Mens de klager på kulde og kaos i Oslo, nyter vi sol og glade dager i Bergen. Det er skolens vinterferie denne uken og mange har derfor tatt fri. Jeg har rolige dager på kontoret og får muligheten til å reflektere, planlegge og ikke minst, svare på gamle mail jeg hadde glemt. Til høsten er det som kjent valg og jeg gleder meg til valgkampen. KrF har mye å by på, selvsagt er mye blitt gjort de siste årene, men det er fortsatt mange spennende utfordringer i vår deilige by.
Målingene viser nå at våre samarbeidspartnere, Høyre og Frp, har flertall alene. I tillegg sikrer KrF et enda større flertall. På rødgrønn side må man samarbeide med absolutt alt og alle for å i det hele tatt nærme seg 45% oppslutning. Da snakker vi om partiene Rødt, Ap, SV, Venstre, Sp og kanskje også noen nye lister. Ikke bare gir det for lav oppslutning, men jeg vil tro det er lite å samarbeide om i et så stort spenn.
Alt tyder på at størrelsen til KrF avgjør hvilken politikk vi får de neste årene. Det gjør meg optimistisk. Folk flest sier nemlig at de ønsker seg mer hjertevarme, de ønsker en aktiv kamp mot mobbing, de ønsker nye sykehjemsplasser og de vil ha bybane til flere bydeler. Man vil ha bedre luft og man vil ha kjærlighet.
I de få møter vi allerede har hatt før valgkampen begynner skikkelig, har det blitt veldig tydelig for meg at vi denne gangen møter en opposisjon som prioriterer alt. Det er et ganske uærlig utgangspunkt, men samtidig viser det også veldig tydelig hvem som prioriterer. Å prioritere alt er det samme som å ikke prioritere i det hele tatt.
De siste årene har byrådet prioritert og det har gitt oss:
Målingene viser nå at våre samarbeidspartnere, Høyre og Frp, har flertall alene. I tillegg sikrer KrF et enda større flertall. På rødgrønn side må man samarbeide med absolutt alt og alle for å i det hele tatt nærme seg 45% oppslutning. Da snakker vi om partiene Rødt, Ap, SV, Venstre, Sp og kanskje også noen nye lister. Ikke bare gir det for lav oppslutning, men jeg vil tro det er lite å samarbeide om i et så stort spenn.
Alt tyder på at størrelsen til KrF avgjør hvilken politikk vi får de neste årene. Det gjør meg optimistisk. Folk flest sier nemlig at de ønsker seg mer hjertevarme, de ønsker en aktiv kamp mot mobbing, de ønsker nye sykehjemsplasser og de vil ha bybane til flere bydeler. Man vil ha bedre luft og man vil ha kjærlighet.
I de få møter vi allerede har hatt før valgkampen begynner skikkelig, har det blitt veldig tydelig for meg at vi denne gangen møter en opposisjon som prioriterer alt. Det er et ganske uærlig utgangspunkt, men samtidig viser det også veldig tydelig hvem som prioriterer. Å prioritere alt er det samme som å ikke prioritere i det hele tatt.
De siste årene har byrådet prioritert og det har gitt oss:
- best resultater blant storbyene på grunnskolepoeng(standpunkt og eksamen),
- bybane til Nesstun og snart også til Rådalen
- flere tusen nye barnehageplasser
- bydelsvis prioritering i barnehageopptaket
- nytt fisketorg(under oppføring)
- rusakutt for rusavhengige
- redusert skjenketid og derav mindre vold
- og mye, mye mer! Snart kommer en langt større liste.