30. nov. 2010

Bedre spesialundervisning


Med stort flertall vedtok bystyret i går å legge ned internatet ved Alrekstad skole. Sammen med Godvik, utgjør Alrekstad de alternative opplæringsarenaene for elever med samhandlingsvansker. Debatten har rast i media, jeg er veldig glad for at vi nå med bredt flertall kunne lande på en omorganisering hvor det skal gis et  ettermiddagstilbud til elevene ved både Godvik og Alrekstad, samtidig som vi styrker toppressursen for spesial undervisning.

Toppressursen er de midlene skolene kan søke på for elever med ekstra behov. Her øker vi summen med 3 millioner, samtidig som vi skal bruke 3.2 millioner på et sosialpedagogisk tilbud på Godvik og Alrekstad. Slik kan vi hjelpe langt flere enn idag. Vi sparer ikke penger på omorganiseringen, men har lagt inn en liten økning.

De ansatte ved Alrekstad har gjort og gjør en fantastisk jobb. I media har dette tidvis blitt fremstilt som en nedleggelse av hele skolen, men det er det altså ikke.  Det er kun snakk om overnattingsdelen som verken er et kommunalt ansvar eller noe vi har lovhjemmel for. Jeg er glad for at vi har Alrekstad, både når det gjelder tilbudets som blir gitt på skolen og den virksomhet reiselærerne står for.

Mens alle andre kommuner* la ned internattilbudene da barnevernet ble et statlig ansvar på 90 tallet, har Bergen oppretthold tilbudet. I snitt har kun 4 elever benyttet seg av tilbudet, men man har hatt over 10 årsverk til å betjene internatet. Byrådet ønsket ikke å spare penger på området, men vi har sett et behov for å bruke de bedre. Når vi ikke har en lovhjemmel for tilbudet, få har glede av det og behovet for andre tiltak er store, ja da ble det et ganske naturlig valg å lande ned på.

De som har behov for overnatting/avlastning har krav på dette gjennom barnevernet. For å sikre et best mulig tilbud også i fremtiden vil byrådet i tråd med bystyrets vedtak gå i dialog med det statlige barnevernet, BUFETAT for å se på mulighetene.

*Oslo kommune som også er fylkeskommune med barnevernsansvar har noen egne ordninger med overnatting.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

24. nov. 2010

Helseministeren


”Vi ønsker å redusere omfanget av alkoholrelatert vold. Forskning og erfaring peker i samme retning: Reduksjon av skjenketiden virker. Derfor har Helse- og omsorgsdepartementet foreslått å innskrenke maksimaltiden for skjenking”

Dette er et utdrag fra en kronikk i Aftenposten tidligere i år, underskrevet av helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen. I dag deltok jeg i spontan som de kaller det her, altså den spontane muntlige spørretimen hvor tre statsråder deltar og opposisjonspartiene får stille spørsmål til regjeringen.

KrFs hovedspørsmål handlet om alkoholpolitikken og de utfordringer som blant annet Brennpunkt pekte på i går. Mens man i Stockholm i liten eller ingen grad bryter reglene, viste Brennpunkts gjennomgang avt 4 av 5 utesteder i Oslo brøt skjenkereglene. I tillegg uttalte politiet et behov for politisk vilje til å ta grep som nytter.

Hans Olav Syversen, KrFs Stortingsrepresentant fra Oslo, spurte statsråden om når saken om reduserte skjenketider kom. Da slapp hun bomben. Saken kommer, men uten forslaget. Hun mente vi trengte mer forskning og at det var så mange ulike meninger. Hva har skjedd? Tidligere har hun og justisministeren vært ivrige forsvarere av kortere skjenketider. I gårsdagens BA kunne vi lese at volden i Bergen er nær halvert etter en reduksjon på 30 minutter. Men statsråden og regjeringen er tydeligvis presset, presset til å la være å gjøre det som gir mindre vold, bedre livskvalitet og mer trygghet.

Jeg hadde KrFs oppfølgingsspørsmål og valgte blant annet å lese opp deler av kronikken hennes. Videre jeg spurte statsråden om hun ikke lenger trodde på den forskningen hun selv tidligere hadde referert til. Det svarte hun ikke på. I stedet snakket hun om alt mulig annet.

Anne-Grethe Strøm-Erichsen fremstår nå uten troverdighet og uten gjennomføringsevne. Det er bare trist.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

23. nov. 2010

Testregime?


