Mange har sett de brutale og historiske bildene av hengingen av Saddam. Iraks diktator gjennom 23 år er dømt og nå henrettet. For mange er dette en flott begivenhet som må feires, andre raser over dommen. Jeg for min del jubler for rettsaken, men gråter over dommen.
Jeg forstår de som mener at Saddam fortjener dødsstraff. Han har vært en grusom tyrann som for all del må ta sin straff. Men er det ikke for lett å "bare" henrette ham? Hva med alle de andre forbrytelsene Saddam også er ansvarlig for? Det finnes hundretusenvis av ofre og pårørende rundt om i verden som fortjener en skikkelig rettsak der Saddam også dømmes for alle de andre overgrepene.
Mange mener det er etisk forkastelig at man i 2006 bruker dødsstraff som straffemetode. Det er jeg enig i. Men det er heller ikke vanskelig å forstå at det måtte bli dødsstraff. Irak har en "øye for øye og tann for tann" kultur. Tar man liv så skal man selv miste livet. For den jevne iraker er det ikke lett å akseptere noe annet når Saddam stod for retten. Men det gikk et gufs over meg når bildene fra irakisk tv ble visst på bbc. Er vi virkelig stolt av dette?
6 kommentarer:
Jeg savner en begrunnelse for hvorfor du synes det er galt å gi mennesker dødsstraff når de faktisk har tatt livet av mange mennesker selv.
Har forsøkt å si noe om denne problematikken selv på min egen blogg..
Helt grunnleggende så mener jeg at ingen mennesker har rett til å ta liv. Personlig mener jeg at det er noe som tillegger høyere makter enn meg selv.
Et annet viktig moment er at dødstraff er en uopprettelig straff. Skulle man bli uskyldig dømt til døden og henrettet, fins det ingen som helst mulighet til å bøte på skaden.
Når nå Saddam ble dømt til døden så var det mange som mente at det var en alt for billig straff. Vil det ikke være "verre" for et menneske å være innesperret resten av livet enn å slippe unna med en dødsstraff?
Det er også noe etisk svært utfordrende med dødsstraff. For hva er bedre med en stat som tar liv enn at folk tar liv av hverandre? Når man skal straffe en drapsmann med drap så blir det noe merkelig.
Et siste moment:
Virker dødsstraff?
Da staten Louisiana i 1987 henrettet åtte mennesker på åtte uker, under stor medieoppmerksomhet, steg drapsraten med 16% året etter. USA har både mange henrettelser og meget høye drapstall. I Europa er det nesten ingen land med dødsstraff, og mye lavere drapstall.
Jeg er enig med deg i at ingen har rett til å ta liv! Likevel har staten/myndighetene rett/plikt til å straffe de som dreper eller utøver annen form for grov vold mot landets borgere. På samme måte som man forsvarer landet dersom vi blir angrepet av Tyskland eller andre. Det er vel, sånn sett, ingen prinsippiel forskjell på å bekjempe indre som ytre "fiender"
At dødsstraff er uopprettelig nevner jeg såvidt, men er ikke et argument imot det prinsipielle i denne debatten. Tror f.eks. det ikke hersker noen tvil om at Saddam Hussein var skyldig i det han ble dømt for...
Utifra en kristen virkelighetsforståelse vil helvete alltid være verre enn kang tortur på jorden. Jeg skjønner likevel de som mener at han slipper billig unna, men synes det er vel så problematisk å kreve av etterlatte og pårørende at de skal måtte stå for livsopphold til de som frarøver dem livene til deres kjære. Argumentet ditt nører jo, strengt tatt, opp under en hevntankegang, uten å ta hensyn til pårørende og etterlatte.
Hva er merkelig med å straffe drapsmenn med dødsstraff? Har vi ikke et hensyn å ta i forhold til pårørende og etterlatte? Personlig synes jeg fokus altfor ofte legges på overgriperen enn på de ofrene.
Jeg håper du tar deg tid til å svare på dette. Jeg sier ikke at jeg har alle svarene, men jeg har såpass mange spørsmål i forhold til den sosialistiske/humanistiske tankemåten at jeg ennå ikke har blitt overbevist...
Det å ta menneskeliv i forbindelse med forsvar av eget land er noe man gjør "i kampens hete". Dersom noen skyter mot deg, og du vet at de kommer til å skyte flere med mindre du "tar ham ut", tenker jeg at det må være legitimt å bruke dødelig makt. En henrettelse som straff er noe helt annet. Da er situasjonen under kontroll og man tar livet av den dømte selv om han/hun ikke lenger utgjør noen fare for andre. Det er en grunn til at det er ulovlig å skyte krigsfanger.
