Dagløsning eller tunnel i sentrum? Stopp i Nyhavn eller raskere ut mot Åsane? Endestopp i Nyborg eller i Vågsbotn? Batteri eller master? Spørsmålene i valget av bybanetrase mot Åsane er mange. Debatten har rast i et år. Snart går vi mot en konklusjon, er får du mine fire viktigste tanker før vi fremlegger byrådets innstilling:
1. Ny trase må gi bergenserne et bedre kollektivtilbud
Bybanen skal ikke bare gå mellom A og B. Den skal betjene store områder og den skal ha tilgjengelige stoppesteder, slik at bybanen blir et naturlig valg for de som bor langs traseen. Det blir krevende å lande antall stopp. Sammenlignet med traseen mellom sentrum og Nesttun, vil vi få færre stopp til Åsane. Hvert stopp betyr 60 sekunder ekstra reisetid, dette må veies mot folks tilgjengelighet. Mye mer enn 600 meter er ikke akseptabel gangavstand for mange.
2. Traseen må være gjennomførbar, uten stopp i byggingen
Det vil alltid være fristende å legge inn nye elementer, nye forslag og gjerne andre tema, når et så stort prosjekt som bybanen skal vedtas. Suksessen sørover har vært mange, en av de er den kontinuerlige byggingen. Får man bindinger som forsinker arbeidet med bybanen mot Åsane, vil dette også svekke fremtidige traseer. Så fort bybanen åpner i Åsane, skal spaden i jorden for å komme oss vestover. Det betyr også at vi i størst mulig grad må minimere risikoen. Det som vedtas må være realistisk, vel fundert og innenfor rimelige kostnadsrammer. Legger man på ekstra kostnader, betyr det økte bompenger. Staten vil uansett ikke ta mer enn 50 % av kostnadene.
3. Valg av trase må også utløse byutvikling
Det er lett å glemme 90 % av traseen, når nesten all debatt handler om Bryggen. Men bybanen er ikke først og fremst et prosjekt som tar deg fra A til B. Det er alltid innimellom. Sørover har vi fått en fantastisk byutvikling, det må vi også klare nordover. Spesielt gjelder dette i Åsane, men også i deler av Sandviken og Eidsvåg. I sentrum handler det om liv. Du kan ikke bygge så mye nytt der, men du kan tilføre aktivitet og attraktivitet.
4. Endelig løsning bør ha et størst mulig politisk flertall
For å få flertall må man ha 34 stemmer i bystyret. I verste fall får man si seg fornøyd med det. Men arbeidet med bybanen vil gå over mange år, først i 2020 vil vi kunne få en åpning(forutsatt at vedtaket ikke har mange bindinger). Frem til 2020 trenger vi et stabilt flertall som sikrer gjennomføring av dette viktige prosjektet. Dessuten vil et bredt flertall også gi mer legitimitet, og mindre rom for omkamper. Jeg vil derfor be partiene om å ikke bare låse seg til sine primærstandpunkt, men også sikre seg handlingsrom til å forhandle. I beste fall kan vi kanskje nå 60 av 67 stemmer. Jeg håper på det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
La oss for all del ikke gi slipp på denne unike muligheten til å få frem den synergien som vil skapes ved at Bryggen og Bybanen utfyller hverandre. Bryggen er ikke bare en ansamling av gamle, flotte og verneverdige bygninger, det er også et pulserende miljø med et yrende folkeliv; en skjønn forening av handlende, handelsmenn, handverkere, turister, museumsbesøkende, hotell- og restaurantgjester, båtfolk osv. osv. Det alle har til felles er at på ett eller annet tidspunkt skal de til eller fra Bryggen, og hva er da bedre enn at de gjør det på en stillegående og ikke-forurensende måte med Bybanen, istedenfor med egen bil, taxi eller buss slik som mange gjør i dag. (Jada, jeg vet at det er mange som går og sykler også, og at ikke alle skal samme vei som Bybanen – men den oppvakte leser skjønner forhåpentligvis poenget mitt…..)
Miljø og kultur handler også om det visuelle, og her er det like mange meninger som det fins folk. Smak og behag. Etter min mening vil Bybanens visuelle utrykk blende godt inn i det visuelle miljøet på Bryggen, og uansett om mange kanskje vil reagere litt negativt på det i starten så er dette typisk en slik ting som ‘går seg til’, og etter et år eller to har alle glemt at det en gang var et tema. Bergen har lang tradisjon for trikk over Bryggen, hvorfor ikke å gjenskape litt av den kulturen og det trafikkmiljøet, om enn i ny drakt!
Prøv å få dette inn i hodet:
Byen trenger ikke denne bybanen. Det går helt fint med busser, bare de slipper å stå i kø. Det er sogar mye bedre fordi bussen kan ta deg helt hjem.
På sikt trengs kanskje noen raske toglinjer, men da må de bygges etter sikkerhetsstandard for tog, og ikke etter 100 år gamle sikkerhetsstandarder for trikk. Dette er en tilsnikelse for å prøve å holde kostnadene nede.
Man kan ikke ha et usikret tog gjennom gatene i 2013. Biler har helt andre bremser i dag enn de hadde for 100 år siden. For tog og trikk er det liten forbedring. Dette har allerede kostet liv, flere vil det bli.
Jeg er enig i premissene dine.
Nå skulle jeg kommentere trasé valg i Åsane siden jeg blandet meg i diskusjonen på Twitter, men har endt opp med å argumentere for hele mitt trasévalg. Jeg klarte ikke å få det postet her, da det ble tolket som en for lang html-kode (og det gikk heller ikke å splitte posten opp i tegn under den foreskrevne grensen), så jeg postet det på min egen blogg: http://per-arne.no/blogg/2013/bybane-til-asane/
Åsane finner du nederst (det viktigste sist?).
Kommenter gjerne posten her om du ønsker, og gi en lyd hvis problemet er løsbart, så limer jeg svaret inn her.
Gunnar: Gode poenger :)
Jan Åge: Med tanke på den suksessen banen har vært mot sør, følger jeg ikke helt ditt resonnement. Busser gir på ingen måte samme kapasitet eller forutsigbarhet. Dessuten er valget alt tatt, nå diskutere vi ikke konseptet, men forlengelsen.
Per Arne: Du har mange gode tanker på bloggen. Jeg er nok noe mer i tvil i Åsane enn det du er :)
Legg inn en kommentar