Sist helg var den en globaliseringskonferanse på Folkets hus i Oslo, hvor testing i skolen var tema. Universitetslektor Jon Burry fra Storbritannia sa på konferansen at han og mange flere vil avskaffe testregimet i britisk skole. Jeg tviler på at de får gjennomslag. I Norge avviser heldigvis Kristin Halvorsen tanken. Tester er kommet for å bli.

Flere har spurt meg om jeg tror tester gjør elevene flinkere. Selvsagt ikke. Det er ikke derfor vi har tester. Vi sammenligner skoler og resultater for å gjøre skolene flinkere. Har vi mer kunnskap om forskjellene vil det være letter å sett inn tiltak der det er behov. For meg som politiker med budsjettansvar og faglig ansvar er det utenkelig å ikke vite noe om resultatene av det vi gjør. Jeg forventer også å bli holdt ansvarlig hvis kurvene er nedadgående.

Ta feks lesing. Resultatene i hele Norge er alarmerende. I Bergen får denne kunnskapen konsekvenser. Vi har innført en time ekstra lesing på fjerde trinn denne høsten og vi har gjennom flere år valgt å satse på leseprogrammer. I skolebruksplanen har vi nå også lagt inn investeringsmidler til skolebibliotek fordi vi vet det kan stimulere barns leselyst.

Uten innsikt i resultater vil satsingen fort bli tilfeldig og lite målrettet. Jeg er glad vi tester elevene våre. Selvsagt må det gjøres enklest mulig uten masse merarbeid for læererne. Men det er utenkelig å ikke vite.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

22. nov. 2010

Spørsmål til regjeringen?


Tirsdag til torsdag denne uken er KrFs stortingsrepresentant, Laila Dåvøy på reise og jeg må inn som vara. I ettermiddag tar jeg derfor med meg mini som får se bestemor og bestefar, mens jeg skal bruke dag og natt på viktige saker for Bergen og vestlandet. Kanskje du har et spørsmål jeg bør stille regjeringen? Tema kan være luftforurensing og tiltak, overføringer, behov for lovendringer og alt mulig annet som er viktig for oss.

Sist gang fikk jeg muligheten til å både ta opp avlønningen til lærere, tiltak for syklende og bruk av amalgam. Ganske variert, men dette var gode innspill som kom sist gang. Hva synes du vi bør spørre regjeringen om denne uken?
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

20. nov. 2010

Seniorer - Bergensskolen trenger dere!


Torsdag kveld deltok jeg på markering av de som har jobbet i våre barnehager og skoler de siste 25 og 40 år. Vi var samlet på Terminus og hadde en enkel, men flott markering av fantastisk innsats for de viktigste menneskene; barna. Rommet var stappet med kompetanse, erfaring og meninger.

Jeg er ung og skammer meg ikke over det. Med ungdommelig energi, uredd innstilling og vilje til å tenke anerledes kan min alder være en fordel. Samtidig trenger vi hele spekteret. Det var sånn sett vemodig å tenke på at mange av de som nå har jobbet 40 år hos oss, snart vil gå av med pensjon. I min svært korte tale til heltene, ba jeg dem om å bidra også fremover med råd, innspill og refleksjoner når fremtidens skoler og barnehager skal utformes.

En del har nok tenkt i flere år at ulike forhold burde vært endret. Disse tankene har få, eller ingen fått vite om. Jeg vil gjerne vite! Skal vi utvikle oss trenger vi all den kompetanse som de ansatte hos oss har. I arbeidet med skolebruksplanen har jeg hatt mange samtaler med seniorer i Bergen. Noen av løsningene kom også på plass etter slike samtaler.

Det må endringer til for å utvikle noe. Ønsker vi en bedre skole, eller bedre barnehager må vi også være villig til å tenke nytt, jobbe på en annen måte og være villig til å prioritere anerledes. Hvis vi kan kombinere denne viljen med kunskapen mange besitter, ja da får vi også endringer som nettopp svarer til målet om en enda bedre skole, en enda bedre barnehage.

Hvis du som leser dette er en erfaren lærer, assistent, førskolelærer, rektor, lektor, renholder, vaktmester eller barnehagestyrer, send meg gjerne en mail om tanker du tror vil bedre forholdene til de minste i Bergen. Tenk gjerne stort og grensesprengende. Bergensbarna skal ha Norges beste by å vokse opp i.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

18. nov. 2010

Fremtidsskolen: Søråshøgda


BT har idag en flott artikkel om nye Søråshøgda skole, en skole som virkelig er blitt flott og som også viser oss mye av hvordan fremtidens skoler skal se ut. Les artikkelen her!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

En skuffet opposisjon?


