Løftebrudd?

På noen få uker har flere beskyldt meg for løftebrudd. Begge de aktuelle sakene er saker hvor det henvises til utspill og vedtak lenge før min tid. Er det slik at dagens politikere er bundet av sine forgjengere?

Er gårsdagens sannhet også morgendagens fasit?

Politikk handler om prioriteringer og om veivalg. For å kunne tjene byens innbyggere, må man klare å velge. Ja takk begge deler, eller nei takk til alt er ingen suksessoppskrift. Det finnes alltid begrensninger på kommunens ressurser, enten det handler om økonomi og personell, eller det handler om areal og bygg. Innenfor dette og innenfor overordnet lovverk, skal politikken utformes. Selv om handlingsrommet ikke er det største, bør det ikke forundre noen at prioriteringene er forskjellige fra parti til parti, og fra person til person.

Hva skal en politiker gjøre? Skal han løpe etter løftene politikere gjorde for 4, 8 og 16 år siden? Eller skal han ut i fra sine egne løfter, partiets valgprogram, politisk plattform og aller mest sunn fornuft, konkludere med hva som er best?

Jeg tror ikke det er enten eller. Selvsagt må man ha respekt for historien. Kan det la seg gjøre innenfor rimelighetens grenser, vil tidligere vedtak vært fornuftig å opprettholde. Men i vanskelig valg, hvor det kreves tøffe prioriteringer, ja der vil fremtiden være avgjørende for meg.