Kjipe spm besvares med e-post

E-post svarene hagler. Det gir ikke gode mediesaker, og den som svarer slipper unna nødvendige oppfølgingsspørsmål.


De første gangene var det nok godt ment. Kompliserte spørsmål måtte få skikkelige svar. Derfor var e-post genialt. Nå skal vanskelige spørsmål få gjennomtygde svar. Derfor mener statsrådene at e-post er genialt.

Som politiker har jeg flere ganger brukt e-post for å svare på spørsmål fra journalister. Jeg har nok også prøvd å bruke e-post som en slags forsvarsmekanisme, men til tross for dette, drister jeg meg til å lage en bloggpost hvor jeg kritiserer politikere, og i særdeleshet statsråders bruk av e-post når de vanskelige spørsmålene kommer.

Jeg snakker ikke om de kompliserte tekniske spørsmålene. Jeg husker at jeg ved enkelte anledninger har fått svært tekniske spørsmål, særlig som byutviklingsbyråd. Da måtte jeg ha faglig bistand og svar via e-post var en god løsning for både meg og journalisten. Men med "vanskelige spørsmål" mener jeg noe annet. Det er de spørsmålene du ikke har lyst til å svare på. Spørsmål hvor du trenger tid til å tenke, uten at journalisten kan skrive at du trenger tid til å tenke.

Statsrådene elsker å svare på e-post. Ketil Solvik-Olsen svarer om ny postlov, på e-post. Tord Lien svarer på oligark-kritikken, på e-post. Anders Anundsen svarte at han ikke vil svare, på e-post.  Thorild Widwey svarer om oppussingsbehovet for kulturnorge, på e-post. Siv Jensen svarer at hun ikke vil svare, på e-post. Elisabeth Aspaker svarer om Fiskeridirektoratet, på e-post.

Jeg kunne gitt hundrevis av eksempler, ihvertfall hvis vi tok med statssekretærene også. Statsrådene ville nok svart (på e-post) at dette skyldes tidspress. En travel statsråd kan ikke gi intervjuer hele tiden. Jeg forstår at man vil hevde det. Problemet er bare at alle ser hvordan man bruker e-post som en måte å sno seg unna. Når gladsaker skal selges ut, har man tid til lange pressebesøk på alle slags steder. Når saken kjip, er veien til en e-post svært kort.

Dette irriterer pressen. Stadig ser jeg journalister klage på de mange e-post svarene. Det som forundrer meg er at man trykker disse svarene. Hvorfor godtar man e-post som svar? Det er jo ikke noe intervju. Hvis man vil bli kvitt problemet, kan man ikke godta strategien. En felles strategi fra mediene hvor man konsekvent skriver "statsråden nekter å stille til intervju" ville nok fått mange til å endre kommunikasjonsstrategi.