Uviktig med flertallsregjering

For enkelte kan det virke som at flertallsregjeringer er alfa og omega. Hele visjonen med det rød-grønne prosjektet var å få flertall. Hvis flertallet glipper i 2009 vil regjeringen gå av. Og da ønsker Frp å få til en flertallsregjering på borgerlig side. Men er det virkelig så viktig med flertallsregjering?

Stoltenberg sa i valgkampen i 2005 at for å unngå kaos måtte regjeringspartiene sitte med flertall. Selv deltar jeg i et flertallssamarbeid i Bergen, det kan være både effektivt og hyggelig, men i det lange løp er det svært uviktig.

Nesten uten unntak har Norge siden krigen blitt styrt av mindretallsregjeringer. Norge har på tross av at man er svært liten, utviklet seg imponerende godt. Det er ikke om en regjering har rent flertall som avgjør hvorvidt den lykkes. Det avgjørende er å ha kompetente mennesker som viker av når presset kommer. I dag har vi en regjering med flertall, men uten evne å få til noe som helst.

Dagens trontale blir slaktet av opposisjonen. Jeg er enig i kritikken. Dagens regjering (med flertall!) er handlingslammet i en tid der virkemidlene aldri har vært flere. Hver eneste dag blir vi nå påminnet om at vi trenger en ny regjering.


Sentrumsregjeringen som bestod av KrF, Venstre og Senterpartiet var en liten regjering, men samtidig en regjering som klarte å sette dagsorden. Større endringer ble gjennomført, vi fikk ideologiske debatter og valgløftene ble innfridd.

Nå har vi en stor regjering som ikke evner noe annet enn å gjøre listen over løftebrudd stadig lengre.

Jeg har sagt det før, du verden så deilig skal bli å få ny regjering.