Frihet på kristendemokratisk vis
Norge har mye å takke kirkevergen i Oslo(bildet) for. Hun som nå er blitt styremedlem i NRK og Nobels fredsenter fikk på slutten av 90 tallet gjennomslag for en av sine viktigste kampsaker, nemlig kontantstøtten. Da var hun(Valgerd S. Haugland) partileder for KrF og måtte fronte en sak som venstresiden kalte kvinnefiendtlig, bakstreversk og offentlig sløsing. Nå som de rød grønne sitter i regjeringskontorene hadde mange ventet en avvikling. Det har ikke skjedd. Trolig er den kommet for bli.

Kontantstøtten handlet og handler om frihet til å velge. Mens venstresiden har fulgt opp sine venner i Sovjet med statlig oppdragelse fra de så vidt har sluttet å amme, så har KrF og høyresiden valgt en annen vei.

De fleste av oss husker debattene som fikk Ap-kvinnene til å frese. KrF ble på tross av dette bare mer og mer populær. På det meste hadde KrF 19% oppslutning i Bergen, mot dagens 5-6%. For dette var en sak som folk forstod. Dette handlet om retten til barna. Retten til å velge oppdragelse og oppvekst for sine barn.

Det hele bunner i manglende tillit. Venstresiden har et tillitsproblem til enkeltmenneskene. Det betyr ikke at jeg mener alt skal slippes fritt vilt, men at det blir noe feil når statlige myndigheter ikke aksepterer at barna tilhører foreldrene og ikke staten.

Kontantstøtten er et glimrende eksempel på kristendemokratisk frihet. Staten eier ikke barna. Ingen mennesker er et middel for å oppnå noe som helst. Mennesket er et mål i seg selv. Frihet er en viktig kampsak så lenge friheten ikke ødelegger for noen andre.

Til slutt må jeg få gratulere nåværende kirkeverge i Oslo, Valgerd Svarstad Haugland med æresmedlemsskapet i KrFU. Vel fortjent!