Mandag i neste uke setter jeg igjen kursen mot Oslo og skal møte tre dager som vara på Stortinget. Der er jeg i motsetning til i Bergen, en opposisjonspolitiker. Det kan være ganske frustrerende. Av og til handler det om politiske uenigheter, av og til handler det om politisk rom, altså plass til å utøve sin rolle som opposisjonspolitiker.

I går la vi frem byrådets forslag til ny skolebruksplanen. Etter en lang og grundig høringsrunde foreslår vi nå et investeringsbudsjett på 1.365 mrd de neste fire årene. I disse finner vi både nye skoler, nye påbygg, 40 millioner hvert år til innvendige rehabiliteringer og 6 millioner hvert år til uteområdene. I tillegg legger planen opp til etablering av kulturhus og vi lager et pilotprosjekt for skolebibliotekene.

Etter at planen ble lagt frem har jeg vært i radiodebatt og brukt spaltene i avisene til å diskutere planen. Reaksjonene fra opposisjonen er svært krevende å få tak i. Hovedpoenget synes å være uenighet, uten at man helt vet hva man er uenig i. Kanskje hører det med til opposisjonspolitikken. Men det er synd, for i Bergen har vi dyktige opposisjonspolitikere som kunne og burde bidratt positivt i debatten. Er det mangelen på de store uenighetene som egentlig er problemet? For når jeg hører argumentene som kommer blir jeg veldig i stuss om hva man reagerer på.

Noen sier at planen er så mye endret at man ikke kan behandle saken. Hele hensikten med en høringsrunde er nettopp å justere planen. Første ukast var ikke gjennomdrøftet politisk, men det var et høringsutkast for å kunne lande en bedre skolestruktur i Bergen. Andre sier at dette ikke er realistisk og at det vil komme nye kutt, javel? Varsler man her egen politikk? Det er i såfall klar beskjed til bergenserne. Byrådet ønsker derimot ikke en slik utvikling.

Det ble også sagt i dagens aviser at byrådet liker selvplaging siden vi ikke gjennomfører alt som stod i høringsutkastet. Det er en del å si om det: Selvsagt kan man ikke gjennomføre alt, på de fleste punkter hadde man tre ulike alternativer! Dessuten henger skolene sammen, enhver endring i Bergensskolen vil påvirke andre skoler, det betyr at man må se hele bydeler og hele byen under ett. Men enda viktigere: Byrådet liker demokrati. Vi liker grundige prosesser. Vi liker at folk flest får prege utvikling. Når vi så lander et resulatet forventer jeg ikke at alle skal være enige, men at saken skal være såpass grundig gjennomarbeidet at løsningene kan gi en enda bedre skole og et enda bedre samfunn.

Jeg savner egentlig litt mer ærlighet i kritikken. Hva er det man egentlig er uenig i? At det gjøres endringer? Ok, vi ser ikke på skolebygg som museumsgjenstander. Skolebygg er et redskap for å gi ungene våre en best mulig skolehverdag. Det betyr at vi vil bygge nytt når det er nødvendig og at vi vil frigjøre ledig aeal.

Noen har uttalt at man vil være i mot enhver nedleggelse. Det stemmer lite med høringsrunden vi gjennomførte. Flere ba oss innstendig om nedleggelse og heller et nybygg mer sentralt. Dette er også innspill man må ta på alvor. Man sparer gjerne ikke økonomiske ressurser, men man får en bedre skole, og det er jo nettopp det som  er hensikten med skolepolitikken.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Kyrkjekrinsen - skolevei


FAU og flere har i høringsrunden til skolebruksplanen påpekt at skoleveien for de som bor Eikåslia/Vikaleitet blir langt verre dersom Kyrkjekrinsen legges ned nå. Flere har også kommentert dette etter at planen ble lagt frem. Det som ikke er kommet godt nok frem er at byrådet kun vil ha en gradvis avvikling. Konkret betyr det at det er først etter at Eikåstunnelen er realisert at vi vil avvikle hele skolen, dette for å sikre en tryggest mulig skolevei.

