagens besøk i Kvinnherad var utrolig givende. Både Sør Norge Aluminiumsverk(bildet) og Eide Marine Services var to svært spennende bedrifter, med sterk lokal forankring samtidig som de var veldig internasjonalt orientert.



KrF har fått nye hjemmesider, de ser du ved å besøke http://www.krf.no/, du kan evt også besøke Hordaland KrFs nye hjemmesider på www.krf.no/hordaland. Alle stortingskandidatene har også fått en KrF-blogg. Min finner du her(bildet). Selv om det ligger et annet innlegg der nå, vil jeg komme til å poste de samme bloggpostene der som her. Forhåpentligvis finner vi en løsning der denne bloggen kan implenteres i KrF-bloggen. Men det må vi komme tilbake til.

Som de aller fleste har fått med seg har også valgkampen så smått startet. Selv skal jeg bruke mye tid fremover til å sikre at flere blir kjent med hva KrF står for og hvilke kandidater vi har på valg. Man skal være trygg på hvor en har KrF. Har du tips til ting vi bør gjøre, steder vi bør besøke eller saker vi bør ta opp, så er det svært velkomment!

Share/Save/Bookmark

FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

15. feb. 2009

Villig til å dø


Vi hadde så vidt satt oss inn i taxi'en, samtalen hadde så vidt begynt og plutselig vifter taxisjåføren med et skarpladd våpen. Jeg (som overhodet ikke er noen våpenekspert) skjønte raskt at dette var ekte saker. Han viftet med våpenet, og sa: "This is the only language they understand". Deretter tok han ut magasinet og ga meg våpenet.



Jeg er akkurat kommet hjem fra Israel. Først og fremst var dette en ferie for familien sammen med noen gode venner. Grunnet valgkamp er det ikke mye tid til sommerferie i år. To uker i et varmere klima og i et mer avslappende tempo har vært deilig. Men nå er jeg svært motivert for å komme i gang med arbeidet.
.
Uansett hvor vi var, møtte vi mennesker med mange gripende historier og et sterkt engasjement. Taxisjåføren skremte først vettet av oss, vi fryktet noen sekunder det verste, men forstod raskt hva han ville frem til og vi forstod også at han sikkert passet inn i definisjonen for det norske medier omtaler som ekstreme Israelere. Og det er for så vidt riktig at det finnes ekstreme på begge sider, det er ikke bare i de palestinske selvstyreområdene at vi finner ekstremister. Men det er en viktig forskjell:
I de palestinske områdene styrerer ekstremistene, det gjør de ikke i Israel.



Jeg fikk ikke muligheten denne gang til å besøke Gaza. Men jeg fikk se noen bosettinger(visste du at det også finnes en rekke palestinske bosettinger?), deler av Vestbredden og ikke minst mangfoldet som preger Jerusalem. På turen traff jeg medborgere som hadde vært i Israel 30 ganger, det er ikke så vanskelig å forstå etter å selv ha vært der. Du får enormt mange inntrykk og du forstår bare mindre og mindre, jo mer du vet om Israel og det vi kaller for Midtøsten konflikten.
.
Noe av det som kanskje gjorde mest inntrykk var den kjærligheten og hengivenheten man så fra unge og gamle jøder til sitt land. Det var ikke sinne som drev det store flertall, men en voldsom sterk kjærlighet. De var villig til å dø for at andre skal få leve. Jeg vil på ingen måte rettferdiggjøre krig eller ta stilling til alle politiske valg staten Israel har gjort, men jeg må si jeg føler meg ganske ydmyk overfor den hengivenhet jeg hver eneste dag fikk oppleve.

Mer om turen kommer senere, nå må jeg ta kvelden. Er så trøtt! :)
Share/Save/Bookmark
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft