I følge Bergens Tidende flyter Bergen fengsel over av narkotika, så mye at man deler ut gratis sprøyter. I de lokale bysentrene, flommer det over av selgere som tilbyr hvem som helst narkotika. På ventelistene for behandling, står svært mange, og når de får hjelp, er den ofte svært mangefull. I det hele tatt snakker vi om et problem som i stor grad er blitt oversett i flere tiår. Det er svært alvorlig.
Tenk deg en kreftpasient, som står i fare for å dø svært snart hvis ikke han får en operasjon. Ville han blitt henvist til en 5 ukers venteliste?
Er man i fare for å dø av overdose, er ventelisten ofte minst 5 uker. Hvor er forskjellen? Hvorfor kan det se ut som at menneskeverdet måles forskjellig?
Blir du skadet i en større ulykke, får man som regel alltid skikkelig behandling med påfølgende rehabilitering.
Hvis man er heldig å endelig får behandling for sin rusavhengighet, ja da blir man raskt hevet ut igjen uten et skikkelig ettervern. Hvor er forskjellen her? Hvorfor behandles folk så forskjellig?
I forhold til loven og rettsystemet ser det ut til å være en enorm avstand mellom teori og praksis. I forhold til loven og helsevesenet ser det også ut til å være en enorm avstand mellom teori og praksis. Hvorfor er det slik? I stedet for å diskutere måter for å løse dette, ser det ut til at politikere og fagfolk vil ha enda mer lovløshet(heroin-debatten) og håpløshet(nedleggelse av private rusinstitusjoner). Vi snakker egentlig om et felt som vi helst ikke vil vite noe om.
Alle mennesker har det samme uendelige menneskeverdet. Det er nå på tide å vise dette i praktisk politikk!
Tenk deg en kreftpasient, som står i fare for å dø svært snart hvis ikke han får en operasjon. Ville han blitt henvist til en 5 ukers venteliste?
Er man i fare for å dø av overdose, er ventelisten ofte minst 5 uker. Hvor er forskjellen? Hvorfor kan det se ut som at menneskeverdet måles forskjellig?
Blir du skadet i en større ulykke, får man som regel alltid skikkelig behandling med påfølgende rehabilitering.
Hvis man er heldig å endelig får behandling for sin rusavhengighet, ja da blir man raskt hevet ut igjen uten et skikkelig ettervern. Hvor er forskjellen her? Hvorfor behandles folk så forskjellig?I forhold til loven og rettsystemet ser det ut til å være en enorm avstand mellom teori og praksis. I forhold til loven og helsevesenet ser det også ut til å være en enorm avstand mellom teori og praksis. Hvorfor er det slik? I stedet for å diskutere måter for å løse dette, ser det ut til at politikere og fagfolk vil ha enda mer lovløshet(heroin-debatten) og håpløshet(nedleggelse av private rusinstitusjoner). Vi snakker egentlig om et felt som vi helst ikke vil vite noe om.
Alle mennesker har det samme uendelige menneskeverdet. Det er nå på tide å vise dette i praktisk politikk!
13 kommentarer:
Velger et menneske å få kreft?
Velger et menneske å bli kollidert med på veien?
Å diskutere ut fra så forskjellige syn som jeg er ganske sikker på at du og jeg har blir kanskje bortkastet tid, men jeg prøver likevel.
Min grunntanker vedrørende rus er disse;
1) Mennesker har frihet til å velge.
Og noen velger veien inn i rus.
Samfunnet gjør feil i å fortelle dette mennesket at de ikke er selvforskyldt den skade de gjør seg selv. De blir fortalt at skolen, fordeldre, miljø, psyke har skylden. Likevel forventer samfunnet at denne rusmisbruker skal finne styrke til å komme ut av rus ved egen evne, denne rusmisbruker som i alle år er blitt fortalt at de ikke kunne hjelpe for at de hanvnet inn i rusen.
I dette gapet her faller mange inn i. Jeg mener at for å lukke det, må rusmisbruker lære at de har gjort sine egne valg, gale valg, for å komme dit de er i dag - minste mostands vei. Slik viser man til retten og evnen til å velge, og samtidig gir man rusmisbruker tilbake råderetten over egen skjebne.
2) En rusmisbruker har et mål for øye
Rus!
Mødre velger rus foran barna sine, en mann stjeler fra sin familie, man går på akkord med det snev av moral man en gang tok med seg. En rusmisbruker er et skall, er et sugende behov, og lever deretter.
