30. apr. 2008
Takk til Dagfinn Høybråten
29. apr. 2008
Kinesiske barn solgt som slaver
I Aftenposten kan vi i dag lese at tusenvis av barn fra Sørvest-Kina har blitt solgt som slavearbeidere til andre deler av landet. Var det noen som sa at ikke det var noe å si på Kinas interne forhold?
Alle er vi vel enige om at Kina har en rekke områder å gripe fatt i. Tidligere har jeg på denne bloggen redegjort for mitt syn på boikott, jeg er fortsatt ingen tilhenger. Men jeg er tilhenger av klar tale. Norge er dessverre ikke kjent for å komme med klar tale. I følge flere aviser skal vi heller ikke det, vi er jo bare et lite land. Forsvinner virkelig plikten til å si i fra når man er et lite land?
28. apr. 2008
Mistillitsforslag nok en gang - Jeg er provosert!
Jeg er mildt sagt svært provosert og forundret over opposisjonens styring i Bydrift saken. Høringen vi deltok på i forrige uke minnet mest om en rettssak og det er nå helt klart at dette ikke handler om fakta, om politikk eller om kommunens beste, dette handler om markeringsbehov og et konstant behov for å henge ut politiske motstandere.
Det blir henvist til tertialrapporten, der byrådsleder har sagt at man gjerne kunne nevnt at det var satt i gang et arbeid med å avdekke de faktiske forhold i Bydrift KF, men det ble ikke gjort, det er nå lett å være etterpåklok. Lisbeth Iversen har heller ikke ansvar for tertialrapporten, det har byrådsleder og byrådet som kollegium, noe byrådsleder også sa under høringen. At erfarne politikere som Terje Ohnstad og Kjersti Toppe ikke respekterer og forstår dette, er under enhver kritikk.
Høringen som ble avholdt var en svært dårlig behandling av politikere og kommunalt ansatte. Det er med en vond smak i munnen, mange av oss hører kritikken som kommer uten rot i de faktiske forhold. Jeg håper Bergen by snart kan få et politisk klima som arbeider for byen, og ikke mot. Vi må nå ta verdigheten tilbake.
22. apr. 2008
Er aktørene viktigere enn den faktiske politikken?
Ingenting interesser norske kommentatorer mer enn hva som skjer etter valget i 2009. Hvem som leker med hvem er et hovedspørsmål og mange journalister har hengt seg helt opp i dette. Selv politikerne ser ut til å bli stadig mer opptatt av hvem som samarbeider med hvem. I stedet for å angripe den ikke-sosialistiske siden på politikk, er regjeringspartiene stadig mer fokusert på å si at "det er kaos på borgerlig side". Er det virkelig slik, at det er viktigere hvem som leker med hvem, enn hva de faktisk utretter?
Ved kommunevalget høsten 2007 valgte KrF i Bergen å bevisst la være å snakke om samarbeidskonstellasjoner. Hver gang journalistene ringte gjentok vi at vi ville la politikken styre. Det handlet om bybane, lokk over motorveier, ruspolitikk, innholdet i skolen, boliger for vanskeligstilte og en verdighetsgaranti i eldreomsorgen. Som et politisk parti med politikere valgte vi altså å snakke om politikk. Ganske sjokkerende... :)
På litt lengre sikt er denne overfokuseringen på samarbeidskonstellasjoner skadelig. For det man ofte glemmer er at den tradisjonelle høyre-venstre aksen ikke lenger eksisterer. Hadde den eksistert slik den beskrives i samfunnsfagsbøkene i 8. klasse, ja da ville det egentlig vært ganske enkelt.
