7. aug. 2013

Til deg som vurderer de kristne småpartiene


"Vi vil få 20 % av stemmene." "Nå er det 70.000 som støtter oss." Optimismen hos de ulike minipartiene er det intet å si på. Ved årets valg har Kristelig Folkeparti fått flere konkurrenter som profilerer som seg et mer konservativt alternativ til KrF. Konkurransen vil i beste fall skjerpe oss og det er jo bra. Det triste er at velgere som i det store og hele støtter KrFs politikk, risikerer å være med på å få færre talspersoner for sine saker på Stortinget. 
Astrid Aarhus Byrknes og Knut Arild Hareide, KrFs to fremste kandidater i Hordaland. 



KrF kan vippe flertallet for en ny regjering. Det har en enorm betydning hvorvidt vi er over eller under sperregrensen og det kan være noen hundre stemmer i enkelte fylker som avgjør om det siste mandatet går til KrF eller til et av de rødgrønne partiene. La oss tenke oss at verdibevisste velgere gir de kristne småpartiene rekordhøye 0.3 % i samlet oppslutning. Det ville vært veldig imponerende, men fullstendig meningsløst da det ikke betyr en eneste Stortingsrepresentant. Er det virkelig det vi skal oppnå ved årets valg?


Hva kan man oppnå i år? Vi kan få en ny regjering. KrF har lovet velgerne at vi skal sikre det. Vi kan også få en helt ny familiepolitikk. KrF er eneste troverdige familieparti med realistisk mulighet til plasser på Stortinget. Vi kan videre sikre kristne frivillige organisasjoners plass i rusbehandlingen. KrF er eneste parti på Stortinget som kontinuerlig tar kampen. Listen er selvfølgelig mye lenger. Poenget er at vi nå kan utrette noe. Vi kan forandre litt av Norge. Om vi vil.


I 2005 mistet tidligere partileder i KrF, Valgerd Svarstad Haugland stortingsplassen sin. At hun både var profilert som kulturminister og kontantstøttens mor var ikke nok for å få et mandat fra Akershus. Nå er valgordningen selvsagt noe mer kompleks, men la oss se på noen tall. KrF fikk ved det valget 11.212 stemmer og mistet mandatet. Senterpartiet fikk 11.328 stemmer og utjevningsmandat. Altså en forskjell i stemmer på 116. Et av de såkalte kristne partiene fikk da 242 stemmer i samme fylke. Jeg tviler på at disse 242 ønsket å vippe ut Valgerd til fordel for Åslaug Haga som ga rødgrønn regjering.



Det påstås at de kristne minipartiene vil få stor oppslutning. Jeg kjenner ikke resultatet på forhånd, men vi kjenner resultatet fra andre valg. Aldri har man vært i nærheten av et mandat. Og ut i fra dagens meningsmålinger bare en måned før valget er man mange mil i fra. Når vi nå står overfor muligheten til å få en ny regjering og en ny politikk, er det da vi skal bruke våre stemmer til protestmarkeringer og sabotasje? Eller skal vi i fellesskap sikre at vi får flest mulig Stortingsrepresentanter som ivrer for retten til liv, familien, KRL faget og en ansvarlig ruspolitikk. Du har valget.
Filip Rygg Kommunikasjonssjef Skaperkraft

9 kommentarer:

Andreas Nikolai Solvang sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Vetle sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Vetle sa...

Jeg er dypt skuffet over KrF sin iver etter å sitte i Regjering med FrP. Gjennom dette gir KrF legitimitet til en politikk og holdninger FrP fremmer som jeg mener går på tvers av sentrale KrF-verdier. Jeg vakler voldsomt i år. Jeg vet ikke om jeg tror på KrF lenger heller. . .

Asgeir Sørhus sa...

Eg må seia at det som er skreve i det 3. avsnittet her er, eller grenser til manipulasjon, når ein bruker det til å få folk til å la vera å stemma på dei små partiene. Kva med alle dei som før stemte på KrF og som bytte over til FrP, Høgre eller dei andre store partiene? Dei var jo langt fleire, etter det meiningsmålingane antyda.

Eg meiner at ein ikkje kan bruka slikt for å fiska stemmer, men visa fram politikken partiet står for. Ikkje berre populære saker, men heile politikken, slik at folket kan ta stilling til dette på eigen hand.

Eg er framleis usikker på kven sitt parti stemma mi går til, men eg må seia at eg liker ikkje slik argumentasjon. Ellers meiner eg at det er bra visst KrF kan gå i regjering i lag med H og FrP fordi dei trenger å bli holdt i øyrene av eit parti med KrF sine prinsipper.

Filip Rygg sa...

Vetle: Det er som du egentlig peker på, store ulikheter mellom Frp og KrF. Det er det også mellom KrF og andre partier, men på noen områder står Frp ganske alene. KrF kommer ikke til å samarbeide med Frp alene. Hvis man blir enige om et samarbeid så er det minst et til parti i et slikt samarbeid. KrF kan selvsagt leve med at vårt valgprogram ikke blir fasiten så lenge vi ikke har 50 % av stemmene, men vi kan aldri leve med at vi bidrar i en regjering som svikter de fattigste, de vanskeligliste og miljøet. Og det er jo på disse områdene dagens regjering svikter. Gir velgerne KrF nok oppslutning kan vi få en ny politikk. Uten gjennomslag for en ny politikk vil KrF selvsagt holde seg utenfor regjeringen.