Det sier litt om en misbruker at han ikke tar selvmord fordi han skal ha en siste rus først, og en til og en til...
Menneskeverd ja, men man kan ikke behandle dem som kreftpasienten, ellersom traffikkofferet. Disse guppene ønsker å bli kvitt sin sykdom/lidelse. En rusmisbruker må lære å leve med den.
3) Peter Pan
Peter Pan ville ikke bli voksen, ha hus, betale regninger, gå på jobb, bære ansvar. For mange rusmisbrukere er det å bli rusfri nok. Ansvar og realisme var det de ikke ville ha i utgangspunktet, nå kommer det i tillegg til savnet etter rus fordi samfunnet ønsker å normalisere det som ikke kan normaliseres.
At nå politikerene toer sine hender og Oslo og andre byer flommer over at dop som tilbys gud og hvermannsen er en skam. Og et resultat at mange års dårlig narkopolitikk basert på to ytter- punkter (?!); Restriktivitet og Dumsnillhet ( om det er et ord).
Norge har flest sprøytenarkomane i verden, bortsett fra Afhganistan... Det er ikke tvil om at noe er galg.
Når så de som selger dop ikke er redd for politiet, og politikerene er redde for å være upopulære og de som synes i media ikke har greie på rusmisbrukere, men mener vi må alle være "skikkelig snille mot dem altså", så blir kaoset totalt.
Jeg blir like overrasket over hvor lite kunnskap det går ann å ha om sosiologi, biologi og psykologi hver gang jeg hører slik tøv som Sozol slenger om seg. Avhengighet er en sykdom, og må bli behandlet deretter..!
Maken til ignoranse skal en lete lenge etter...
Det er en grunn til at det er så mange selgere, nemlig etterspørselen. Når det er såpass mange som vil kjøpe, vil også tilsvarende mange selge.
Politiet/vektere kan ikke gjøre en dritt. De kan jage og fakke et par selgere, men så lenge etterspørselen er der, vil også selgerne være det.
Hele situasjonen er ganske tragisk egentlig, svært få har forstått hva som er det egentlige problemet og hvordan det bør løses.
Problemet med cannabis/hasj er ikke selve rusmiddelet. De aller fleste med litt kunnskap om emnet er enige om at det er et tryggere rusmiddel enn alkohol (mesteparten av all vold blir begått under alkoholrus, uten alkoholen ville svært mye av den spontane kriminaliteten forsvunnet).
Problemet er det illegale markedet. Det illegale markedet kan ikke kontrolleres. Hvis etterspørselen er der, vil også selgerne være det, uansett straffer og politi. I et illegalt marked kan ikke aldersgrenser, forbruk og tilgjengelighet kontrolleres, slik det kan under statlig kontroll.
Se bare på tiden da alkohol var forbudt i Norge og i USA. Alkoholforbruket økte (!) og kriminelle bander som mafiaen så sitt snitt til å tjene haugevis med penger. Al Capone og andre kriminelle terroriserte store deler av samfunnet. Etter forbudet ble opphevet, gikk forbruket ned igjen og det aller meste av kriminaliteten forsvant.
Jeg vil anbefale alle å se denne dokumentaren. Den tar for seg alle argumentene for og mot legalisering av cannabisstoffer på en ryddig og saklig måte slik at dere selv kan gjøre dere opp en mening.
Video:
http://blip.tv/file/1356143/
Petter S S ; Vær vennlig å lese hele innlegget, og forsøk, er du snill, å forstå det du leser, ikke det du TROR du leser...
Avhengighet er kankje en sykdom... men veien og valgene som leder til avhengighet er ikke det det, selv om man er disponert for det.
Man gjør valg på veien som muliggjør/fremmer denne "lidelsen."
Og om man da blir fortalt hele livet at avhengigheten var uungåelig, blir det feil når samfunnet snur på flisa og krever at man selv skal finne styrke til å kjempe imot. Hvis man derimot blir fortalt at ting kunne vært annereledes hadde man valgt andre veier, forteller man samtidig misbrukeren at de har styrke til å komme ut av dette.
Troen på selvet (les. selvtillit) er et viktig virkemiddel i ettervernet.
Sozol: Knallbra innlegg!!!
Dumsnillhet er en av årsakene, og det fordi vi har åpnet landet vårt for alle.
Da burde vi ikke hjelpe feite hjertepasienter heller?
