Feilslått politikk for Midtøsten

Den rød-grønne regjeringen har nå vedtatt å øke Norges økonomiske bidrag til de palestinske selvstyremyndighetene med 85 millioner kroner. Det betyr at det samlede beløpet per år er på hele 310 millioner! Selv om jeg ikke er motstander av å gi bistand til de palestinske områdene er jeg svært skeptisk til både størrelsen på beløpet og til bruken av pengene. Norge har vel aldri hatt en særlig vellykket politikk for Midtøsten, men dagens politikk er bare trist.

Mange spør om Norge har noe som helst med forholdene i Israel og resten av Midtøsten? Et ganske betimelig spørsmål som jeg personlig vil si både ja og nei til. På en rekke felt mener vi alt for mye om det som skjer i landet som er midtpunktet for flere religioner. Men det er gjerne ikke så rart. Vår kulturarv og mye av vår historie kan spores til nettopp Israel. Norge har store grupper som er Israelsvenner og vi har (dessverre) store grupper som vil gjøre livet surt for Israel.

Norge skal nå gi rekordstore overføringer til de palestinske selvstyremyndighetene. I tillegg kommer penger kanalisert gjennom FN og midler som går direkte til norske organisasjoners arbeid i midtøsten. Isolert kan enhver bistandsøkning virke positivt. Men legg merke til at hver palestiner på Gaza-stripen og Vestbredden fikk 156 kroner i norsk bistand i år 2006. Ingen afrikanske land fikk mer enn 36 kroner per innbygger. Hvorfor denne store forskjellsbehandlingen? Og hvorfor skal skjevheten ytterligere økes?

Denne skjevheten er ikke noe særegent for Norge. I 2005 mottok hver innbygger i Tanzania 281 kroner i samlet internasjonal bistand. Til sammenligning mottok hver palestiner 1971 kroner, skriver Stavanger Aftenblad. Men nok om det, hvordan blir bistanden brukt?

En rapport fra i fjor avslørte hvordan utviklingshjelp gikk til organisasjoner som fører en intens politisk kamp mot Israel, altså ikke bare de som trenger mat og husly, slik norske medier ofte liker å fremstille det. Flere av gruppene står for det stort sett alle vil kalle "ekstreme palestinske krav". Mottakerne av de norske skattepengene overser også menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og intern vold i det palestinske samfunnet. Les mer om dette på miff.no !

Å øke bistanden til de palestinske selvstyremyndigheten gir gjerne regjeringen flotte medieoppslag, men det gir liten eller ingen positiv effekt på situasjonen i området.

Jeg er langt i fra noen midtøsten ekspert, men jeg mener det må være ganske opplagt at samarbeid med Israel er den eneste farbare vei for å løse de humanitære og politiske problemene i Midtøsten. I stedet for å akseptere Israel som midtøstens eneste demokrati, kritiserer norske myndigheter dem for det meste. Ikke vil vi anerkjenne Jerusalem som rette hovedstad og norges finansminister oppfordrer til boikott av varer produsert i Israel.

Aldri før har vi gitt mer penger, og aldri før har forholdene til sivilbefolkningen vært verre. Å pøse inn enda mer penger kan umulig være rett medisin. Norsk politikk for Midtøsten kan se ut til å være et resultat av norske sosialisters vrangforestillinger overfor Israel. Det er bare trist.