Filip Rygg sa...

Asgeir: Jeg er helt enig i at det er politikken vi skal vise frem og at det er den som må være det avgjørende. Av over tusen blogginnlegg på denne bloggen, handler noen ytterst få om strategi, tall og historiske realiteter.

Blogginnlegget her er ikke ment til manipulasjon, men til å bevisstgjøre den som ønsker KrFs politikk, samtidig som man vurdere å gi stemmen til et parti som ikke vil få nok oppslutning til å komme inn.

Jeg håper mange trekker samme konklusjon som en kamerat av meg: I år trenger vi et skifte, og da vil jeg bruke stemmen der jeg får best valuta. Ikke som kaste den vekk i prostest, men bidra til et verdimessig skifte.

Björn sa...

Hei!

Dette heller veldig mye mot å være skremselpropaganda. Sannheten er den at KrF mistet mer enn 150 000 velgere (over halvparten) mellom 2001 og 2009. Hvis De Kristne får kun de stemmene, uten å "stjele" en eneste stemme fra KrF, så vil det fortsatt være like store muligheter til å få en borgelig regjering.

Som Asgeir sier så gikk mange av deres stemmer til H, og ikke minst til Frp. Vil KrF heller at Frp får disse stemmene enn at De Kristne får de?

Filip skrev: "Når vi nå står overfor muligheten til å få en ny regjering og en ny politikk, er det da vi skal bruke våre stemmer til protestmarkeringer og sabotasje? Eller skal vi i fellesskap sikre at vi får flest mulig Stortingsrepresentanter som ivrer for retten til liv, familien, KRL faget og en ansvarlig ruspolitikk. Du har valget."

Virker som at du er redd. Redd for å miste makt, kanskje?

Minst like sant er det å si, fra De Kristne eller KS: "Når vi nå står overfor muligheten til å få en ny regjering og en ny politikk, er det da vi skal bruke våre stemmer til partier som snur kappen etter vinden, og som totalt mislyktes i forrige regjeringsperiode (ja, det er KrF, se stemmetapet nevnt tidligere)? Eller skal vi i fellesskap sikre at vi får flest mulig Stortingsrepresentanter som ivrer for retten til liv, familien, KRL faget og en ansvarlig ruspolitikk. Du har valget."

Fred

Filip Rygg sa...

Bjørn: Du spør om jeg er redd for å miste makt. Nå er vel stillingen motsatt. KrF søker makt, noe vi ikke har i dag. Etter åtte år i opposisjon står vi nå med sjanse for å kunne spille en sentral rolle i en ny regjering. Det er den reisen/forandring jeg inviterer til å være med på. Skal vi få til viktige endringer vil vi trenge samling, ikke splittelse.

Det hevdes videre at vi snur kappen etter vinden. Det er slik jeg opplever det "ondsinnet sladder". Jeg vil gjerne oppfordre til å komme med eksempler.

Som vara til Stortinget har jeg gang på gang deltatt i debatter hvor KrF har stått alene, vi har aldri gitt oss og tvert i mot tar vi kampen igjen og igjen. Feks grunnlovsfesting av retten til liv. Det er har blitt en "saying" at KrF er veike og utydelige. Jeg er uenig i det som en generell analyse, men jeg vil likevel selvsagt være enig i at vi kan bli bedre.

Alt godt,
Filip

Björn sa...

Hei igjen, og takk for svar!

Om makt: Vel, hvis dere ville ha kommet under sperregrensen så ville dere ha mistet makt i forhold til forrige stortingsperiode, ikke sant? Og det er jo det du uttrykker i din OP, at vi risikerte at KrF kom under sperregrensen, eller hvert fall at dere kunne miste et stort antall mandater. Det er det jeg kommenterer med at du/KrF er redd for å miste makt.

Som en sann politiker ser jeg at du unngår mitt hovedpoeng og skifter gjerne tema for å slippe å ta den diskusjonen. Men det er forståelig, du er politiker og den "genen" er heller altfor vanlig.

Jeg vil dog ikke unnlate å kommentere det du skriver. Det er sant at det er noe overdrivent å si at KrF snur kappa etter vinden, men det var ment som et hypotetisk utsagn fra De Kristne og KS, som et svar på det du selv skrev. Og jeg mener at det du skrev er minst like overdrevent og "ondsinnet", så da går det vel opp i opp? (Regner med at du ikke er enig, for en politiker ser heller sjelden sine egne feiltrinn...)

For å holde oss til digresjonen og for at det ikke skal bli noen misforståelse: Personlig syns jeg KrF har gjort mye bra og har gode meninger om mange ting. Utenom deres økonomipolitikk så er det egentlig bare én ting jeg misliker. Dere satt i regjering, med statsministerposten(!), i mange år, som du sikkert husker. Mange mener at dere gjorde en for svak innsats da, ikke minst når det gjelder abortsaken. Dere hadde store muligheter som dere ikke brukte. Visst, det var vanskelig, men det er jo ikke akkurat enklere nå, eller før gårsdagen. Dere brukte ikke den tid dere ble tildelt (en tid som sannsynligvis aldri kommer igjen) godt nok. Derfor mistet dere 150 000 stemmer mellom 2001 og 2009.

Fred