Mobbing

Trine Eilertsen skriver i dagens BT at KrF og undertegnede bedriver mobbisme, fordi vi har sagt at SVs språkbruk tenderer til mobbing. Jeg kan være enig i en ting: KrF tåler fint hard kritikk fra våre politiske motstandere. Det vi reagerer på er den debattform som etterhvert vil undergrave kampen mot mobbing andre steder.

Bystyret skal være en arena for tøffe og gode meningsbrytninger. Men det er ikke ønskelig, slik jeg ser det, at bystyret blir en arena der man først og fremst tar mannen og ikke ballen. Slik Eilertsen i sitt innlegg beskriver denne diskusjonen, ufarligjør hun nettopp linken mellom det å hudflette enkeltpersoner og alle de som er enige med dem og vår felles kamp mot mobbing.

Mobbing er som Eilertsen skriver langt mer alvorlig enn å få slengt noen kraftutrykk mot seg i et bystyremøte. Men i sympati for nettopp de som opplever en hverdag med trakasering og mobbing, har vi et ansvar som politikere. Vi må både gjøre konkrete tiltak i lovverk og handlingsplaner og vi må ikke selv la oss friste til det lavmål som vi i bystyret fikk se.

For KrF er nettopp kampen mot mobbing en av de viktigste sakene. Mobbing undergraver all den livskvalitet som vi prøver å skape i vårt velferdssamfunn. Kampen mot mobbing vil vi derfor aldri avslutte.