En liten revolusjon

I går ble det avholdt bystyremøte der blant annet krigen mot Oslo ble diskutert. Når jeg nevnte krig på denne bloggen sist, ble jeg mistenkt for å ønske bombing av landet. Det har ingen beskyldt sittende byråd for når de gikk til krig mot den rød-grønne regjerigen. Men det er ikke denne krigen som jeg mener er en revolusjon. Gårsdagens revolusjon var knyttet til en helt annen sak, nemlig Arnatunnelen.

Noen saker ser aldri ut til å lande. Noen av naboene mine flyttet til Arna i 1962 fordi de fikk vite at man snart skulle bygge en Arnatunnel. I dag 46 år senere, diskuterer vi fortsatt mulig løsninger. Selv om det lenge har vært et flertall for Arnatunnelen, har statlige myndigheter klart å hale ut denne saken til det uendelig. Siste nytt er at man må gjennomføre enda en utredning.

I den forbindelse har det skjedd ganske stor bevegelse. Arbeiderpartiet som lenge var motstandere av tunnel, har på en litt merkelig måte snudd i saken. Det er det grunn til å juble for. Når det er rød-grønt flertall i Oslo så er det dessverre ikke nok at "bare" Høyre, Frp og KrF er for en slik tunnel. Det er avgjørende at også Ap er med.

SV, Venstre, Rødt og Senterpartiet går inn for en total rasering av store natur- og boligområder. De ønsker en firefelts ringveg øst som vil ødelegge strandsone, kulturlandskap, friluftsområder og landbruksområder. En Arnatunnel som går i fjell hele veien vil ikke få disse svært negative effektene. Jeg venter på at også disse partiene skal ta til fornuft.

Selv om det ikke så helt ut til at Aps gruppeleder Terje Ohnstad var klar over hva egen partigruppe gikk inn for, så er det i hvertfall klart at vi nå har et stort flertall for prinsippet om en veitunnel gjennom Ulriken. Snart skal bystyret behandle kommunens uttalelse til Nasjonal Transportplan og da vil vi være svært mange som arbeider for Arnatunnelen. Dette er en seier for miljøet, for næringslivet, for Arna og Åsane og for trafikksikkerheten.