Mange nyfattige

Vi hører nå at det skjer i Bergen og i resten av landet. Stor økning i antall tvangssalg, dramatisk inkasso økning, mange nye konkurrser, rekordmange permitteringsvarsler og stadig flere misligholdte lån. Finanskrisen, den høye renten og ukritisk utlånspolitikk gir nå alvorlige resultater.

I Bergen tar vi nå konsekvensene av at vi beveger oss inn i en nedgangskonjunktur. De offentlige investeringene økes, sosialhjelpsmottakerne får økt støtte i julemåneden(se tabell) og tiltak for å skjerme barna i forbindelse med foreldres betalingsproblemer vurderes nå innført.

Politikere fra alle partier krever nå at DNB Nor setter ned renten. Det er jeg helt enig i. Men vi kan ikke vedta hva en bank skal gjøre. Derfor bør vi som politikere fokusere aller mest på hva vi faktisk kan gjøre. Vi vet at nedgangstidene vil føre til en ny gruppe fattige. Mennesker som i utgangspunktet burde klart seg greit, men pga høy gjeld og kanskje et noe vel stort forbruk kommer i en svært vanskelig situasjon. Aldri før har gjeldsrådgivning, gjeldssaneringsordninger og målrettede støtteordninger vært så viktig som det nå vil bli.

På Island sier man nå at levestandarden vil gå nedover. Det kan nok være riktig. Men hva vil det gjøre med Norge?

Mister vi nå perspektivet og blir enda mer gnitne overfor andre land i verden? Eller blir vi tvert i mot mer takknemlige over at vi faktisk har det ganske godt?

Nedgangstider er langt i fra bare negativt. Det er ofte da at nye ting blir skapt. Trangere kår krever økt kreativitet. Og kanskje det også var på tide å stoppe den enorme forbruksveksten Norge har opplevd de siste årene. Men, vi må for all del ikke glemme å faktisk levere konkret politikk for de som nå trenger det.