OL eller fattigdomsbekjempelse?

Da har jeg tatt turen til Farsund for å gå i bryllup imorgen. Alltid kjekt med bryllup! Og mens jeg ser familie stresse rundt, noen som kysser og klemmer på vår nyfødte sønn og andre som prøver å skrive tale, sitter jeg i en stol for å blogge litt. Jeg klarer aldri å legge politikken helt fra meg. Denne gang handler det om prioriteringer og fattigdom. Et tema som alltid har engasjert meg.

Bør vi gi en statsgaranti på flere titalls milliarder til Tromsø-OL? Eller bør vi gi verdens fattige en slik garanti?

Noen sier man ikke skal sette to gode saker opp mot hverandre. Men politikk er prioriteringer. Mens sittende regjering overfører stadig mer bistandspenger over til regnskogen, vil KrF i stedet heve bistanden til verdens fattige betraktelig. Flere har på denne bloggen kommentert at vi først må løse egne problemer innen eldreomsorg og skole før vi gir penger til fattige utviklingsland. Jeg mener det er å snu alt på hodet. Spørsmålet vi må stille oss er om vi kan leve med at flere hundre millioner barn står i fare for å dø av underernæring samtidig som milliardbeløp brennes av på et OL?

Politikk er å prioritere. Jeg vet hva jeg vil prioritere.