Viktig, men noe enkel barnevernsdebatt

Det er en viktig, men noe forenklet barnevernsdebatt vi har hatt i avisene de siste ukene. For barnas skyld er det avgjørerende at de forhold som blant annet Bergens Tidende har avdekket, kommer frem. Men dette må ikke bli en svartmaling av barnevernstjenesten og alt det gode arbeidet som gjøres dag og natt for barna og deres foreldre.

Som politiker kommer jeg ofte i berøring med enkeltsaker, felles for de alle er at man ikke kan mene så veldig mye politisk. Erfaringen har som regel alltid vært at barnevernets inngripen var viktig og helt nødvendig(det finnes selvfølgelig alltid unntak). I utgangspunktet er det nok langt flere barn som skulle ha fått hjelp enn hva det er i dag, men dette handler selvsagt om stramme økonomiske rammer.

Kritikken i Bergens Tidende og Bergens Avisen har egentlig handlet mer om manglende kontroll på flere av institusjonene som ligger under det statlige barnevernet, BUFETAT. Det som før ble styrt av lokal- og fylkespolitikere er nå (dessverre) overtatt av staten. Sånn sett kan vi si at systemet har blitt verre, når det gjelder muligheten for de folkevalgte til å gripe inn. Egentlig er det bare statsråden vi kan ”skyte” på når feks manglende kontroll med rusbruk, blir avdekket.

Det er svært kritikkverdig at barn som allerede har det vanskelig, blir langt verre stilt og i flere tilfeller skolert til å bli rusmisbrukere, på ulike barnevernsinstitusjoner. Og dersom det er tilfelle at informasjonen om dette i lengre tid har vært kjent, ja da er det grunn til å være sjokkert. Men vi må samtidig huske at mange av barn nettopp er tatt ut av hjemmet pga rusbruk og mange barnevernsbarn kommer fra familier som har vært preget av foreldrenes rusavhengighet.

Vi husker alle barneverns-sakene der det er blitt utbetalt store beløp i en rekke erstatningsordninger pga overgrep på 50, 60 og 70 tallet. At dagens barn kan komme til å kreve lignende erstatning skal vi ikke se bort i fra. Når er ikke dette viktig i denne debatten, men det synliggjør i hvertfall alvoret som dette absolutt har.

For et barnevern preget av taushetsplikt og kompleksitet, er det ikke lett å komme godt ut PR-messig når mediene hamrer løs på enkeltsaker. Enkelte ganger fortjener man kritikken, men;
svært ofte har sakene hundrevis av sider som offentligheten av helt naturlige grunner ikke kan eller skal kjenne til.

Jeg er ingen barnevernsekspert, men i møtet med mange enkeltskjebner kan jeg ikke la vær å bli engasjert. Engasjert for at flere barn skal få hjelp, engasjert for at barnevernet skal bli styrket og nå engasjert for at kontrollen over institusjonene skal gjenreises.