Heia Knut Arild!

Blir det en ny flertallsregjering? Får vi Arne Hjeltnes som matminister? Hvem vinner slaget om Lofoten? Kan asylbarna puste lettet ut? 

Jeg sov dårlig i natt, ikke fordi jeg er redd for valget Knut Arild Hareide og resten av KrFs ledelse skal ta, men fordi jeg er så ekstremt spent. Det er ikke bare journalister som synes regjeringssonderingene har vært spennende. Hva slags regjering vi nå får er viktig for landet vårt. Etter en litt mindre spennende valgkamp, har ukene etter valget vært ekstremt spennende. I følge NTB vil vi ca kl 20:00 i kveld få vite hva som skjer.

For KrF er ikke dette et enkelt valg. Aller mest pga de politiske konsekvensene. Men vi vil også oppleve å få mye bråk uansett hva partiledelsen velger. Det handler ikke om et splittet parti, tvert i mot er KrF mer samlet nå enn det jeg noensinne kan huske(jeg har vært med siden 97). Bråket i kjølvannet av kveldens melding vil komme fra alle, fra kommentatorer, dagens rødgrønne regjering og fra noen få, men svært taleføre partimedlemmer. 

For to uker siden kunne vi lese at 24 "KrF-topper" advarte mot å gå i regjering med Frp. I disse dager er vi alle "KrF-topper", men kun 24 mot 32.000 KrF-medlemmer er svært få. Ikke det at ikke det finnes flere som er skeptiske til et eventuelt firepartiprosjekt, men at kun 24 roper ut i et parti med lang tradisjon for meningsbrytning, det er overraskende lite. Egentlig burde media laget et oppslag om nettopp det: SJOKKERENDE FÅ REAKSJONER PÅ MULIG SAMARBEID. Men det skjer ikke. Får vi to "KrF-topper" som er misfornøyde i kveld, ja da blir det oppslaget i morgen. 

Vi kommer helt sikkert til å få noen utmeldinger etter kveldens konklusjon, det vil alltid være noen misfornøyde. Men jeg er sikker på at vi vil få like mange innmeldinger. Det er fordi at de aller fleste synes det både er tillitvekkende og appellerende at KrF velger politikk fremfor både posisjoner og eventuelle fristelser til sologang i Stortinget. Jeg støtter en mulig opposisjonstilværelse fullt ut, dersom forhandlingene viser at KrF ikke har fått nødvendige gjennomslag. Jeg vil også helhjertet støtte en ny flertallsregjering dersom det er mye gulfarge og ikke bare blåfarge i Nydalen-erklæringen. 

Når du leser enkelte oppslag i VG eller Aftenposten høres det hele veldig enkelt ut. "Får KrF tre-fire saker så er alt i boks". Men det er denne berømte helheten som må være på plass. Å gå inn i regjering handler ikke bare om symbolsaker, eller bare budsjett eller bare god kjemi. Det handler om summen av dette. Selvsagt må alle partier få gjennomslag for noen viktig symbolsaker, selvsagt må alle prege budsjettet og selvsagt må det ligge et godt samarbeidsklima i bunn. 

Å gå i regjering betyr at man får påvirke de daglige beslutningene, ikke bare det man ble enige om i Nydalen. Erfaring fra tidligere regjeringer og fra byråd som jeg selv sitter i, viser at det er langt flere beslutninger som tas i det daglige enn det du kommer på og kjenner til i forhandlingene før en periode. Men selv om du i regjering får påvirke det som skjer dag til dag, vil du også fort kunne bli gissel for det samme. Styrkeforholdet er derfor avgjørende. Videre kan man også forklare hvorfor et liv på Stortinget kan være interessant. Du kan samarbeide i sak til sak og du står friere til å stemme prinsipielt. Vanskelig avveining. 

Knut Arild Hareide har enorm tillit i KrF. Han har et samlet parti bak seg og han vil uavhengig konklusjon ha svært stor støtte. Valget i dag er ikke først og fremst vanskelig pga alle synspunktene som vil komme. Valget i kveld handler (heldigvis) om noe langt større. Det handler om KrFs rolle i norsk politikk og ikke minst om hvordan fremtiden skal se ut. Det er tung bør på Hareides rygg, men takk og lov for at det nettopp er Hareide som bærer denne byrden.