
Byen kan beskrives som sjokoladebyen, dressmann-byen eller byråkratibyen. I dag fikk jeg oppleve en svært hyggelig side av byen. På vei hjem fra en hyggelig middag klarte jeg å miste lommeboken. Sammen med Tor Woldseth(gruppeleder for Frp og svært god kollega) gikk vi på jakt etter en politistasjon. Det var vanskelig og vi fikk meldt til polititet per telefon at lommeboken var mistet. Selvsagt var jeg rask med å sperre alle kort og vår gode varaordfører, Trude Drevland satte i gang et apparat slik at jeg kunne få alternativt ID for å komme hjem. Jeg som trodde jeg var smart når jeg droppet passet denne gang.
Det er ingen krise å miste lommeboken, men det er fryktelig upraktisk. Bankkort, bensinkort, førerkort, nøkkelkort mm. Når klokken hadde passert midnatt kom en taxi innom hotellet der vi bor, taxisjåføren hadde funnet lommeboken! Med en liten belønning dro han lykkelig videre og jeg enda mer lykkelig hadde fått igjen lommeboken. Du verden så deilig det var. Pengene var riktignok borte, men alle kortene var der. Herlig.

I tillegg til å være fascinert over sjokoladen som Belgia er så kjent for, er det umulig å ikke bli slått av all den byråkrati du finner her. Det er byråkrater og administrasjonsbygg over alt. Det spørs om EU er effektiv nok for Norge. Vi liker at ting skjer litt fort.
Jaja, det var nok for ikveld. Trenger litt søvn nå. God natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar