Krisepakke mot voldtekt

Den politiske debatten har en lei tendens til å bli perspektivløs og pengeorientert. Mens regjeringen diskuterer og stadig lanserer krisepakker for finansnæringen og kommune Norge, opplever kvinner over hele landet alvorlige kriser, som stort sett alltid ender med en henleggelse. Vi snakker om voldtekter og mangelen på kriseforståelse.

Jeg er selvsagt glad for enhver krone som kan styrke arbeidsplasser og kommunesektoren i Norge. Men det er skummelt hvordan finansutfordringene kan få hundrevis av krisemøter og krisemilliarder, uten at dette også gjelder for fattigdomskrisen i Afrika, klimakrisen i hele verden og krisen som hver enkelt kvinne utsatt for voldtekt opplever.

I utredningen «Fra ord til handling»(2008), kom det frem at hele 84 prosent av voldtektsakene blir henlagt. Av de svært få sakene hvor det tas ut tiltale er frifinnelsesprosenten mellom 20-30 prosent(Dagbladet 22.01.09). Spør du meg burde dette ført til umiddelbart krisemøte på statsministerens kontor. For dette er krise!

Flere tusen kvinner blir voldtatt hvert år i Norge. For å begrense antall voldtekter blir man rådet til å holde seg unna enkelte områder kvelds- og nattestid og man får stadig råd om å aldri gå alene. Men hvilket samfunn er vi i ferd med å få? Skal utryggheten få prege oss?

Dette handler selvsagt om prioriteringer. Politiske og ressursmessige prioriteringer. Men når milliardene sitter løst for å redde kapitalbehovet til en rekke bedrifter, ja da bør millionene sitte relativt løst til å øke ressursene i rettsvesen, politi og i støtteapparatet. Det trengs, og det skulle bare mangle.