Det kan virke som om noen lever i den tro at regjeringssamarbeid er selve målet med politisk arbeid. Det er etter min mening skivebom.
Det er ikke tanken på et regjeringssamarbeid som førte til at jeg for nå 12 år siden meldte meg inn i KrF. Det var en drøm om flertallsregjering som fikk meg til å engajsere meg aktivt i politisk arbeid. Nei, det var politiske saker og det verdigrunnlag KrF bygget på som fikk meg til å bli medlem. Og slik er det fortsatt.
Man må selvsagt samarbeide for å få ting til. Men det er ikke det som er hovedsaken når en går til valg. Egentlig er jeg litt lei hele denne samarbeidsdebatten. I stor grad er denne konstruert av politiske journalister og kommentatorer. Og det er helt greit, det kan bli mange spennende debatter ut av hvem som vil leke med hvem. Vi husker alle åssen det var å være barn, det var ikke alltid sånn at naboen ville leke den samme leken som meg, av og til kom vi til et kompromiss, av og til var vi enige om hva vi ville og av og til lekte vi hver for oss.
KrF samarbeider ikke for å samarbeide, men fordi vi vil ha gjennomslag for vår politikk. Da blir samarbeidsdebatten uinteressant og i stedet blir den politiske debatten avgjørende. Hvorfor kan man ikke gå til valg på politikk, i stedet for en samarbeidskonstellasjon?
PS! Se landsmøtetalen til Dagfinn Høybråten!
PS! Se landsmøtetalen til Dagfinn Høybråten!
4 kommentarer:
Hvordan lekte dere vær, Fillip? Var du sola og nabogutten regnet med hageslangen? :))
Kos deg på LM :)
heeh! herlig, ikke helt med her nei.. Takk for korrigering!
Nå vet jeg ikke hvor mange som tror regjeringssamarbeid er målet og ikke middelet. Jeg vil tro at dersom man ønsker å få gjennomført partiets politikk, så er en plass i posisjon å foretrekke.
Spm er om Krf har fått gjennomslag for flere av sine hjertesaker i denne periodenn enn i forrige periode? Da blir vel ikke samarbeidskonstellasjoner helt uintresssante?
Veldig bra at det ikke ble regjeringssamarbeid, nå vet vi at det blir to store konkurrenter som skal drive aktivt valgkamparbeid i Sarons dal til høsten. Tror dere skal være litt forsiktige, Siv kommer til å satse ekstra hardt på deres kjernevelgere. For min del lurer jeg på status på ikke-sosialistisk side jeg:
- Høyre kan være venn med hvem som helst for å komme i regjering, men har ingen oppslutning.
- Venstre har enda mindre oppslutning, og vil bare være venn med Høyre og KrF, sekundært litt venn med Arbeiderpartiet
- FrP har bare Høyre som en halvveis venn å leke med, men Høyre vil ikke bestemme seg for hvem som er bestevenn.
- I KrF ville noen være venner med FrP, men flertallet sier at KrF bare skal være venner med Høyre og Venstre.
Det er kompliserte venneforhold på borgerlig side for tiden, og tatt i betraktning at alle bortsett fra den venneløse FrP har liten oppslutning er det vel egentlig ikke så veldig stor sjanse for regjeringsskifte til høsten.
For all del, jeg har full forståelse for standpunktet om at dere ikke vil leke med "billig sprit og bensin"-kammeraten, men jeg ser liksom ikke helt muligheten for at de borgerlige skal kunne få en ny "Høybråten 1" på tilsvarende måte som Bondevik 2.
Legg inn en kommentar