Vi bør heie på mer fleksibilitet og gjerne kveldsåpne barnehager, men med nattåpne barnehager har vi glemt hvem som har ansvaret for barna.
I Oslo vil de fleste partiene ha nattåpne barnehager, og etter valget vil det trolig komme flere forslag om etablering. Enkelte steder i Norge er det allerede prøvd ut. Mange arbeider skift og som aleneforsørger med nattarbeid kan dagens åpningstider være ganske håpløse. Siden jeg ønsker mer fleksibilitet og størst mulig valgfrihet for foreldrene, høres nattåpne barnehager ut som en god ide. Men la oss først telle timer.
1-3 åringer skal i følge fagfolk legges mellom 18:30 og 19:00. Det betyr at dersom vi har en nattåpen barnehage så må de leveres senest 18:00, kanskje også før hvis man skal ha god nok tid til kveldsmat og stell. Men vi kan ta utgangspunkt i kl 18. Tidlig morgen når foreldren(e) er ferdig på jobb må de hjem og sove, det betyr at toåringen ikke kan bli med hjem etter jobb. Mange skift er ferdig rundt kl 7, så hvis vi ser for oss søvn fra kl 7:30 til kl 13:30(kun 6 timer søvn) og deretter henting, så vil klokken være ca 14:00 når poden skal hjem.
Altså skal barn med en slik løsning være i barnehagen i 20 timer. Det er veldig vanskelig å si noe annet enn at barn går fra å være et ansvar foreldrene har tatt på seg, til å bli noe staten tar ansvar for. Hvis dagene og nettene skal brukes i barnehagen, blir foreldrene mer som en støttekontakt å regne når de får noen timer utenfor barnehagen på ettermiddagen.
Noen vil kanskje si at våken tid sammen med foreldrene vil bli tilnærmet likt for barna. Det kan nok diskuteres. Men skal vi bare telle våken tid? Hva med tryggheten foreldrene kan og skal gi til sine barn når de skal sove, på natten og når de våkner? Er barna bare noe vi plasserer vekk slik vi kan gjøre med dyr, biler og andre gjenstander? Hvem skal være de viktigste voksenpersonene i livet til våre barn? Vikarene skal bytte på å legge minsten?
Tidligere har det vært foreslått en makstid på ca 9 timer, noen private barnehager med fleksible åpningstider har innført makstid. Man kunne sagt at det skulle vært tilfellet for døgnåpne barnehager også, men mener vi at det er forsvarlig å kreve at foreldre som jobber natt, så skal hente barnet sitt tidlig morgenen etter?
Men hva skal aleneforsørgere gjøre da? Jeg stusser litt på den vinklingen. Hvorfor skal alltid barns hverdag tilpasses våre behov Vi har selv valgt å få barn, det får konsekvenser for når og hvor mye du kan jobbe. For noen betyr det at man ikke kan jobbe natt.
Når barnehagepolitikken skal utformes er fleksibiltet et nøkkelord. Alle jobber ikke fra 8-15:30, men selv om noen arbeider om nettene, er det ikke en offentlig oppgave å ta over all omsorg for våre barn. Det er ditt og mitt ansvar.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar