17. feb. 2009

Skal en valgforsker uttale seg om kirken?


Selv om både valgforsker Frank Aarebrot og lederne i norsk oljenæring er flittige brukere av sin selvfølgelige ytringsfrihet, prøver de nå å nekte den norske kirke å mene noe om oljeutvinning utenfor Lofoten. Ikke bare er skaperverket og forvalteransvaret dypt forankret i den kristne tro, men ytringsfriheten gjelder for alle.

Ingen er ute og vil nekte LO å be om Israels-boikott. Ingen kritiserer Herborg Kråkevik for å engasjere seg mot kraftutbygging i Rosendal. Ingen kritiserer Norsk pensjonistforbund for å mene noe om anbud. Ytringsfriheten gjelder for alle.

Foto: Et av mange utslipp i Nordsjøen, dette fra 2007.

Jeg synes det er flott at kirken engasjerer seg i viktige verdispørsmål. Økonomisk gevinst foran hensynet til skaperverket bør nettopp engasjere kirken, selv om ikke miljøspørsmål er å anses som kirkens hovedoppgave. Men det er da heller ikke en valgforskers hovedoppgave å mene noe om kirken.

Share/Save/Bookmark

FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

5 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg vil IKKE være anonym. Jeg er Frank Aarebrot (frank.aarebrot@isp.uib.no), men jeg klarte ikke å logge meg på med identitet

Jeg må si at jeg blir forbauset når en kandidat til Stortinget for Kristelig Folkeparti mener at jeg - en lekmann som er medlem av Kirken - ikke skal ha rett til å uttale meg om institusjonen. Til nå har jeg gått rundt og innbilt meg at noe av fundamentet for KrF var kampen for at vanlige kirkemedlemmer skulle ha en røst og ikke bare de prestevidde. Nå se jeg frem til å bli opplyst av unge Rygg om når KrF forlot Hans Nilsen Hauges linje og begynte kampen for å gjeninnføre Konventikkelplakaten. Alternativet er selvsagt at Rygg mener at det bare er lekfolk som også er valgforskere som har meningsforbud og i så fall ser jeg frem til begrunnelsen.

FR sa...

kjekt at du tok turen innom!

Jeg synes selvsagt at du skal uttale deg! Det er da også det som er poenget med hele posten. Kirken, valgforskere og alle andre må uavhengig "kjernevirksomhet" kunne uttale seg!

Anonym sa...

Hvem er det som sier at dette er Kirkens mening i forhold til oljeboring? Tor B Jørgensen er kjent for sitt engasjement knyttet til alle andre ting enn Kirken i seg selv. For meg så virker det som at det er enklere for ham å engasjere seg i noe som han ikke har ansvar for selv og hvor han kan sitte og skylde på andre. Det er greit å protestere så lenge han ikke trenger å ta tak selv. Han bør fokusere på å få Den Norske Kirke opp og gå og ikke bruke energi på dette her. Men isteden kjører han på med populistiske utspill som dette. Bra, vil kanskje noen si, men når vi vet at Kirken sliter med synkende oppslutning og interesse, så er det her de bør sette inn.
Og når man først engasjerer seg så kan vi vel si at det er en noe foreldet tankegang å si at oljeboring gjør noe med skaperverket. En kan vel slå fast at en skal sitte rimelig stille hvis man skal unngå å forringe det på et eller annet vis.
Nei, at dette er Kirkens omforente syn har jeg liten tro på. Og hvor er dette eventuelt behandlet? I Kirkerådet?

FR sa...

Roger: du kan absolutt ha et poeng i at dette ikke er riktig behandlet i kirkens organer, men akkurat det blander jeg meg ikke inn i. Mitt poeng var at jeg synes det er helt ok at kirken mener noe i denne saken.

Anonym sa...

Fra Frank Aarebrot - som fremdeles ikke vil være anonym.

Så er vi altså enige om at Konventikkelplakaten ikke gjelder. Jeg er også enig med deg om at det er bra at Kirken åpner for en diskusjon om miljøvern (eller andre verdslige samfunnsspørsmål for den saks skyld) Dersom presten i Årstad mnighet skulle finne på å invitere meg til en debatt i kirkerommet om miljøvern stiller jeg med glede - sikkert du også. Jeg ville ikke være fullt så glad for å få forkynt som doktrine et moratorium på oljeleting fra prekestolen under høymessen.

Alvoret i denne saken ligger altså IKKE i at Kirken viser et miljøengasjement eller at den åpner for en bred debatt om Skaperverket. Begge deler er udelt positivt.

Problemet er at en eller flere biskoper gjør ett konkret tenkisk-politisk forslag (Moratorium på oljeleting) til en slags religiøs doktrine. En lutheraner MÅ kunne skille mellom hva som skal sies bak alterringen, fra prekestolen, foran alterringen, i våpenhuset eller på kirkebakken. Jeg vet ikke om konfirmasjonsundervisningen i dag bare er preget av glad kristengospel eller om man faktisk også lærer de unge om Luthers lære om De To Regimenter. Det må være ved stemmeurnen vi fatter den slags politiske beslutninger i det norske demokrati - ikke ved alterringen!

Et langt teologisk studium med gresk og hebraisk gir sikkert kompetanse i mangt, men neppe i oljeteknologi eller miljøvern. Det er vel en god stund siden at legfolk i Kirken - som jeg - ydmykt aksepterte prestens ekspertise i de timelig såvel som de åndelige ting under prinsippet om at “Den Gud giver et Embete, giver Han også Forstand.”

Men la oss for argumentets skyld akseptere at det er helt sin orden at Biskopen i f.eks. Sør Hålogaland (åpenbart ikke i Nord Hålogaland!) tordner i hellig vrede mot oljeleting utenfor Lofoten fra sin prekestol. Dette kan da legitimeres med et religiøst ansvar for Skaperverket. Vi ser da bort fra - fremdeles for argumentets skyld - den lille detaljen at Kristendommen er en frelsesreligion og ikke en naturreligion. I denne situasjonen oppstår, etter min ringe mening, en rekke etiske dilemmaer knyttet til hva Biskopen IKKE tordner mot i sitt forsvar av Skaperverket. Hva med fiskernes jerntråler som raserer korallrevene i Norskerenna? Ellers Samenes viltvoksene reinflokker som har nedbeitet Vestvidda i en slik grad at det er observerbart på infrarøde satelittfotografier over Finnmark? Begår ikke Biskopen en unnlatelsessynd ved ikke å være konsekvent? Disse unnlatelsene fyller meg med en nagende mistanke at Biskopen ikke egentlig forsvarer Skaperverket, men snarere det politisk korrekte skaperverket. Det er jo så kjekt i vår tid å søke popularitet. så hvorfor skal ikke Kirken også kaste seg inn i dansen?

Hvis det nå skal bli slik at Kirken skal presse på oss åndelig veiledning i alle mulige saker som angår våre fysiske omgivelser - les Skaperverket. Fortrinnsvis saker som man antar er populære blant ungdommen. Da fristes jeg til minne dere om den Norske Kirkes manglende evne til å gi enstydig åndelig veiledning i saker som faktisk angår menneskers sjelsnød - der biskoper faktisk har eller burde ha kompetanse.

I de 62 år som har gått siden jeg ble båret til Dåpen har jeg opplevd den ene fadesen etter den andre der Kirken i årevis har vært ute av stand til å gi klar og enstydig veiledning i helt opplagte åndelige spørsmål.

Da Hallesby forkynte at udøpte barn for rett til Helvete, var Kirken lenge ute av stand til å gi ENSTYDIG trøst til mange fortvilte foreldre. Da prisesse Astrid ville gifte seg med Johan Martin Ferner, nektet Oslos biskop å vie henne med den begrunnelse at Ferner var fraskilt. Livslang monogami var åpenbart en religiøs dokrine for Biskop Smemo. Man fant naturligvis frem til en biskop som mente noe annet slik at det kongelige brylluppet kunne finne sted, men i årevis etterpå fikk ikke norske fraskilte noen enstydig åndelig veiledning om de burde leve ut sine liv i sølibat eller ikke. Kvinner som følte Kallet om å bli Prest - for ikke å snakke om Biskop - ble først avvist av Kirken under henvisning til Bibelens Ord. Etter en årelang prosess med flere kvinnelige biskoper i kollegiet - har kvinner bare i de aller siste år fått et tilnærmet enstydig svar fra Kirken om deres Kall er berettiget. I dag er det kristne homofile som ikke får enstydig åndelig veiledning. Det beste den Norske Kirke og Kirkemøtet kan komme med er noe pinlig mumling som minner om det amerikanske forsvars doktrine om “It’s OK if you don’t tell”. Atter en gang farer man opp som en løve, skriker høyt om Bibelens Ord, for så etter årelang uklarhet, vakling og sjelsnød for barneforeldre, fraskilte, kvinner og homofile å dette ned som en skinnfell. Litt av en åndelig veiledning!!!

I lys av denne miserable historien kan jeg faktisk forstå at det må føles som en lettelse heller å tilby enhetlig åndelig veiledning om den fysiske verden. Når man ikke kan klare å gjøre det man burde være kompetent til, er det sikkert greit å bli enige om ting man ikke har peiling på. Jeg fortår dette, men kan ikke respektere det.