Europarådet anslår at 60 rombarn er under barnevernets omsorg, og at like mange står i fare for å bli fjernet fra familien. - Dette er dramatiske tall. Det sier mye om levevilkårene for romfolket og de forholdene barn lever under. Norske myndigheter bør studere rapporten nøye, og se hva de kan og bør gjøre, sier Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland, til Dagbladet.
Jeg er selvsagt enig i at norske myndigheter bør lese rapporten nøye, men at dette skulle være kritikkverdig, det har jeg vanskelig for å se. Tvert i mot burde flere vært under barnevernets omsorg. Statsadvokat Rudolf Christoffersen har blant annet vist til en historie hvor en romjente ble arrestert 30 ganger, uten at barnevernet grep inn. Hver eneste gang hun ble arrestert, ble hun like etterpå overlatt til overgriperne. De fant henne til slutt sovende på et offentlig toalett i Bergen. 30 ganger!
På litauisk TV har det flere ganger blitt sendt innslag hvor man forteller "skrekk-historier" fra Norge og norsk barnevern. Jeg har snakket med litauere om dette, de sier også at de er redde. Han jeg kjenner best har latt kona og barna være igjen i Litauen mens han arbeider i Norge. De vil ikke ta sjansen. Jeg sier til ham (vennlig og med gode tone) at han er helt sprø. Men han kan fortelle meg historier som absolutt høres sprø ut, de også.
Trolig handler dette om manglende informasjon og dårlig kommunikasjon. Kanskje burde barnevernet gjort en innsats med å lage flere brosjyrer på flere språk. For det som slår meg er at hver eneste gang jeg dukker dypt ned i en såkalt håpløs og helt forferdelig barnevernssak, så ender jeg alltid opp med samme konklusjon: Takk Gud for at barnevernet grep inn.
Som tidligere folkevalgt har jeg ofte blitt kontaktet av desperate foreldre, besteforeldre og andre pårørende. De har opplevd den grusomme dramatikken når barnet hentes av barnevernet og plasseres i et annet hjem. Jeg har grått med dem. En måtte jeg kjøre til legevakten på grunn av selvmordsfare. Ofte har jeg tenkt at foreldrene også trenger hjelp i disse situasjonene.
Likevel er ikke jeg blant dem som mener at barnevernets ansvar må innskrenkes. Det er klart at de gjør feil, noen ganger alvorlige feil. Samtidig er det med dagens lovverk svært vanskelig å ta noen ut av hjemmet, du skal prøve svært mange andre hjelpetiltak først. Antakelig blir mange barn ødelagt mens barnevernet prøver ut hjelpetiltak, de skulle heller vært tatt ut av hjemmet.
Når Thorbjørn Jagland og andre kritiserer barnevernet blir jeg både forundret og litt irritert. Hva vet han om kvaliteten i norsk barnevern. At mange barn får hjelp er ikke negativt. Det betyr at mange barn får en ny start.
Vi bør heie på de ansatte i barnevernet. De har en ufattelig tøff jobb. Mange orker bare noen få år. I dragkampen mellom foreldre, offentlige tiltak, et krevende lovverk og barnas skjebne, er det mange som sliter seg ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar