Forskuttering = Gave ?

Næringslivsmannen og bergenseren, Trond Mohn har i en årrekke bidratt til å realisere en rekke flotte idretts- og forskningsanlegg. I disse dager får han mye fokus for sin "gave" til Kunsthøyskolen, et prosjekt som den rød-grønne regjeringen gang på gang har nedprioritert. Men er det egentlig en gave vi snakker om?

Trond Mohn(bildet) vil forskuttere 300 millioner kroner til nytt høyskolebygg i Bergen. Forskuttering er et velbrukt begrep i politikkens verden. Kommuner og fylkeskommuner har i alle år være med og akseptert forskuttering.

Vanligvis fungerer det slik: En kommune eller noen fra næringslivet ønsker å realisere et veiprosjekt raskere enn det fylkeskommunen eller evt kommunen har tenkt til. Da kan man si at vi betaler for prosjektet nå, mot at vi får igjen pengene om noen år. Det kan minne om en låneordning, bare at man ikke får renteinntekter. Fordelen er at man får prosjektet raskere realisert.

Men forskuttering er ikke særlig demokratisk. Først og fremst fordi man binder opp midler i lang tid. Enkelte kommuner har sine budsjetter bundet opp ti år frem pga svært mange forskutteringer. Det fører også til at prosjekter som skulle kommet til neste år blir utsatt pga at noen med penger kan snike i køen.

Jeg ble riktignok svært glad da jeg hørte at Trond Mohn ville forskuttere 300 millioner for å få realisert et nytt høyskolebygg i Bergen, for det er på høy tid at vi nå får det. Men det spørs om jeg hadde vært like glad hvis jeg var lokalpolitiker i Tromsø og lenge hadde ventet på et bygg.

Forskuttering er ingen gave. Det er bare en finansiell ordning som gjør at den som egentlig skal betale får noen års utsettelse. Forskuttering blir således en måte å snike i køen på og er derfor udemokratisk.