Det er ikke vanskelig å forstå at mange reagerer på byrådets forslag vedr sentrale deler i Åsane. Jeg mener det er en nødvendig, men selvsagt også krevende endring. I Åsane har vi mange skoler med ledig kapasitet, men vi mangler samtidig kapasitet i nord. Skal vi da planlegge en god skole i Åsane, må vi våge å ta fornuftige grep i sentrale deler samtidig som vi bygger ny ungdomsskole i nord.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

17. nov. 2010

Flere tusen har formet nye Bergensskolen


Uten å overdrive kan vi i dag slå fast at skolebruksplanen for perioden 2011-2024 legger opp til mange spennende endringer og satsinger. Noen trodde det skulle komme mange nedleggelser. De ble skuffet i dag. Noen trodde det ikke skulle skje noe som helst. De ble også skuffet. Etter en lang og grundig høringsprosess har vi nå fått en plan som både skaper bedre læringsarenaer og sikrer midler til innholdet i skolen.

Seks skoler blir slått sammen, slik at vi får tre litt større og sterkere skoler. Byggene beholdes, men de skal ha felles ledelse. Dette gjelder Garnes b og Trengereid, Marikollen og Mjølkeråen og Ulsmåg og Riple. Videre legger vi ned Kollåsen grendaskole, et innspill flere i nærmiljøet har kommet med. I stedet får vi bedre kapasitet på hovedsskolen. Videre vil vi først i 2013 når Eikåstunnelen er bygget og Leikvang står ferdig, avvikle Kyrkjekrinsen skole. Dette fordi trafikksikkerheten er avgjørende når vi skal gjøre endringer. Her har FAU og andre bidratt med avgjørende innspill.

Leikvang som vi ønsker å bygge i Åsane nord får konsekvenser for skolekartet i Åsane. Det samme gjør den nye ungdomsskolen i Arna som byrådet foreslår. Her tenker vi oss en plassering nær idrettsanlegget på Seimsmyrane slik at vi kan samle ungdomstrinnene i Arna på en ny flott skole. Samtidig vet vi at Garnes u trenger tiltak og her har vi satt av et mindre beløp til midlertidige oppgraderinger.

I Fyllingsdalen foreslår vi ikke nedleggelse av Seljedalen, men å etablere et kulturhus på Løvås. Det betyr at barnehagedelen på Løvås består, mens skoledelen flyttes til de tre nære skolene; Sælen, Lyshovden og Seljedalen. Dette skal ut på høring og vi vil lytte til de innspill som kommer her.

I Fana har særlig forslagene rundt Smørås og Sædalen skapt mye debatt. Byrådet foreslår å bygge ferdig Sædalen(bildet) i tråd med elevtallsveksten og vi vil ikke legge ned Smørås, men frigjøre noe av arealet. Videre må se Ytrebygda i sammenheng med Fana, hvor vi blant annet foreslår å utvide Søråshøgda. Samtidig fortsetter planleggingen og regulering av skole på Tunesflaten. Mens planleggingen pågår foreslår byrådet å bygge volleyballhall på Råstølen som er i samme område.

Flere har i høringsrunden pekt på at Landås trenger større kapasitet. Dette er byrådet enig i. For å få dette til raskest mulig vil byrådet la Ulriken inngå i nye Landås skole. Denne er rustet betydelig opp de siste årene. Samtidig skal høyblokken på Landås rehabiliteteres og byrådet ønsker å integrere biblioteket på Landås i den nye skolen. Her vil vi kunne få Norges flotteste og mest spennende biblioteksatsing i skolen. For at flere også skal få bedre skolebibliotek har vi satt av en egen investeringspott på 500.000 hvert år.

I Bergenhus og Laksevåg blir det få endringer. Litt oppgraderinger på ulike skoler og noe frigjøring av areal til barnehageformål. Det bør også nevnes at vi øker investeringssummen for innvendig oppgradering til 40 millioner og vi dobler investeringssummen for uteområder, fra 3 til 6 millioner hvert år.

Samlet sett gir dette oss mer moderne skoler, god samfunnsutvikling, bedre skoleøkonomi og viktige utvidelser i områder som har elevtallsvekst. Nå skal komitee og bystyre behandle saken før vi så kan komme i gang med gjennomføringen.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Nye skoler


Kl 13:00 i dag på en pressekonferanse her på rådhuset presenteres skolebruksplanen. En plan hvor god samfunnsutvikling og en best mulig bergensskole er det førende. Blant annet kommer det nye skoler og nye satsingsområder. All info vil bli lagt ut her på filiprygg.no og på kommunens nettsider.

