28. feb. 2011

Deilige Bergen


Mens de klager på kulde og kaos i Oslo, nyter vi sol og glade dager i Bergen. Det er skolens vinterferie denne uken og mange har derfor tatt fri. Jeg har rolige dager på kontoret og får muligheten til å reflektere, planlegge og ikke minst, svare på gamle mail jeg hadde glemt. Til høsten er det som kjent valg og jeg gleder meg til valgkampen. KrF har mye å by på, selvsagt er mye blitt gjort de siste årene, men det er fortsatt mange spennende utfordringer i vår deilige by.

Målingene viser nå at våre samarbeidspartnere, Høyre og Frp, har flertall alene. I tillegg sikrer KrF et enda større flertall. På rødgrønn side må man samarbeide med absolutt alt og alle for å i det hele tatt nærme seg 45% oppslutning. Da snakker vi om partiene Rødt, Ap, SV, Venstre, Sp og kanskje også noen nye lister. Ikke bare gir det for lav oppslutning, men jeg vil tro det er lite å samarbeide om i et så stort spenn.

Alt tyder på at størrelsen til KrF avgjør hvilken politikk vi får de neste årene. Det gjør meg optimistisk. Folk flest sier nemlig at de ønsker seg mer hjertevarme, de ønsker en aktiv kamp mot mobbing, de ønsker nye sykehjemsplasser og de vil ha bybane til flere bydeler. Man vil ha bedre luft og man vil ha kjærlighet.

I de få møter vi allerede har hatt før valgkampen begynner skikkelig, har det blitt veldig tydelig for meg at vi denne gangen møter en opposisjon som prioriterer alt. Det er et ganske uærlig utgangspunkt, men samtidig viser det også veldig tydelig hvem som prioriterer. Å prioritere alt er det samme som å ikke prioritere i det hele tatt.

De siste årene har byrådet prioritert og det har gitt oss:
  • best resultater blant storbyene på grunnskolepoeng(standpunkt og eksamen),
  • bybane til Nesstun og snart også til Rådalen
  • flere tusen nye barnehageplasser
  • bydelsvis prioritering i  barnehageopptaket
  • nytt fisketorg(under oppføring)
  • rusakutt for rusavhengige
  • redusert skjenketid og derav mindre vold
  • og mye, mye mer! Snart kommer en langt større liste.
Man blir ikke valgt på det som er gjort, men det gir troverdighet til nye grep for vår deilige by. 
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

18. feb. 2011

Kamp for menneskeverdet


Mens jeg er hjemme med nyfødt barn og nyter dagene som husfar på heltid, har særlig tre nyhetssaker opprørt meg. Det handler om menneskeverd og miljø. Saker som berører hjertet til partiet jeg er så glad i.

I dagens BT kan vi lese om seks jenter i samme klasse som valgte å bytte skole pga mobbing, kanskje en forståelig reaksjon, men en utrolig trist historie. Vi aksepterer ikke mobbing i Bergensskolen, derfor er 2011 et år hvor det settes inn en rekke nye tiltak - og enda flere blir vurdert. Men det er mye mobbing i våre skoler, slik det også er i resten av Norge. Kamp mot mobbing er en kamp for menneskeverdet.

En annen sak om også har berørt meg er historien om Marte, hennes brennende engasjement og hennes møte med Jens på Stortinget. Saken har vekket mange følelser, trolig ble det så sterkt at man nå også vil vurdere hvem som skal få slippe inn i Stortingets vandrehall. Ganske utrolig. Marte ville vite om det var plass til henne i dagens samfunn. Diagnosen Downs syndrom betyr ikke dårlig livskvalitet. Det er jeg helt enig i. KrF inviterte Marte til Stortinget, KrF tar nemlig den kampen. Kampen for menneskeverdet.

På TV ruller nå bilder fra Hvaler hvor et stort skip er godt på grunn. Oljen flyter. Sjøfugl blir skadet. Dette har skjedd mange ganger før. Jeg forundrer meg over at vi ikke evner å ta miljøutfordringene mer alvorlig. Hvorfor har vi så dårlig oljevernsberedskap? Når skal vi ta forvalteransvaret på alvor? Jeg er ganske sikker på at fremtidige generasjoner vil klø seg i hodet når de ser vår håndtering av miljøet.

