Debatten rundt boikott av OL, eller evt bare åpningssermonien har pågått en stund i norske og internasjonale medier. Statsminister Gordon Brown i Storbritania har allerede konkludert med at han vil boikotte åpningen. Norske politikere vurdere det samme og flere aviser har spurt utøverne hva de synes. Selv er jeg av den oppfatning av at OL-boikott er feigt, og trolig helt uten effekt.70% av alt undertøy som vi mennesker rundt omkring i verden går rundt med, er produsert i Kina. Lusekoftene som selges på fisketorget i Bergen har en merkelapp der det står "made in China". Hadde det ikke vært for Kina, hadde klær, leker og til og med en rekke matvarer vært mye dyrere. Det er sånn sett ikke rart at vår vilje til å protestere kun strekker seg til å si nei til en langdryg åpningssermoni. Det er ikke særlig imponerende. OL-boikotten fremstår mest som en politisk gimmick, uten vilje til noe mer.
Det er nok av grunner til å kritisere Kina. Det er også grunn til å ta i bruk pressmiddel, gjennomføre aksjoner og skjerpe den diplomatiske tonen. I følge Amnesty blir mellom 5000 og 8000 kinesere henrettet hvert år(riktignok er det i 2007 kun dokumentert 470). Vi har alle sette TV-bildene fra Tibet, der demonstrantene blir slått og drept. Vi kjenner også en rekke historierer om grov trosforfølgelse. Det finnes tusenvis av grunner til å si i fra. Tusenvis av grunner til å gjøre noe.Jeg har forståelse for at man i denne settingen ønsker en OL-boikott, det virker gjerne fristende å lage noe ut av et så stort og viktig arrangement. Men til hvilken hensikt? For mens vi diskuterer boikott av OL reiser hundrevis av politikere og næringslivsfolk til Kina, for å øke handelen med landet. Hvorfor skal Kinesiske myndigheter bry seg om en OL-boikott når vi på alle andre områder bare ønsker å videreutvikle kontakten?
Norsk og vestlig utenrikspolitikk er blitt stadig mer feig og ofte er det en svært egoistisk politikk, der hensynet til næringslivsforbindelser går foran viljen til å virkelig si i fra. Med forslaget om OL-boikott kommer vi oss dessverre ikke videre, det blir bare nok en politisk gimmick som trolig vil provosere kinesiske myndigheter samtidig som de vet at vi mer enn gjerne mangedobler våre finansielle forbindelser med dem. Vi trenger ikke gimmicker, vi trenger konkrete resultater.
6 kommentarer:
Hva med Israel da?
De er ikke noe bedre enn Kina de heller..
Hei Joar!
Det der må du gjerne konkretisere!
Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten og også det eneste landet som har full trosfrihet.
Det er mer enn hva du kan si om Kina.
På mange områder er sikkert Israel mer demokratisk enn Kina, men kan du seriøst forsvare måten Israel behandler mennesker på, og ikke minst hvordan Vanunu har blitt behandlet på...
Og for det om Israel er Guds utvalgte så kan ikke det forsvares etter de grove brudd på menneskrettighetene de har begått..
De ulovlige bosetningene, muren, og bruke barn som skyteskiver, er det et såkalt demokratisk verdig??
Jeg har sett en dokumentar om hvordan dette foregår.. det er rett og slett horribelt, og jeg skjønner ikke hvordan det kan forsvares...
ikke så lett å bare treffe hamas-soldatene når de bruker barn som skjold. dessverre.
Hei Filip. er uenig med deg her. Økonomisk boikott fra Norge vil ha svært liten effekt, og vil i liten grad ramme myndighetene. En politisk boikott slik som det er snakk om her fra Gordon Browns side, rammer Kinas anseelse i verden direkte, og er godt egnet til å sette fokus på brudd på menneskerettigheter osv.
At Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten er en gammel gimmik. PLO har alltid holdt demokratiske valg, og valget av Hamas var likeså resultatet av et demokratisk valg.
Israel derimot, slo hardt ned på all form for politisk aktivitet på vestbredden og Gaza fra okkupasjonen i 1967 og frem til opprettelsen av selvstyreautoriteten etter Oslo 2. Politisk aktivitet blant palestinere ble straffet med vilkårlige arrestasjoner og ofte tortur. (Cleveland, 2004)
De som tilhører den jødiske tro har også alltid blitt favorisert i Israel, så at det er full trosfrihet er en sannhet med modifikasjoner.
Hei Tor Øyvind! Jeg er ikke noen tilhenger av økonomisk boikott. Men jeg synes det er greit at man sier i fra, selv om det kan bety at Kina blir sure på oss. Å bare boikotte OLs åpningssermoni blir en gimmick. La oss heller si tydelig i fra om hva vi mener.
Det er også et paradoks at norske politikere reiser i fleng til Kina for å få handelsavtaler, og da uten å si en ting om alle menneskerettighetsbrudd.
Legg inn en kommentar