30. apr. 2008

Takk til Dagfinn Høybråten


- Den rødgrønne regjeringen er ikke bra for landet. Den bør fjernes, senest ved valget i 2009, sier Høybråten til VG.

Takk for tydelig tale, det liker vi!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

29. apr. 2008

Kinesiske barn solgt som slaver



I Aftenposten kan vi i dag lese at tusenvis av barn fra Sørvest-Kina har blitt solgt som slavearbeidere til andre deler av landet. Var det noen som sa at ikke det var noe å si på Kinas interne forhold?

Alle er vi vel enige om at Kina har en rekke områder å gripe fatt i. Tidligere har jeg på denne bloggen redegjort for mitt syn på boikott, jeg er fortsatt ingen tilhenger. Men jeg er tilhenger av klar tale. Norge er dessverre ikke kjent for å komme med klar tale. I følge flere aviser skal vi heller ikke det, vi er jo bare et lite land. Forsvinner virkelig plikten til å si i fra når man er et lite land?

FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

28. apr. 2008

Mistillitsforslag nok en gang - Jeg er provosert!


Til pressen:

Jeg er mildt sagt svært provosert og forundret over opposisjonens styring i Bydrift saken. Høringen vi deltok på i forrige uke minnet mest om en rettssak og det er nå helt klart at dette ikke handler om fakta, om politikk eller om kommunens beste, dette handler om markeringsbehov og et konstant behov for å henge ut politiske motstandere.

Det blir henvist til tertialrapporten, der byrådsleder har sagt at man gjerne kunne nevnt at det var satt i gang et arbeid med å avdekke de faktiske forhold i Bydrift KF, men det ble ikke gjort, det er nå lett å være etterpåklok. Lisbeth Iversen har heller ikke ansvar for tertialrapporten, det har byrådsleder og byrådet som kollegium, noe byrådsleder også sa under høringen. At erfarne politikere som Terje Ohnstad og Kjersti Toppe ikke respekterer og forstår dette, er under enhver kritikk.

Høringen som ble avholdt var en svært dårlig behandling av politikere og kommunalt ansatte. Det er med en vond smak i munnen, mange av oss hører kritikken som kommer uten rot i de faktiske forhold. Jeg håper Bergen by snart kan få et politisk klima som arbeider for byen, og ikke mot. Vi må nå ta verdigheten tilbake.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

22. apr. 2008

Er aktørene viktigere enn den faktiske politikken?


Ingenting interesser norske kommentatorer mer enn hva som skjer etter valget i 2009. Hvem som leker med hvem er et hovedspørsmål og mange journalister har hengt seg helt opp i dette. Selv politikerne ser ut til å bli stadig mer opptatt av hvem som samarbeider med hvem. I stedet for å angripe den ikke-sosialistiske siden på politikk, er regjeringspartiene stadig mer fokusert på å si at "det er kaos på borgerlig side". Er det virkelig slik, at det er viktigere hvem som leker med hvem, enn hva de faktisk utretter?

Ved kommunevalget høsten 2007 valgte KrF i Bergen å bevisst la være å snakke om samarbeidskonstellasjoner. Hver gang journalistene ringte gjentok vi at vi ville la politikken styre. Det handlet om bybane, lokk over motorveier, ruspolitikk, innholdet i skolen, boliger for vanskeligstilte og en verdighetsgaranti i eldreomsorgen. Som et politisk parti med politikere valgte vi altså å snakke om politikk. Ganske sjokkerende... :)

På litt lengre sikt er denne overfokuseringen på samarbeidskonstellasjoner skadelig. For det man ofte glemmer er at den tradisjonelle høyre-venstre aksen ikke lenger eksisterer. Hadde den eksistert slik den beskrives i samfunnsfagsbøkene i 8. klasse, ja da ville det egentlig vært ganske enkelt.