Men, det var nok politikk - en bleie skal skiftes!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

2. feb. 2011

Når staten råkjører


Det har i flere år vært ventet at man skal endre ansvarsdelingen knyttet til hørselshemmede elever, derfor har Bergen kommune i lengre tid vært i forhandlinger med Statped Vest for å overta elevgruppen med en forutsetning om full finansiering. Vi har brukt mye tid på å planlegge nye Nattland skole og mange familier har til og med flyttet opp i nærområdet. Nå ser det ut til at staten går ut av forhandlingene, slik at Bergen står igjen med ansvaret for heltidselevene, uten at dette kompenseres.

I prosjektet nye Nattland skole skulle både heltids- og deltidselevene integreres. Dvs hørselshemmede elever med ulikt behov for ekstra oppfølging. Skolen har vi planlagt i flere år og senest i januar 2011 ble reguleringsplanen vedtatt. Det har foregått forhandlinger med staten og intensjonsavtale er undertegnet. Nå er alt endret. Deltidselevene skal likevel ikke få sitt tilbud på Nattland og heltidselevene blir overført uten dekning.

Vi skal selvsagt lage en god skole for alle elever. Bergen skal også etter dette være Norges beste by for alle barn og unge, men denne type råkjøring reagerer vi på. Ikke bare får det store praktiske og økonomiske konsekvenser, men det svekker også troverdigheten i fremtidige saker.

Til slutt må jeg også kommentere det som blir sagt på bt.no fra Statpedvest "Elever fra Vestlandet kan søke seg til skolen i Trondheim". Det kan ikke være seriøst ment. Skal familier bosatt på vestlandet, flytte 50-60 mil for å få grunnskoleplass tilpasset sitt behov? Akkurat nå er jeg litt overrasket, og ganske frustrert. Men jeg håper selvsagt på en god dialog, det må være helt umulig å ikke erkjenne et visst ansvar for å finne gode løsninger også etter skoleåret 2013/2014.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

1. feb. 2011

Nullvisjonen - greit med noen ødelagte liv?


Enkelte ting er selvsagte, ja så selvsagte at du ikke forventer å måtte forsvare eller å argumentere for det. Noe er bare slik, og dermed basta. Nullvisjonen for mobbing i skolen er en slik selvsagt sak, jeg gidder nesten ikke å argumentere for det. Men ofte må jeg det. Litt mobbing skal det liksom være i norsk skole.

Ingen vil ha noe annet enn en nullvisjon for trafikkdrepte. Ingen sier at "noen drap må vi regne med". Ingen bør heller ikke si "noen ødelagte barneliv må vi regne med". Både i går og i dag har jeg blitt kontaktet av foreldre i Bergensskolen som opplever grov mobbing. Tallene fra elevundersøkelsen viser at like mange barn blir mobbet i vår skole som i resten av landet. Det er uakseptabelt.

Flere aviser har kjørt og skal snart kjøre artikkelserier om mobbing. Det er veldig bra. Vi trenger fokus. At mange er opptatt av mobbing og dens konsekvenser gir handlingsrom og forståelse for nye tiltak. I 2011 har vi rullet ut en del nye tiltak for Bergensskolen, jeg håper og forventer at det vil gi effekt.

BT har de siste dagenene hatt noen artikler om mobbing. Det startet med sjefredaktør Trine Eilertsens egen fortelling om en lærer som ansvarliggjorte elevene. Selv om det først og  fremst er de voksnes ansvar, er det bra å få elevene på banen. Elever snakker samme språk og det ligger mye i maktstrukturen mellom enkeltelever. I flere antimobbeprogrammer er et av hovedgrepene å la elever forstå hva mobbing er. Det er nemlig ikke rart mange elever blir forvirret.

Først og fremst handler det om respekten for hverandre og andres følelser. Men dette er også utfordrende i en setting hvor mobbing overhodet ikke er en skolesak alene. Det handler om idrettslagene, om TV underholdning, sosiale medier og om oss voksne generelt. Forventer vi at barna skal ha en høyere standard enn oss voksne? 

Ingen barn skal utsettes for mobbing. Det krever mye arbeid på flere områder. I Bergensskolen betyr det at vi kjøper inn antimobbeprorgammer, det innføres et sentralt ordensreglement, mobbing blir tema på den årlige fagoppfølgingen hvor alle skolene besøkes og dette er en del av lederavtalen med de enkelte rektorene. Det er en selvfølge med nullvisjon.

Foto: Bern@t /flickr.com
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft