I dag lørdag 4.10.08 hadde jeg et gripende møte med en far og hans rusavhengige datter. Det var umulig å ikke bli rørt av den historien de fortalte. Kampen mot systemet, frykten for barnevernet, manglende oppfølging, lange ventelister og ønsket om et rusfritt liv. På en dag som denne kjenner jeg at mange av mine kampsaker plutselig er blitt ganske uviktige. Vi har mange mennesker rundt oss som lever i en forferdelig situasjon. Som medmennesker har vi en plikt til å gjøre noe.Det er rett og slett ikke alt som fungerer så godt som det vi vil ha det til. Vi liker å tro at Norge har et godt system som tar vare på de såkalte "svake" gruppene i Norge. Noen mener til og med at vi bruker for mye energi på rusavhengige, fattige og andre vanskeligstilte. Jeg har alltid vært overbevist, men i dag er jeg nok enda mer(om mulig) overbevist om at vi må gjøre langt mere.
- Jeg lever i en konstant frykt for at barnevernet skal ta barna mine. Jeg vil leve rusfritt, jeg vil ha et normalt liv, men jeg får ikke svar på søknadene mine, og hjelpen jeg får hos legen blir brukt mot meg i andre instanser, sa den rusavhengige jenta til meg i dag og fortsatte:
- Jeg gikk på Subutex og klarte meg fint, ble så tvunget over på Subuxone og klarer ikke å holde meg rein. Nå får jeg kun komme over på Subutex igjen hvis jeg holder meg rein. Selv om jeg søkte for over 4 måneder siden så har jeg ennå ikke fått svar. Nå frykter jeg de verste.
For oss som ikke har dette tett på seg, er det relativt vanskelig å sette seg inn i de følelser både jenta og hennes far sitter med. Etter å ha ropt etter hjelp i mange år kan man bli ganske utmattet. Og når man endelig kommer inn på ordninger som fungerer, så blir man gjerne fort kastet videre til noe nytt.
Bergen KrF arbeider i disse dager med en plan for å gi langt flere rusavhengige umiddelbar hjelp. Alt for mange står på ventelister for å få behandling, og mange opplever at private behandlingsinstitusjoner ikke blir godkjente av kommunen, dette til tross for at behandlingsinstitusjonen kan vise til gode resultater. I Bergen har vi kanskje 1000 sprøytenarkomane(antakelig er tallet høyere), tenk hvis vi kunne fremskaffet 1000 behandlingsplasser med påfølgende ettervern?Hva er viktigst? Politikk er prioriteringer. Ingen må komme til meg og si at vi ikke har penger til å hjelpe de rusavhengige. Det er ufattelig for meg at man kan snakke om å bruke 20 mrd på OL når så mange mennesker sliter.
Dagens møte med to vil sette dype spor i mitt hjerte. Jeg kjenner jeg blir litt sint på meg selv. For vi har ikke gjort nok. Vi har vært for likegyldige til de som skjer. Tiden for å handle er nå.
NB! Alle bilder er illustrasjonsfoto.
6 kommentarer:
Visst er det penger i Norge, men enten må man kutte, eller framtidige generasjoner må betale. Politikk er fordeling av KNAPPE goder, ikke rikelige. At prioriteringene dels er riv ruskande gale, er en annen sak.
det er vel litt øyet som ser.. Mange ting som kan og for så vidt bør prioriteres, men Norge er et rikt land som sett i forhold til andre land har rikelige goder.
Det viktigste er likevel ikke det, men at vi prioriterer de goder vi har til å hjelpe de som trenger det mest.
Fattigdom har tre hovedkilder:
1. Sykdom - og da gjelder det "å arbeide" sier regjeringen. De ser det imidlertid naturlig å ta sykemelding straks de selv blir syk.
2. Tidliger næringsdrivende. Levetiden for et selskap er i snitt 10 år. Da er Hydro/Orkla og alle statens selskaper også med i grunnlaget. Etter en falitt, muligens også kombinert med sykdom se pkt 1. Gjelden er normalt så stor at det har ingen hensikt å ha lønnet arbeid. Full jobb og lange dager for 5000 i måneden nekter resten av familien å være med på.
3. Rus
Jeg synes det er bra du tok opp dette Filip, og denne gruppen, men også andre vanskeligstilte grupper i samfunnet har ikke fått det bedre uavhengig av hvem som styrer landene våre, men for en som trodde på dette rødgrønne prosjektet så må jeg si meg betydelig skuffet over deres angst mot private løsninger som staten betaler til å ta i bruk for å bedre både eldre, rusmisbrukere og andres liv. Det er dypt skammelig.
Det samfunnet vi lever i dag er et forbruks og sterkt konkurransesamfunn hvor mennesker skal være så selvstendig og individuell så mulig, men det er ikke alle som klarer alle kravene som settes, dessverre.. De som har klart seg og kommet langt og høyt opp i systemet skal ha stor ære for det, men det er ikke alle som klarer det dessverre, og da føler de seg mislykket og de som ikke får hjelp føler seg som byrde og mislykket... Ikke rart selvmordstallene er høye...
Jeg er ikke stolt av mitt materielle forbruk, og har bestemt meg for å gjøre noe med det.. Du kommer med mange fine og fagre ord Filip, men det er lettere sagt enn gjort.. Det er bra hvis vi kan hjelpe så mange som mulig, men det er det dessverre ikke økonomi for i dette landet grunnet handlingsregel osv..
Kort til slutt, denne regjeringen virker og heller vil satse på OL i Tromsø på over 20 mrd kr fremfor å satse på de viktigste sakene.. Jeg begynner å miste troen på denne regjeringen, den har ødelagt mye.. Radikale endringer på så kort tid, skremmende..
Ja, det er vel bare snakk om tilgang til ressurser noe vi har, og politikere som har evne til å organisere, noe vi i mindre grad har. Så vi får vel bare leve med at narkomane dør nå og da, kjenner faktisk selv en forferdelig god og snill jente som havna på heroinen, hu er død nå, men who cares utenom de pårørende uansett, hvertfall ikke politikerne, eller kanskje dem er mere opptatt av å kompensere høye tobakkspriser med antall døde kreftpasienter, who knows...
Politikerne i Sverige ser i alle fall ut til å klare å organisere seg bra på mange områder, men de har jo også problemer når det gjelder ressurser, så det..
Have a nice day.
anonym: du har helt rett i at vi ikke organiserer ting godt nok! Men det handler også om at vi må innse at ikke alt kan prioriteres samtidig, noe er viktigst. Er det noe jeg vil jobbe med fremover så er det nettopp organisering og prioriteringer innenfor dette feltet. Bergen trenger feks et mottakssenter slik at vi kan få fanget opp de som er motiverte med en gang.
Legg inn en kommentar