De har da tross alt fråtset og spist på seg lidelsen av egen fri vilje!
Dusteri..
Sozol: takk for interessante betraktninger, men jeg er litt usikker på din konklusjon. Og jeg er også enig med de som problematiser den noe enkle holdningen til at narkomani helt og holdent er din egen skyld. Om det så er det, har man ikke da like stor rett på hjelp? Og hva er konsekvensen for alle livsstils sykdommer? Hadde en røyker som holdt på å dø, akseptert å stå på venteliste slik rusavhengige må?
Jeg er enig i at vi skal vise unge mennesker en annen vei, og at vi skal fortelle konsekvenser av de valg de tar. Men ingen mennesker sier til seg selv at de har lyst å bli en sliten narkoman når de blir stor! Ingen!
"I have all these thoughts, all the time, always overthinking things, I sometimes imagine I am the only one who thinks and observes as much as I do."
Believe me, you are far from alone in your self-assessment. Most uneducated, quasi-intelligent human beings think they are "something special". You are not. Once you are able to see your own straw-men, ignorance and pure guesswork, you will see what I mean. But this requires education... I have seldom seen more B.S. in a single blog-entry, and my friendly advise is this: Google "reasons for drug use".
"Troen på selvet (les. selvtillit) er et viktig virkemiddel i ettervernet."
This might be easy for you, who obviously have quite enough of it, though for a person with none of it, not so much so...
Trouble fikk sakt det..
Du har ikke den rette erfaringen som skal til for å uttale deg om disse tingene du skriver om, så vær så snill og spar oss fra din ignoranse i fremtidige blogger.
Ting virker kanskje enkelt i teorien men å praktisere det er en helt annen ting.
Quasi: –adjective
resembling; seeming; virtual:
Quasi intelligent betyr at du bare virker intelligent.
:) gode debattanter!
Tror vi skal diskutere saken, og ikke hva vi tror den andre vet eller ikke vet.
I møtet med nær familie som lenge har vært rusavhengige og i møtet med mange av Bergens rusavhengige er jeg blitt ganske overbevist om at det er en del grep som politisk kan og burde vært gjort for lenge siden.
Svært mange opplever å få behandlingstilbud, lenge etter at motivasjonen forsvant mens de stod på ventelisten. Etter å ha vært inne til behandling blir man sendt ut så fort at man ikke oppnår et varig resultat. Deretter mangler et godt etterverns tilbud.
I stedet for å diskutere utdeling av heroin, burde man diskutert en helhetlig og rettighetsbasert rusomsorg. Det er på høy tid!
Hadde en onkel som døde av rusavhengighet. Dette fordi han ble morfin avhengig i etterkant av en mislykket rygg operasjon.
Valgte han denne veien inn i rus?
Tro det eller ei men det er mangen som faller ut i avhengighet i situasjoner som ikke er av den typiske narkomane du treffer i oslos gater.
Når jeg leser enkelte komentarer i forhold til rusproblemer så skjønner jeg egentlig hvor innkompetente de såkalte forståsegpå er. Etter å ha fulgt en totalt feilslått narko politikk i så mange år og enda ikke er villige til å endre den så går det nettopp sånn som nå.Vi er nødt til å endre den å få til et ettervern som blir fulgt opp. Jeg har selv hvert tung misbruker i 35 år å har vært på mange såkalte behandlinger men hva hjelper det når du etter endt tid der bare blir totalt overlatt til seg selv å blir møtt med stengte dører overalt så har man bare 2 valg å det er det gamle miljøet der du føler deg rimelig trygg el at man isolerer seg helt fra samfunnet.Jeg har mått ta imot tilbudet om metadon(sannsyneligvis det nest dummeste jeg har gjort etter det å begynne med rus)å isolert meg hjemme i 7 år nå,men jeg klarer ikke å holde meg helt ren,jeg må også få si at det har blitt litt bedre med god hjelp fra LAR iL.Hamm,men mye av manglene i dette er at komm ikke bruker penger på å få kvalifiserte faglig folk.Det er rett å slett mangel på kompetanse i hjelpeapp som er årsak til at vi er så på ville veier som vi er nå.Jeg kunne ha skrevet en hel bok om dette med den fartstiden jeg har,å verre tror jeg det blir også vist politikken ikke endres raskt å at dere begynner å lytte til oss som sitter på den beste kompetansen om dette.Det er de 2 tingene som må tas tak i først av alt.
Legg inn en kommentar