Tårer, radon og budsjett

Hvor mye er sønnen min verdt? Kan man bruke for mye penger på å redde et liv? Svarene her ganske korte. Livene er uendelige mye verdt, og det var aldri være en grense for hvor mye penger man skal bruke. I politikken og det praktiske liv kan det likevel virke som om svarene også har et "men". Derfor har jeg denne uken fått en del tåredryppende historier fortalt og gjenfortalt.

Etter at statsbudsjettet ble lagt frem, har vi begynt å finregne på til statlige tilbakeføringene av midler som Bergen kommune skal bruke til mange svært viktige oppgaver. Gjennomgående ser vi at alle statlige reformer er underfinansiert. Bare innenfor barnehage bryter man eget løfte om fullfinansiering, for Bergen sin del snakker vi om 30 mill NOK i 2010.

Jeg har møtt flere og snakket med flere denne uken som er frustrert over tilbudet de får fra det offentlige. En del historier gjør et veldig sterkt inntrykk. Med våre rammer er det ikke alt Bergen kommune kan løse, men i budsjettet for 2010 gjør vi en rekke viktige grep, byrådet øker hjelpen til barn med spesielle behov (5 mill. kr.):

- Styrker bevilgningen til spesialundervisning med 1,8 mill (toppressurs).
- Styrker reiselærertjenesten med 2 stillinger (høstvirkning 0,5 mill).

- Styrker PPT med 1,4 mill

- Styrker minoritetsspråklige elever med 1,3 mill.

I dagens BT krever Ap at vi undersøker alle skolene for Radon. Litt rar sak egentlig. Tror kanskje den ble skrevet før de hadde snakket med oss. For når jeg litt lenger ned i artikkelen svarer at alle skolene er testet, så er kanskje utspillet en liten bom. Men, men...:)

 

Om noen timer er det helg. Først en tur innom landsmøtet til KrFU og deretter litt oppussing hjemme. Deilig. God helg!