Ta feks KrF. Partiet er konservative i verdispørsmål, sentrumsorientert i den økonomiske politikken og svært opptatt av den 3 sektor, de frivillige. Høyre er ikke fullt så konservative i verdipolitikken, og de er lenger til høyre i den økonomiske politikken. Frp er litt alle steder, de er konservative i verdipolitikken, liberale i deler av den økonomiske politikken og kommunistiske i andre deler. Feks vil Frp ha statsregulering av bensinpriser, statlige oppkjøp av private selskaper mm. Venstre er liberale i verdipolitikken, liberale i den økonomiske politikken, sentrumsorientert når det gjelder fordelingspolitikk og definerer seg som et miljøparti slik også KrF gjør. Egentlig kunne vi trengt fire-fem akser. Det finnes i hvert ikke bare en å forholde seg til.

Valg bør handle om politikk og ikke samarbeidskonstellasjoner. Det er mange forskjeller, og jeg vil at KrFs velgere skal få valuta for sin stemme ved at KrF sikrer gjennomslag for KrFs politiske saker. Vi kan ikke gå til valg med hovedmål om den og den konstellasjonen.

Jeg er enig i at det er avgjørende med en ny regjering, men det aller viktigste for meg er gjennomslag for KrFs politikk.

FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

21. apr. 2008

Skal meningsmålinger bestemme politikken?


I følge en ny meningsmåling mener 1 av 2 svensker at salg av røyk må totalforbys i svenske dagligvarebutikker. I argumentasjonen fra flere om at man må lytte til folket og at vi må ha et reellt folkestyre så burde man kunne forvente at svenske politikere nå forbyr salg av sigaretter. Men er det så lett? Skal politikerne alltid mene det flertallet av folket mener?

De fleste politikere er folkevalgte. Hvert fjerde år må vi forsvare vår innsats og i september håpe på gjenvalg. Likevel mener noen at man må ta til følge de styringssignal som kommer via meningsmålinger titt og stadig. Og jeg kan forstå det synspunktet, selv om jeg ikke selv deler det.

I Bergen fikk BT nylig gjennomført en meningsmåling som viser at flertallet av velgerne til byrådspartiene er motstandere av en økning av bompengetakstene. Det er svært forståelig. Hvem vil vel betale mer? Men hva skal vi politikere gjøre? Skal Bergens utvikling stoppe opp fordi en meningsmåling viser at et flertall ikke vil betale mer i bompenger? Eller skal politikerne våge å fatte beslutninger som ikke alltid er like populære?

Hva er en politikers oppgave? Skal man alltid være på linje med velgerne? Eller er det slik at man ved å få fire år som folkevalgt også har en oppgave i å ta viktige, men av og til upopulære valg?

Politikere må opptre redelig. Alt for mange partier lover i valgkampen ting de ikke kan holde. Da tenker jeg ikke på at man ikke alltid får gjennomslag for sine synspunkter. KrF har lovet å kjempe for mange ting som ikke vi har fått flertall for, det er selvsagt noe annet enn hvis man lover å kjempe for noe, men så gjør det stikk motsatte. Ap i Bergen lovet sine velgere i september å gå i mot forslag om rushtidsavgift. Bare måneder etter valget snudde partiet i denne saken. Det er uredelig og er sånn sett et sidespor i debatten om politikere og meningsmålinger.

For når det gjelder meningsmålinger så varierer de voldsomt. Den ene dagen er det et flertall for noe, den andre dagen ikke. Politikere må være konsistente, prinsippielle og visjonære. Vedtak som fattes må være langsiktige og logiske. I alt for stor grad driver politikere politikk etter hvordan vinden blåser. Ingenting er verre for utviklingen av en by, et fylke og et land.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

17. apr. 2008

Kina truer Norge


I et VG-intervju sa Kinas norske ambassadør, Gao Jian, at dersom Norge uteble fra åpningssermonien i OL, så vil det få konsekvenser for handelsavtale verdt millarder. "Når folk ikke viser vennlighet, er det vanskelig å gjøre forretninger". BT skriver på lederplass i dag at egoistiske hensyn veier tungt i norsk utenrikspolitikk. Det er jeg enig i, men jeg er ikke enig i BTs konklusjon.

