Stortingsvalg i 2013

Jeg kom forleden over en ganske interessant statistikk. Siden oljefondet ble opprettet, har det vært regjeringsskifte ved hvert eneste valg. Sånn sett tyder alt på regjeringsskifte til høsten, noe som gleder meg stort. Men hvorfor må vi skifte så ofte? Og hvorfor blir ikke folk flest aldri fornøyd?

Vi er alle folk flest. Og selv merker jeg at jeg har høye forventninger til det samfunnet jeg er en del av. Vi forventer høy velstand, bare se hvordan gjelden i de private husholdningene har økt. Vi skal ha et fint sted å bo, mange familier har to biler, hytte ved sjøen og hytte ved fjellet er ikke uvanlig. Men det er ikke bare privat vi vil ha det godt. Av det offentlige forventer vi gode helsetjenester. Vi forventer en stadig bedre skole. "Det skulle jo bare mangle, vi som har så masse oljepenger".

Det er vel nettopp dette som gjør at vi ikke blir fornøyd. Mye vil ha mer. Oljepengene gir oss stadig høyere forventninger, og derfor er det stadig nye som får prøve seg i regjeringskontorene. Kan noen gi oss mere?

Hvis statistikken slår til, vil den rød-grønne regjeringen gå av i oktober dette året. Men i 2013, når økonomien igjen blir bedre, ja da er det kanskje Stoltenberg og co igjen som danner regjering?

KrF har valgt en helt annen profil ved dette valget. I det hele tatt har vi en politikk med et helt annet fokus. Vi snakker ikke om å gi mer, men om å gjøre ting bedre. Det handler ikke om økt levestandard, men om økt livskvalitet.