29. apr. 2008

Kinesiske barn solgt som slaver



I Aftenposten kan vi i dag lese at tusenvis av barn fra Sørvest-Kina har blitt solgt som slavearbeidere til andre deler av landet. Var det noen som sa at ikke det var noe å si på Kinas interne forhold?

Alle er vi vel enige om at Kina har en rekke områder å gripe fatt i. Tidligere har jeg på denne bloggen redegjort for mitt syn på boikott, jeg er fortsatt ingen tilhenger. Men jeg er tilhenger av klar tale. Norge er dessverre ikke kjent for å komme med klar tale. I følge flere aviser skal vi heller ikke det, vi er jo bare et lite land. Forsvinner virkelig plikten til å si i fra når man er et lite land?

Filip Rygg Kommunikasjonssjef Skaperkraft

2 kommentarer:

kalle sa...

kanskje vi i stedet for biokott skulle mangedoblet samarbeidet med Kina? Feks lagd utvekslingsprogrammer for kunstnere, opprettet flere konsulat, gått sammen om næringslivsprosjekter, etablert vennskapsbysamarbeid mm?

Filip Rygg sa...

Hei kalle!

Du har absolutt noen poeng der. I tillegg til å samarbeide må vi si tydelig i fra. Hvis det å si tydelig i fra gjør at vi ikke kan samarbeide, så mener jeg det er viktigst å si i fra. Å tie ihjel grove brudd på menneskerettighetene er uakseptabelt.

Men takk for gode tanker!