På en pressekonferanse i dag presenterte vi saken "Skoleledelse for fremtiden i Bergen", som omhandler byrådets strategier for å møte denne utfordringen, og hvordan kommunen skal legge til rette for en best mulig skoleledelse. Bergensskolen skal løftes ytterligere i årene fremover.- Å innføre en ny ledelsesmodell med avdelingsledere på alle skoler i Bergen fra 1. august 2010. Avdelingslederstillinger opprettes på alle skoler som formelle lederstillinger.
- At nåværende undervisningsinspektører får endret stillingsbenevnelse til avdelingsleder.
- At avdelingsledere skal ha ansvar for faglig oppfølging, pedagogisk utviklingsarbeid og personalansvar på sin avdeling. Alle avdelingsledere skal ha minst 30 prosent undervisning og minst 50 prosent administrasjon.
- At rektor og avdelingslederne utgjør skolens lederteam. Rektor ansetter sine avdelingsledere og bestemmer selv hvilken kompetanse stab-/støtteansatte ved skolen skal ha.
- Å innføre en "milepælssamtale" i lederavtalen etter åtte år, der jobbrotasjon for rektor vurderes. Skoleeier vurderer jobbrotasjon for rektorer.
- Mentorordning for alle nye rektorer.
- Masterprogram for rektorer(permanent fra 2010).
Skoleledere har stor betydning for skolenes læringsmiljø. En rekke undersøkelser har vist at norske skoleledere er betydelig mer orientert i retning av administrativt lederskap, og funn tyder på at norske skoler har svak pedagogisk ledelse(TALIS undersøkelsen til OECD). Rektorer i bergensskolen har også gitt uttrykk for at de ønsker å prioritere pedagogisk ledelse, men at det administrative arbeidet får størst plass.
Nå skal komitee og bystyre behandle saken. Jeg tror vi får støtte for saken, i såfall har vi på plass en ny modell neste høst.
2 kommentarer:
Greie fine forslag. Dette er imidlertid ikke særlig unikt. Mye av dette har vært gjort en rekke steder i landet i endel år allerede. Og mye av det har fungert godt.
To ting;
1. Denne evinnelige troen på at skoleledere må ha min. 30% undervisning for å kunne fungere og ha legitimitet som leder. Hvilket annet yrke er det et slikt krav? Man blir ansatt som skoleleder på basis av sin kompetanse - både pedagogisk og personalmessig. Da er det ikke slik at man mister all sin kompetanse i det man "trer ut av klasserommet". Poenget er at man følger opplæringen hele tiden som leder. Og man er 100% leder uansett. Og da blir det veldig misforstått at det beste er å binde lederen opp i et spesielt undervisningsoppdrag.
2. Du kaller det "Skoleledelse for fremtiden". Men er egentlig en hierarkisk og låst ledelsesstruktur særlig fremtidsrettet? I mange andre sammenhenger er dette håpløst gammeldags. Det er nok ikke helt det i skolen ennå. Men med en fremtidig langt mer fleksibel skole med stor endringstakt, så trengs det nok også langt mer fleksible organisasjons- og ledelsesstrukturer.
Hei Øyvind! Takk for gode refleksjoner.
Selv i Bergensskolen har vi eksempler der man har tatt i bruk deler av den modellen vi nå går inn for. Det nye er at vi gjør dette på alle skoler.
1. Dette handler om to ting: Delaktighet i undervisningen viser seg (feks fra Drammen) å være svært positivt for det å være en pedagogisk leder. Det andre er at i en situasjon der vi har begrenset med ressurser, vil det være vanskelig å ha veldig mange ledere som ikke deltar i undervisningen.
2. Jeg opplever ikke at dette er gammeldags, men jeg er enig i at vi begrenser friheten noe. Det tror jeg er viktig fordi skolen er overmoden for en reform. Fullstendig frihet og kun et politisk håp om endring nytter ikke. Her må vi legge føringer, føringer som selvsagt kan justeres og endres etterhvert.
Detaljene i dette vil den enkelte skole finne ut av. Vi åpner nå også for å ta inn høyskoleutdannede til å løse en del av de oppgavene som ikke er pedagogisk rettet, feks merkantilt. Dette kan gi spennende og ganske forskjellige løsninger.
Legg inn en kommentar