At en henrettelse ikke kan gjøres om, må da være et argument i den prinsipielle debatten..? Jeg kan ikke skjønne annet? Jeg er enig i at Saddam nok er skyldig i atskillige grusomme forbrytelser, men hvis man ønsker å diskutere det prinsipielle, finnes det atskillige eksempler på folk som har blitt henrettet og senere frikjent post mortem...
Når det gjelder hevnaspektet, er det interessant. Familien til en jente som blir voldtatt og drept vil ofte ønske drapsmannen hennes død. Skulle noe slikt hende min datter (hvis jeg en gang skulle få noen..), kan det fort hende at jeg hadde ønsket det samme. Det er nettopp derfor det ikke er de pårørende/etterlatte som dømmer forbrytere, men et offentlig rettsvesen. For dommere og jurymedlemmer kan det være vanskelig nok å vurdere (til dels grusomme) beviser nøkternt og saklig. Hvor mye verre er ikke det da for familie og venner av offeret? En dom i en kriminalsak skal ikke avsies i affekt. Jeg har forståelse for at ofrene ikke føler at overgriperen ikke har fått "nok" straff, samtidig som jeg mener at det ikke er en rettsstat verdig å ta livet av sine forbrytere "med kaldt blod". (Så kan man saktens mene at det norske straffenivået for endel forbrytelser er for lavt, men det er en annen debatt..)
Akkurat i Saddams tilfelle var jo han også (formodentlig) ansvarlig for mange flere grove (og kanskje verre) forbrytelser enn den han ble henrettet for, f.eks. grusomheter mot kurderne og ikke minst krigen mot Iran. Jeg tror det hadde vært meget sunt for den videre prosessen i Irak at han også hadde blitt stilt til ansvar for disse forbrytelsene.
Enten mener man at det er galt å drepe eller så mener man det ikke. Noen ganger kan det å ta livet av noen være det minste av to onder (i strid, nødverge o.l.), men som en rasjonelt ilagt straff, mener jeg det er uverdig for et land som ønsker å kalle seg en rettsstat.
Martin Drange, som er styremedlem i Bergen KrFU, nevner følgende sitat fra Gandalv i Ringenes Herre: "Many that live deserve death. Some that die deserve life. Can you give it to them, Frodo? Do not be too eager to deal out death in judgment. Even the very wise cannot see all ends."
Dette synes jeg er så drivende godt sagt at øvrige kommentarer blir overflødige...
Sturla: Det er klart jeg vil kommentere! :) Saken er en viktig prinsipiell sak, som for meg begrunnes først og fremst i det verdisynet jeg bygger politikken på.
Kanskje det viktigste argumentet som jeg burde nevnt første gangen er dette som har med hvilket menneskesyn jeg har. Menneskeverdet er slik jeg ser det ukrenkelig, fra unnfangelse til naturlig død. Dvs at dagens abortlov, aktiv dødshjelp og dødstraff strider alle i mot et slikt menneskesyn. Livet er det mest hellige og ukrenkelig vi har.
Du skriver at staten har plikt til å straffe de som dreper eller utfører annen form for grov vold. Det er jeg helt enig i. Men som Erlend også er inne på; Det er en vesentlig forskjell på å handle i selvforsvar og å straffe et menneske for en ugjerning.
Du skriver også at det at dødsstraff er uopprettelig ikke er et argument mot det prinsipielle. Det er jeg uenig i. Nettopp fordi vi må tenke prinsipielt så kan vi ikke bare la henrettelsen av Saddam(som vi er 100% sikker på er skyldig) være det som avgjør vår generelle holdning. Så lenge man har dødsstraff så vil det alltid være en fare for justismord. Kan vi leve med en slik fare?
Fengselsvesen og rettsystemet har sin pris. Og i en ideell verden hadde vi selvsagt kun brukt pengene på "positive" aktiviteter. Tatt i betraktning av at et liv er uendelig mye verdt og at det vil være en fare for justismord så synes fengelsutgiftene egentlig å være ganske små.
Dette med straff handler mye om hva vi vil oppnå. Jeg ser det tredelt: det skal virke prevantivt, det skal beskytte samfunnet og det skal gi gjerningsmannen en mulighet til å forbedre seg. Hevn som motiv for straff blir feil og er i klar strid med det kristne menneskesynet(slik jeg ser det).
"USA har både mange henrettelser og meget høye drapstall. I Europa er det nesten ingen land med dødsstraff, og mye lavere drapstall."
Vel, hva med Singapore da? De har dødsstraff og mye lavere drapsrate enn mange andre land i den vestlige verden.
Jeg håper du forstår at kriminalitet også henger sammen med mye mer enn bare dødsstraff eller ikke, hvis ikke så har du ingenting å gjøre som politiker.
Legg inn en kommentar