BT mener nemlig at det må være slik, problemet i følge BT er bare at vi ikke våger å si det rett ut. De mener Jonas Gahr Støre holder befolkningen for narr. Det er for så vidt riktig, men hovedproblemet er ikke det at vi ikke sier det rett ut, problemet er at vi er egoistiske!

Jeg kan ikke forstå at vi skal finne oss i å bli truet av Kina. Er det virkelig slik at det er viktigere for oss å kunne importere kinesiske boxershorts, enn å kunne stå med oppreist rygg? Veier ikke vårt felles verdisyn tyngre enn økonomiske verdier?
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

16. apr. 2008

Vi bommer på målet med en OL-boikott


Debatten rundt boikott av OL, eller evt bare åpningssermonien har pågått en stund i norske og internasjonale medier. Statsminister Gordon Brown i Storbritania har allerede konkludert med at han vil boikotte åpningen. Norske politikere vurdere det samme og flere aviser har spurt utøverne hva de synes. Selv er jeg av den oppfatning av at OL-boikott er feigt, og trolig helt uten effekt.

70% av alt undertøy som vi mennesker rundt omkring i verden går rundt med, er produsert i Kina. Lusekoftene som selges på fisketorget i Bergen har en merkelapp der det står "made in China". Hadde det ikke vært for Kina, hadde klær, leker og til og med en rekke matvarer vært mye dyrere. Det er sånn sett ikke rart at vår vilje til å protestere kun strekker seg til å si nei til en langdryg åpningssermoni. Det er ikke særlig imponerende. OL-boikotten fremstår mest som en politisk gimmick, uten vilje til noe mer.

Det er nok av grunner til å kritisere Kina. Det er også grunn til å ta i bruk pressmiddel, gjennomføre aksjoner og skjerpe den diplomatiske tonen. I følge Amnesty blir mellom 5000 og 8000 kinesere henrettet hvert år(riktignok er det i 2007 kun dokumentert 470). Vi har alle sette TV-bildene fra Tibet, der demonstrantene blir slått og drept. Vi kjenner også en rekke historierer om grov trosforfølgelse. Det finnes tusenvis av grunner til å si i fra. Tusenvis av grunner til å gjøre noe.

Jeg har forståelse for at man i denne settingen ønsker en OL-boikott, det virker gjerne fristende å lage noe ut av et så stort og viktig arrangement. Men til hvilken hensikt? For mens vi diskuterer boikott av OL reiser hundrevis av politikere og næringslivsfolk til Kina, for å øke handelen med landet. Hvorfor skal Kinesiske myndigheter bry seg om en OL-boikott når vi på alle andre områder bare ønsker å videreutvikle kontakten?

Norsk og vestlig utenrikspolitikk er blitt stadig mer feig og ofte er det en svært egoistisk politikk, der hensynet til næringslivsforbindelser går foran viljen til å virkelig si i fra. Med forslaget om OL-boikott kommer vi oss dessverre ikke videre, det blir bare nok en politisk gimmick som trolig vil provosere kinesiske myndigheter samtidig som de vet at vi mer enn gjerne mangedobler våre finansielle forbindelser med dem. Vi trenger ikke gimmicker, vi trenger konkrete resultater.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

11. apr. 2008

Spennende med lederskifte i Senterpartiet


Åslaug Haga(bildet) varslet i dag at hun trekker seg som Senterpartileder om et år. Det er spennende nytt for norsk politikk. Kanskje vil vi igjen få et Senterparti som orienterer seg mot sentrum, slik partiet gjorde før Haga kom til makten. Ola Borten Moe og Liv Signe Navarsete nevnes som mulige arvtakere, begge er spennende navn.

Det er ingen tvil om at sentrum ble svekket da Senterpartiet valgte det rød-grønne samarbeidet, for så vidt skyldes dette også at Høyre, KrF og Venstre fant sammen 4 år tidligere. Men etter 4 år med sosialistisk styre er det kanskje igjen håp om at sentrum styrkes og blir en del av en fremtidig regjeringskabal.

