Hvor mye sikkerhet trenger vi?

I Bergen har man vedtatt at sentrale byrom skal videoovervåkes. KrF stemte for forslaget, men jeg er jammen ikke helt sikker i min sak. I dag skriver VG at det er på vei en flyplass-scanner som skal vurdere puls, ansiktsuttrykk mm på de reisende. Etter at to terrorister ble tatt med flytende brennstoff må vi i dag drikke opp brusen vår før vi sjekker inn. Hvor mye sikkerhetssystemer bør vi egentlig ha?

Mange sier at dersom du har rent mel i posen så har du ingenting å frykte. Men er det så enkelt? Hva med misbruk av sikkerhetssystemene? Hva med begrensningene dette gir vårt dagligliv? Hva med kostnadene som skal finansieres av skattebetalernes penger? Og hva med privatlivets fred?

Stadig flere busser har nå videokameraer montert. Drosjenæringen vurdere det samme. Alle kjøpesentre er fulle kameraer og på flyplassene er det tettpakket. Hjemme hos meg kan jeg sitte i sofaen, spise snop på kjøkkenet og male soverommet uten at det sitter en sikkerhetsvakt eller politimann og ser hva jeg gjør. Det er deilig. Men;
skal virkelig hjemmet være det eneste stedet storebror ikke kan se oss?

Google utvider stadig sin monopolsituasjon, og jeg har som de fleste andre oppdaget at man kan se ganske små detaljer fra eget boligområde. Kommuner rundt omkring i landet bruker nå Google sine tjenester og egne flyfotoprosjekt for å avsløre ulovlig bygging. Bra med ulovlighetsoppfølging, men hvorfor skal man sitte på detaljkunnskap om alle gressflekker i hagene til folk?

Jeg er for tiltak som kan gi reell bedring i vår sikkerhet, men jeg er skeptisk, skeptisk til om vi går litt for langt.