Prioriteringer

Alt er mulig, man må bare prioritere. 10 millioner barn under fem år dør årlig av årsaker som kunne vært behandlet både enkelt og billig, sier organisasjonen Leger uten grenser. Er det pengene som stopper oss fra å redde disse barna? Neppe. Som i mange andre saker, handler dette om evne og ikke minst vilje til å prioritere. Det er noe som er viktigere enn andre ting.

Noen tror at politikk er å gjøre til alt samtidig, prioritere alt og aldri foreslå budsjettkutt. Litt mer folkelig kalles dette populisme og udugelighet. Norge og verden trenger ikke slike politikere.

Debatten om OL i Tromsø er for så vidt spennende. Den handler om prioriteringer. OL i nord vil koste så mye penger at det vil gå utover andre felt. Men det oppstår likevel et stort problem. I iveren etter å få vedtatt dette rekorddyre prosjektet så tilsløres konsekvensene. Egentlig burde vi nå tatt en grundig diskusjon rundt bruken av 15 milliarder. Tenk hva vi kunne gjort fore store deler av verdens fattige for 15 milliarder!

Etter fremleggelsen av bergensbyrådets(Høyre, Frp og KrF) forslag til budsjett for 2009 har opposisjonen kommet med mye kritikk. Blant annet fordi man har redusert tilskuddene til barnehagene i Bergen. Jeg synes byrådets prioritering er veldig god. I stedet for å drive Norges aller dyreste barnehager, velger man nå å bruke mer penger på bergensskolen. Fortsatt vil vi ligge helt topp når det gjelder overføringene til barnehagesektoren, men nå vil altså også få råd til satsing på skolebarna. Det er prioriteringer Bergen virkelig trenger.