Følg med! :)
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

3. nov. 2010

Politiske elevtallsprognoser?


Til behandlingen av skolebruksplanen har vi fått 112 høringsinnspill. Mange av disse tar opp dette med prognoser. Relativt mange mener kommunens tall er for pessimistiske og unøyaktige. Alle har delvis rett i at tallene ikke stemmer. Alle har helt rett i at tallene ikke er sikre. Prognoser er ikke fasiten, men de gir en viss formening om utviklingen.

På bt.no kan vi lese at Komitee for oppvekst fikk presentert tall og prognoser som sjokkerte oppvekstkomiteen i Bergen bystyre. De konkluderte raskt med at kommunen har regnet feil. Kanskje. Kanskje ikke. I forslaget vi presenterer neste uke kommenterer vi selvsagt disse tallene.

Noen har spurt meg om det var jeg som ordnet prognosene slik det passet egen argumentasjon. Om vi har politiske elevtallsprognoser. Det kan jeg avkrefte. Jeg har ikke hatt noen som helst påvirkning på beregningen, men jeg må stadig forsvare den.

Selvsagt er det usikkert, og selvsagt vil vi ta feil. Forhåpentligvis ikke veldig feil, men forutsetningene endrer seg naturlig nok etter at en prognose er laget. Skolegrenser justeres, barn begynner på privatskoler, byggeplaner forsinkes, bostruktur endres og fritt skolevalg spiller inn.

Det er ikke lett å planlegge skolekartet. Vi trenger prognosene, de vil kunne gi nødvendig informasjon om utviklingstrekk, men altså ikke hele sannheten. I tillegg trenger vi kløkt hvor vi sikrer både noe ledig kapasitet og fleksibilitet i fremtiden. Feks vil det være avgjørende at man setter av tomter for mulige nye skoler.

Medieoppslagene om skolebruksplanen blir det stadig flere av. Snart slipper vi planen som jeg tror og håper vil gi en enda bedre Bergensskole og ikke minst, en god samfunnsutvikling.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

2. nov. 2010

Opdal, pelsdyrnæringen og KrF


Hva har disse tre til felles? Dårlige resultater og negativt omdømme? Antakelig er det den eneste fellesnevneren, i tillegg til at det stormer i disse dager. Når Brann-keeper Håkon Opdal blir klistret til Branns manglende resultater, er det selvsagt ikke helt fortjent. På samme måte, fikk Høybråten mye av skylden for at KrF ikke fikk gode resultater.

Jeg har blandede følelser når det gjelder pelsdyrnæringen. Min morfar drev nemlig med nettopp dette. Jeg vet at han la stolthet i arbeidet, de bilder vi har sett i media er grufulle og kan på ingen måte forsvares. Hadde min morfar sett dette, ville han vært rasende. Samtidig vet vi at undersøkelsene som gjøres avslører langt større utfordringer i andre næringer, enn i pelsdyrsnæringen.

På radioen igår ble det stilt spørsmål om man trenger pelsdyrsnæringen. Det er nok et spørsmål man kan stille til mange bedrifter og næringsgrener, men det blir skivebom. Spørsmålet vi må stilles oss er om det er god forvaltning. Selv heller jeg mot at man må revudere statsstøtten til pelsdyrsnæringen, i tillegg til å skjerpe kontrollene.

Men det var jo en avsporing. Tilbake til KrF! I likhet med Brann har KrF hatt langt bedre tabellplasseringer enn i 2010. Meningsmålingene er begredelige. Brann har fått ny trener, om noen måneder får KrF ny leder. Jeg tror på en ny vår. Både for Brann og for KrF. For partiets del har jeg aldri vært tryggere enn nå på at vi trenger KrF i norsk politikk. Det er så mange områder hvor de økonomiske teoriene på både sosialistisk og ikke sosialistisk side kommer til kort. Vi trenger et sterkt verdi-parti i Norge!

I disse dager sluttfører vi arbeidet med skolebruksplanen i Bergen. Der skal vi lande løsninger som bidrar til god samfunnsutvikling. Ikke alle vil være enig i endringene, men jeg håper og tror vi kan lande noe som gjør at Bergen blir en enda bedre by å bo i. Visjonen er å skape Norges beste by for barn og unge. Nærmere KrFs grunntanke kan du neppe komme.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft