26. nov. 2008

Finanskriseministeren


Da har jeg akkurat sett Tabloid på TV2 og jeg ble mildt sagt ganske provosert. Kristin Halvorsen og resten av regjeringen har en merkelig tiltro til meg og deg. På samme måte som de forventer at vi skal redde miljømålene med sparedusjer og bruk av buss til jobb, forventer de nå at vi skal redde økonomien med julehandelen og oppussing av bad. Når skal sittende regjering innse at de har et ansvar?


Regjeringen varsler riktignok en krisepakke. Men den kommer ikke nå, den kommer ikke før i slutten av januar/begynnelsen av februar! I mens kommer oppsigelsene på rekke og rad. Hydro sparker 450 ansatte. Skanska kvitter seg med 800. Hurtigruten med 200. Og listen er mye, mye lengre. Hvor mange titusenvis av ansatte skal miste sine jobber før regjeringen innser alvoret? Er det fortsatt Ola Nordmann som skal redde Norges økonomi med å shoppe?


Krisepakken burde kommet i går, aller senest i dag. Vi har en finanskriseminister som håper at Ola Nordmann skal redde henne. Det er rett og slett ikke godt nok. Det haster å få en ny regjering.


Les også:
Nå må jobbene sikres!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

2 kommentarer:

Henrik Akselsen sa...

Hva mener du bør gjøres da?

FR sa...

Godt spørsmål! :)

En rekke offenltige investeringer er tidligere satt på vet pga høye priser, manglende investeringsmidler og mangel på arbeidskraft. Nå mener jeg at de prosjektene som allerede er planlagt, utredet og vedtatt, kan igangsettes umiddelbart. Allerede før jul bør man fra statlig side kunne gi signal om at prosjekter for flere titalls milliarder blir igangsatt.

I tillegg må man ikke gjennomføre regjeringens planlagte skatteskjerping overfor bedriftene. Særlig de mindre familieeide bedriftene kommer svært dårlig ut med regjeringens nye opplegg.

Et annet tiltak er å se på målrettede skatte- og avgiftsreduksjoner. Her vil jeg ikke støtte Frp og Høyres tanke om generell kutt, men det finnes mer målrettede ting. Feks grep når det gjelder arbeidsgiveravgiften, momsregler mm.

Så får vi til slutt også håpe at det viktigste skjer, nemlig at renten går ned. Men det klarer ikke finanskriseministeren å gjøre så mye med.