Full barnehagedekning, men ikke hjem til alle

Kommunen, fylkeskommunen, staten. Tre forvaltningsnivå som alle berører barn og unge. Innenfor disse tre har vi også en rekke etater, tjenester og mennesker. For barn og unge er det mange å forholde seg til. I arbeidet for de som trenger ekstra hjelp, enten pga sykdom, omsorgssvikt eller adferdsproblemer, er det ekstra vanskelig. Det er på høy tid å tenke nytt.

Tidligere helsebyråd, Christine Meyer satt i gang arbeidet med å lage en barneetat, det arbeidet fullfører Hilde Onarheim i disse dager. Her har man samlet det kommunale barnevernet, psykisk helse, familievernkontorene og andre helsetjenester. Arbeidet er svært spennende, med dette skal barna og familiene få færre dører i det kommunale systemet.

På landsmøtet til Kristelig Folkeparti i helgen diskuterte vi barnevernet. Nyvalgt partileder, Knut Arild Hareide frontet saken som noe av det viktigste for partiet fremover.

Det er et stort paradoks at vi i Norge har prioritert full barnehagedekning før vi kunne sikre alle et hjem.

Selvsagt skal vi ha full barnehagedekning, men det er jammen på tide med full fosterhjemsdekning. I arbeidet med barnevernet har vi i Bergen sett mange uheldige sider ved delingen mellom stat og kommune. Overfor gårsdagens BT var jeg derfor ute og varslet at KrF i sitt lokal program ønsker å søke om overtakelse av det statlige barnevernet.

Det er selvsagt ikke noe hokus pokus hvem som har ansvaret for disse tjenestene. Men jeg tror på samordning, på færre instanser for brukerne og på helhetlig kommunal planlegging. Med et helhetlig ansvar tenker jeg på at Bergen da hadde hatt sammenhengen mellom barnehage, skole, ppt, barnevern, psykisk helse og andre helsetjenester.