6. des. 2007

Norges beste skole


4. desember ble resultatene fra de nasjonale prøvene presentert; Bergensskolen gjør det svakt sammenlignet med andre byer i Norge. Oslo ligger milevis foran oss. Vi har mange enormt dyktige lærere, nå må vi bare gi dem mulighet til å lykkes.

Skolens innhold, resultater og utforming engasjerer oss alle. Skolen skal sikre fremtiden. Derfor er det ikke rart at vi også til neste år øker overføringene til bergensskolen. Det må selvsagt fortsette, men vi må samtidig ta en prioriteringsdebatt. Bergen har sammenlignet med de andre storbyene en svært omfattende skolestruktur. En struktur som stort sett har vært uendret de siste årene.

Vi har enorme muligheter. Som en stor by i norsk sammenheng har vi helt andre muligheter enn det rektorer og politikere i mindre kommuner har. Der vil strukturendringer i skolelandskapet på en helt annen måte kunne få uheldige virkninger. Bergen er derimot en relativt tett befolket by, vi har høyt forbruk av areal og utilfredsstillende resultater. Det vil derfor være uforsvarlig å ikke ta en diskusjon rundt muligheten for å omdisponere noen av ”areal-pengene” over på innhold.

KrF ønsker ikke å presse flest mulig elever inn i samme klasserom, ei heller har vi et ønske om skolenedleggelser. Det er ikke der fokuset ligger. Vi trenger de fådelte skolene og vi trenger et antall skolebygg som ivaretar et godt arbeidsmiljø for den enkelte elev. Vårt fokus ligger på resultatene og den kvalitet som må til for å skape bedre resultater. Vi trenger mer penger til innhold. Spørsmålene blir derfor, hvordan kan vi skape en bedre skole og hvordan kan vi prioritere mer fornuftig til det beste for den enkelte elev?

Bergen bør ha som mål å skape Norges beste skole. Med byråd Tomas Moltu(KrF) i spissen kan vi være trygg på at det er mulig. Vi har en byråd som viser reell vilje. At man nok en gang øker det såkalte ”rammetimetallet” i 2008 er svært bra. Det er også gledelig at man konkret satser på realfagstyrking og penger til de som faller utenfor. Men med de utfordringene som de nasjonale prøvene viser oss, kan vi være sikker på at det fortsatt er en lang vei å gå.

En god skole får vi ikke uten klare prioriteringer. Vi trenger mer penger til å ansette flere lærere, styrke og oppdatere lærerenes kompetanse, ansette miljøarbeidere og ha oppdatert undervisningsmateriell. Mye kan gjøres lokalt i forhold til de konkrete prioriteringer, men det er utvilsomt på tide med noen nye grep nasjonalt.

Helga Hjetland, lederen for Utdanningsforbundet sa til TV2 4. desember at noe av grunnen til Finlands gode resultater er at man har hatt en reformpause. Det kan også Norge trenge. I tillegg nevnte hun at man hadde gjort flere grep for å heve statusen til den enkelte lærer. Her har vi mye ugjort.

Bergensskolen kan selvsagt bli Norges beste skole. Vi har en byråd som vil. Vi har et budsjett som nok en gang blir styrket. Nå må vi finne de rette prioriteringene, sørge for at staten henger med og vi må våge å ta noen litt upopulære debatter om det er riktig at skolekartet ikke skal endres.
Filip Rygg Kommunikasjonssjef Skaperkraft

3 kommentarer:

knuta sa...

foreslår at man legger ned de fådelte skolene.. Ganske sprøtt at noen har 45 kvm per elev, mens andre er nede i 5 kvm..

Filip Rygg sa...

Hei!

De fådelte skolene er det viktig å ta vare på. Jeg tror det finnes andre måter å tenke mer effektiv skoledrift på, enn å legge ned de fådelte skolene. I tillegg er det verdt å nevne at bystyret nylig gikk inn for økt boligbygging rundt flere av de fådelte skolene.

Torstein sa...

Jeg tror det viktigste vi kan gjøre for å få mer kunnskapsrike elever, er å gi mer tilpasset undervisning, altså færre elever pr. lærer.

Jeg kjenner en som gikk på pedagogikk for over tyve år siden som hadde en slags "læretid" hvor man eksprimenterte med ulike læreformer for å finne ut hva som gav best resultat. Min bekjente og en annen pedagogikkstudent fikk overta en klasse på ca 20 elever som hadde hatt mye tavleundervisning med én lærer i klasserommet. Når de overtok klassen, forsøkte de å kutte tavleundervisningen ned til et absolutt minimum, og aldri mer en en halv skoletime pr fag pr dag. Istedet gikk de to lærerne rundt og hjalp elever individuelt, og sørget for at alle elevene fikk ca like mye hjelp uavhengig av hvor aktive de var i timen.

Resultatet var sjokkerende. De som tidligere hadde vært de beste elevene med femmere og seksere, gikk ned en karakter, mens de som før var de dårligste med toere og treere gikk opp nesten to karakterer. Det var fremdeles den gamle læreren som rettet prøvene, og han var mildt sagt forbauset.

En annen observasjon som ble gjort i forbindelse med eksprimentet, var at det var de som satt nærmest kateteret som gjorde det best før man kuttet ned på tavleundervisningen. Det tydet på at mye handlet om hvor god kommunikasjonen var mellom elevene og læreren. Dersom det er tavleundervisning oppfatter naturlig nok læreren hva de på framste rad sliter med mye raskere enn de som sitter på bakerste. Det at de beste elevene gjorde det dårligere når de fikk mindre oppmerksomeht, tyder på at mye handler om hvor god tid læreren har til den enkelte elev.

Jeg aner ikke på hvilket politisk nivå man tar slike avgjørelser, men jeg vil absolutt støtte KrF sin tanke om kvalitet (flere lærere) fremfor kvantitet (flere timer). Vet ikke helt hva jeg tenker om areal, men hvis man får flere lærere pr elev hvis man har større skoler, noe som ikke høres logisk ut i og for seg, men som kanskje funker likevel, så støtter jeg større skoler.