"Fiffen" og byrådsjobben

I følge Bergens Avisen festet fiffen igår. Er det en tittel som ikke passer på meg så må det være nettopp den. Men jeg var altså på fest igår. Bergen Næringsråd hadde sin tradisjonelle årsmiddag, hvor det i år var mer enn 400 mennesker til stede, for å synge de gamle sangene og spise god og tradisjonrik mat.

Sammen med like ny byråd, finansbyråd Harald Victor Hove, skulle vi representere byrådet i går. Heldigvis var det noen som fortalte oss(på mandag) at det ikke holdt å komme i dress. Her var det enten kjole og hvitt, eller smoking. Valget falt på det siste. Heldigvis kunne jeg finne en grei og fin smoking på Dressmann. Når jeg skal bruke den neste gang aner jeg ikke. Jeg er allerede gift, og jeg pleier ikke å gå på fester hvor smoking er påbudt.

Byrådsjobben er variert. I stor grad handler den om å møte engasjerte foreldre som krever fortgang i byggeprosesser, eller foreldre som ikke er fornøyde med forslaget til budsjett. Jeg er helt sikker på at alle ting kan gjøres bedre. Derfor er engasjementet fra foreldrene i Bergen helt fantastisk.Vi jobber alle mot et mål om å gjøre skolene og barnehagene best mulig for barna i Bergen.  For å få til det må alle gode krefter jobbe sammen.

Hvis man leser avisene kan man kanskje av og til få et inntrykk av vi politikere ønsker kutt. Eller at man ønsker å utsette byggeprosjekter. Av og til får jeg også en følelse av noen oppriktig tror at jeg ikke vil jobbe for barnas beste. Alt dette kan jeg herved avkrefte. I møter jeg har hatt har flere sagt at "du må huske på at du skal bli gjenvalgt" eller "det er bare 2 år til neste valg". Slike utsagn er helt meningsløse. Det vi må huske på er at de valg vi tar skal være til det beste for våre barn. Vi må huske at alle steiner må snus slik at skolene og barnehagene blir best mulig.

Under festen i går fikk jeg sitte ved siden av Inge Halstensen. Inge er reder og fiskebåteier, i går holdt han takk for maten talen. En festlig tale, bare en Austevolling kan klare. I talen sier han blant annet(noe fritt sitert!): "Vi er heldig som får bo i Norge. Vi er verdens rikeste land, og vi her vest får bo i den rikeste delen av verdens rikeste land. Men vi er altså rikest. Og sykest. Og de som klager mest. På 75 år har vi gått fra å være fattigst i Europa, til rikest i verden."

Det var en god tale, der han med mange flere ord fikk satt fokus på hva som er viktig, og hvordan samfunnet har utviklet seg. Vi vet at det ikke er noe likhetstegn mellom rikdom og lykke. Ei heller mellom ressurser og resultater. Det siste har jeg blitt mer og mer opptatt av. Vi har Europas høyeste lærertetthet(og jeg ønske enda høyere), men vi har bare middels resultater. Hvorfor? Jeg tror at vi kan gjøre ting bedre. Vi kan organisere skolene og undervisning på en bedre måte. Vi kan kartlegge bedre og vi kan følge opp den enkelte bedre. Listen er lang.