Ta feks KrF. Partiet er konservative i verdispørsmål, sentrumsorientert i den økonomiske politikken og svært opptatt av den 3 sektor, de frivillige. Høyre er ikke fullt så konservative i verdipolitikken, og de er lenger til høyre i den økonomiske politikken. Frp er litt alle steder, de er konservative i verdipolitikken, liberale i deler av den økonomiske politikken og kommunistiske i andre deler. Feks vil Frp ha statsregulering av bensinpriser, statlige oppkjøp av private selskaper mm. Venstre er liberale i verdipolitikken, liberale i den økonomiske politikken, sentrumsorientert når det gjelder fordelingspolitikk og definerer seg som et miljøparti slik også KrF gjør. Egentlig kunne vi trengt fire-fem akser. Det finnes i hvert ikke bare en å forholde seg til.
Valg bør handle om politikk og ikke samarbeidskonstellasjoner. Det er mange forskjeller, og jeg vil at KrFs velgere skal få valuta for sin stemme ved at KrF sikrer gjennomslag for KrFs politiske saker. Vi kan ikke gå til valg med hovedmål om den og den konstellasjonen.
Jeg er enig i at det er avgjørende med en ny regjering, men det aller viktigste for meg er gjennomslag for KrFs politikk.
21. apr. 2008
Skal meningsmålinger bestemme politikken?
De fleste politikere er folkevalgte. Hvert fjerde år må vi forsvare vår innsats og i september håpe på gjenvalg. Likevel mener noen at man må ta til følge de styringssignal som kommer via meningsmålinger titt og stadig. Og jeg kan forstå det synspunktet, selv om jeg ikke selv deler det.
I Bergen fikk BT nylig gjennomført en meningsmåling som viser at flertallet av velgerne til byrådspartiene er motstandere av en økning av bompengetakstene. Det er svært forståelig. Hvem vil vel betale mer? Men hva skal vi politikere gjøre? Skal Bergens utvikling stoppe opp fordi en meningsmåling viser at et flertall ikke vil betale mer i bompenger? Eller skal politikerne våge å fatte beslutninger som ikke alltid er like populære?
Hva er en politikers oppgave? Skal man alltid være på linje med velgerne? Eller er det slik at man ved å få fire år som folkevalgt også har en oppgave i å ta viktige, men av og til upopulære valg?
Politikere må opptre redelig. Alt for mange partier lover i valgkampen ting de ikke kan holde. Da tenker jeg ikke på at man ikke alltid får gjennomslag for sine synspunkter. KrF har lovet å kjempe for mange ting som ikke vi har fått flertall for, det er selvsagt noe annet enn hvis man lover å kjempe for noe, men så gjør det stikk motsatte. Ap i Bergen lovet sine velgere i september å gå i mot forslag om rushtidsavgift. Bare måneder etter valget snudde partiet i denne saken. Det er uredelig og er sånn sett et sidespor i debatten om politikere og meningsmålinger.
For når det gjelder meningsmålinger så varierer de voldsomt. Den ene dagen er det et flertall for noe, den andre dagen ikke. Politikere må være konsistente, prinsippielle og visjonære. Vedtak som fattes må være langsiktige og logiske. I alt for stor grad driver politikere politikk etter hvordan vinden blåser. Ingenting er verre for utviklingen av en by, et fylke og et land.
17. apr. 2008
Kina truer Norge
BT mener nemlig at det må være slik, problemet i følge BT er bare at vi ikke våger å si det rett ut. De mener Jonas Gahr Støre holder befolkningen for narr. Det er for så vidt riktig, men hovedproblemet er ikke det at vi ikke sier det rett ut, problemet er at vi er egoistiske!
Jeg kan ikke forstå at vi skal finne oss i å bli truet av Kina. Er det virkelig slik at det er viktigere for oss å kunne importere kinesiske boxershorts, enn å kunne stå med oppreist rygg? Veier ikke vårt felles verdisyn tyngre enn økonomiske verdier?
16. apr. 2008
Vi bommer på målet med en OL-boikott
11. apr. 2008
Spennende med lederskifte i Senterpartiet
3. apr. 2008
Dyrkjøpt valgkampstøtte
LO-leder, Roar Flåthen sa det ganske tydelig:
– LOs medlemmer vil merke seg bidraget fra regjeringen. Det viser at den jobber med oss og ikke mot oss, og det vil gi en plusseffekt for de tre partiene.