Siden valget 10. september har det vært mye støy og lite politikk i Bergenspolitikken. Kanskje spesielt rundt KrF. Vi kom på vippen i bystyret og var av Høyre og Frp en ønsket samarbeidspartner. Venstre som ikke ville diskutere politikk sa prinsipielt nei til å prate med de andre partiene på høyresiden. KrF som er opptatt av politikk valgte å starte samtalene.
Både utenfor og innenfor i KrF har det vært mange som er kritiske til et mulig samarbeid med Høyre og Frp. Nå noen dager etter at man har bestemt seg for å samarbeide, fikk vi en ganske dårlig meningsmåling på 4.4%. Selv om det absolutt er innenfor feilmargin og det også er bedre enn noen av målingene vi fikk rett før valget så er det aldri kjekt å miste 1.9% av sine velgere(valget ga oss 6.3%).
Noen har helt sikkert forlatt KrF fordi de ikke likte samarbeidskonstellasjonen. Men jeg tror vel så mye årsaken er at det har vært uro i eget parti. Hvorfor skal folk stemme KrF når våre egne skaper tabloid overskrifter med kritikk? Jeg tror samtidig at uenighet er samlende. Jeg er ikke lei meg for at folk har fått vite at denne prosessen har vært vanskelig. Det er vanskelig å ta slike veivalg.
For meg handler slike veivalg om politikk. Ikke følelser. Ikke navn eller farge på samarbeidspartneren. Bare politikk. I erklæringen har vi sikret bybanen, vi har fått et nei til sprøyterom, flyttet skjenkekontoret, blitt enige om å ansette miljøarbeidere skolen og vi har fått inn vår verdighetsgaranti for de eldre. Hva har de som står utenfor oppnådd? Ingenting.
Media elsker konflikter og det skulle bare mangle at dette ble en god mediesak. Men nå håper jeg at de neste oppslagene som kommer er på politiske saker. Som leder for KrFs bystyregruppe skal jeg jobbe med nettopp det. KrF er det viktigste partiet i Bergenspolitikken. Nå skal vi også bli det sterkeste.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
http://observer.guardian.co.uk/world/story/0,,2195924,00.html
Den linken får jeg ikke opp!
Jeg håper ikke du føler deg støtt Filip av det lange resonnementet jeg skreiv om fortidas dystre sjel, men det er dessverre sant og mye var på grunn av Norge under de tider var sterkt prega av kristendommen.
Mange av de som var oppvokst på den tida som lever i den moderne tid 2007 har fortsatt de fordommene, menmen.
Når det kommer til hvilke samarbeidspartnere KrF velger, hvorfor er tendensen størst spesielt her i Hordaland og Bergen til at partiet velger høyresida?
Dere sier vi må ta kampen mot sorteringssamfunnet pga den nye bioteknologilova og abortlova, men hva var dere egentlig med på i Bondevik 2 regjeringa?? Har dere tenkt på elevene i 10.klasse som måtte finne seg i de nasjonaleprøvene og bli rangert av resultatene?? Er ikke det sortering??
Jeg kan ikke huske at hverken Høybråten eller Bondevik har turt og sagt at det var en big miss.
Skolene under den forrige-regjeringa bygdte på teorien om the survival of the fittest, ihvertfall ikke langt unna hvor elevene hadde et karakterjag etter seg, men hvorfor reagerte ikke KrF?
Var dere for glad i regjeringsmakt til å kritisere??
Det lukter dobbeltmoralisme hele veien når dere snakker om sorteringssamfunnet, for dere har faktisk vært med på det selv.
Bioteknologilova er ikke sortering, den kan kurere alvorlige sykdommer og utryddet det. Ingenting gærnt i det.
Hvor KrF går mot i 2009 er ikke lett å si, men følelsen min er at KrF i Hordaland velger FrP og sjokk-kapitalisme. Da holder jeg meg nesten for øya.
Legg inn en kommentar