Samlivskurs i Nydalen

Reiser de fire borgerlige partilederne til Nydalen for å finne tilbake til gløden, eller for å avtale hvordan livet som en splittet familie skal organiseres?

Når statsminister Erna Solberg forhandlet med Frp, Venstre og KrF i Nydalen, høsten 2013, lurte både hun og pressen på om de skulle klare å få til en firepartiregjering. I stedet lagde de en omfattende avtale som sikret at Høyre og Frp kunne forhandle videre for å så gå på som Norges første "blåblå" regjering.

I dag, halvannet år senere, er det ingen som lurer på om det blir en firepartiregjering. Stemningen mellom partiene er ikke verdens beste, meningsmålingene er enda verre. Morgendagens møter mellom de fire borgerlige partiene er viktige. For statsministeren handler det først og fremst om hva som skal skje etter 2017. Når man gikk på etter åtte års rødgrønt styre, var det ikke fire år som var drømmen. Høyres strateger har alltid tenkt at man trenger mer enn fire år for å få til større samfunnsendringer.

Før stortingsvalget i 2017 skal partiene inn i en kommunevalgkamp som begynner nå. Meningsmålingene er ikke stort bedre der heller. Regjeringsslitasjen kan ødelegge for regjeringspartiene i svært mange kommuner. Underlig nok er det også slik at i mange kommuner har de borgerlige partiene tilsvarende samarbeidsproblemer som på Stortinget.

Bare se til Hordaland, fylket jeg kjenner best. Bergen er sin egen historie, men hvis vi ser på de andre kommunene hvor KrF samarbeider mot høyre: Lindås, Meland, Fjell og Askøy. I alle disse kommunene er det blitt knute på tråden, spesielt mot Frp. Det handler om lokale saker som bompenger og flyktninger, men også om brutte avtaler og personkonflikter.

I Nydalen trenger vi å se en statsminister som tar grep. Vi kan være helt sikker på at de fire partilederne er mer opptatt av det politiske prosjektet, enn hva de for eksempel er av Per Sandberg. Men hva er man villig til å forandre på?  I sist valgkamp og i forhandlingene like etter valget, så vi en tydelig, men raus Erna Solberg. Disse egenskapene trengs nå. Både for å redde noe opp mot kommunevalget og for å kunne beholde drømmen om noe etter 2017.

I praksis betyr dette at det må komme noen politiske endringer. Jeg tror vi kan få se noe på asyl, det er her det har smertet samarbeisdpartiene mest. Til gjengjeld kan Erna Solberg og Siv Jensen få ro rundt Anders Anundsen. En annen mulighet er at regjeringen også velger å skrote noen av sine forslag. Etter utblåsingen til Per Sandberg, skrev Oslo-ordfører, Fabian Stang på twitter: "Per Sandberg kan med dette sørge for søndagsstengt". Det skulle ikke forundre meg.

Regjeringsprosjektet er viktig for alle de fire partiene. Når man gikk på høsten 2013 handlet det om lærerløft, en mer rettferdig asylpolitikk, lavere klimagassutslipp, mer penger til vei og bane og et løft for frivilligheten. Om du liker regjeringen eller ei, er det ingen tvil om at de fleste av oss ønsker mer av det, og kanskje litt mindre bråk. De eneste som gleder seg når dagens partier krangler, er strategene på Youngstorget.

Og selv om regjeringspartiene vinner tilbake noe oppslutning før valget i 2017, er det ingen grunn til å tro at man kan beholde makten uten å være fire partier. Det er derfor ikke nok å vinne oppslutning, man må også vinne samarbeidskampen. En kamp Ap-leder Jonas Gahr Støre for lengst har meldt seg på.

Derfor bør samtalene i Nydalen ikke bare handle om hvordan man lever som skilte foreldre til regjeringsprosjektet, men om å finne tilbake gløden.