Ola Borten Moe har flere ganger sagt at Senterpartiet bør vurdere andre regjeringspartnere, sånn sett bør vi alle håpe på at det er han som overtar etter Haga. Men selv om det ikke er kommet like tydelige signaler fra Navarsete, vil de som kjenner henne fra arbeidet i Sogn og Fjordane si at hun er en sentrumsorientert politiker. I grunn kan vi slå fast at for norsk politikk vil det være en stor forbedring hvis enten Moe eller Navarsete tar over.

Jeg er ikke så veldig opptatt av at KrF må i regjering, men dagens situasjon kan ikke fortsette. Kanskje KrF skal i regjering, kanskje vi skal være et støtteparti, eller kanskje vi bare skal være utenfor en ikke-sosialistisk løsning. Dagen situasjon er uansett utenkelig.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

3. apr. 2008

Dyrkjøpt valgkampstøtte


For 2-5 milliarder i året har den rød-grønne regjeringen nå sikret seg valgkampstøtte. De kan trolig vente seg en samlet støtte på opp til 25 millioner(antakelser basert på forrige års utbetalinger). Ingen tvil om at LO er den store vinneren når AFP ordningen var ferdigforhandlet. Det hadde vært langt bedre for Norge og de kommende generasjoner at den rød-grønne regjeringen heller brukte 25 millioner av statsbudsjettet til å annonsere for sin egen fortreffelighet.

LO er Norges mest korrupte organisasjon(håper noen i pressen leser dette). Det er ingen tvil om at man betaler regjeringen i from av valgkampstøtte dersom regjeringen gjør slik LO ber dem om. AFP ordningen som nå er fremforhandlet er et uansvarlig og svært lite gjennomtenkt brudd på pensjonsforliket. Men det bryr Ap seg fint lite om når valgkamppengene snart blir innbetalt.

LO-leder, Roar Flåthen sa det ganske tydelig:
– LOs medlemmer vil merke seg bidraget fra regjeringen. Det viser at den jobber med oss og ikke mot oss, og det vil gi en plusseffekt for de tre partiene.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

1. apr. 2008

En liten revolusjon


I går ble det avholdt bystyremøte der blant annet krigen mot Oslo ble diskutert. Når jeg nevnte krig på denne bloggen sist, ble jeg mistenkt for å ønske bombing av landet. Det har ingen beskyldt sittende byråd for når de gikk til krig mot den rød-grønne regjerigen. Men det er ikke denne krigen som jeg mener er en revolusjon. Gårsdagens revolusjon var knyttet til en helt annen sak, nemlig Arnatunnelen.

Noen saker ser aldri ut til å lande. Noen av naboene mine flyttet til Arna i 1962 fordi de fikk vite at man snart skulle bygge en Arnatunnel. I dag 46 år senere, diskuterer vi fortsatt mulig løsninger. Selv om det lenge har vært et flertall for Arnatunnelen, har statlige myndigheter klart å hale ut denne saken til det uendelig. Siste nytt er at man må gjennomføre enda en utredning.

I den forbindelse har det skjedd ganske stor bevegelse. Arbeiderpartiet som lenge var motstandere av tunnel, har på en litt merkelig måte snudd i saken. Det er det grunn til å juble for. Når det er rød-grønt flertall i Oslo så er det dessverre ikke nok at "bare" Høyre, Frp og KrF er for en slik tunnel. Det er avgjørende at også Ap er med.

SV, Venstre, Rødt og Senterpartiet går inn for en total rasering av store natur- og boligområder. De ønsker en firefelts ringveg øst som vil ødelegge strandsone, kulturlandskap, friluftsområder og landbruksområder. En Arnatunnel som går i fjell hele veien vil ikke få disse svært negative effektene. Jeg venter på at også disse partiene skal ta til fornuft.

Selv om det ikke så helt ut til at Aps gruppeleder Terje Ohnstad var klar over hva egen partigruppe gikk inn for, så er det i hvertfall klart at vi nå har et stort flertall for prinsippet om en veitunnel gjennom Ulriken. Snart skal bystyret behandle kommunens uttalelse til Nasjonal Transportplan og da vil vi være svært mange som arbeider for Arnatunnelen. Dette er en seier for miljøet, for næringslivet, for Arna og Åsane og for trafikksikkerheten.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft